Sommerbesetningen 2024 har ankommet, og etter litt over en uke begynner vi å finne oss til rette i vårt nye hjem her i ishavet. De første dagene var preget av tykk tåke som gjorde det vanskelig å se noe særlig av øya, men siden vi alle hadde lært at «tåke + Bjørnøya = sant» tok vi dette med godt mot. Det har siden klarnet litt opp slik at vi nå nyter utsikten til Miseryfjellet i øst. I skrivende stund har også midnattsola gjort seg til kjenne gjennom skylaget, og da har vi vel ikke så mye vi skulle klaget på.

Hverdagen her oppe er fremdeles preget av en viss unntakstilstand grunnet det pågående ombyggingsprosjektet, så de fleste av oss er bosatt på reservestasjonen. På grunn av dette arbeidet har vi ikke vært helt alene på stasjonen enda, men i forbindelse med overlappen hadde de fleste håndverkerne våre seg en pause hjemme for å frigjøre litt plass på stasjonen. Disse har nå kommet tilbake med helikopter, og vi gleder oss til å se hva de kommer til å utrette i løpet av de kommende ukene!

Det har i mange år av Bjørnøyas historie vært kjent at der har bodd en spesiell hest sammen med besetningen, nemlig Bjørnøy-Blakka. Etter hennes triste bortgang under krigen har der ikke vært flere hester her oppe på øya. Inntil nå. Nå har vi to av de.

Den ene løper fra nord til sør for å frakte ved, ovnsdeler eller bare hente en minnebrikke. Den andre kan erstatte et elektrisk isborr, spinne 50 hull i isen per time og frakte folk hjem fra fisketur oppå pulken sin. Felles for de begge er deres raske utførelse av å bli kjent her på øya, natt som dag, mørkt som lyst, med tunge som små lass. De er også altspisende, fotogene, sosiale støttespillere –  inspirert av alt liv og gress her på øya.

Med andre ord har de mange likhetstrekk med Bjørnøy-blakka, dog litt tynnere i pelsen- samt at de spørr om maten før de stjeler den fra vinduskarmen.

Vi tar av oss hatten og klapper for disse to, og deres raske meter per sekund!

Les mer om Bjørnøy-Blakka her: 

https://digitaltmuseum.no/0210113622575/bjornoy-blakka-et-sjeldent-eksempel-pa-hvordan-en-hest-etter-ca-20-ars

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/den-kjottetende-hesten-1.12073580

Du vet når du har en drøm om noe? Noe du ser for deg når du lukker øynene, og som du har lyst til å sette til liv og virkelighet?

Nå er det slik at bare det å være her på øya er en drøm som har gått i oppfyllelse, vi har det vi trenger og mer enn det. 

Når vi reiste hit i desember var det for mange av oss tungt å ta farvel med kjente og kjære.  For undertegnede var der i tillegg en ekstra sorg å overlevere gyngestolene til å bli passet på av naboen. En gyngestol er det ultimate interiør for noen med en rastløs fot eller to, og den er også ypperlig foran peisen når du skal regulere varmen foran og under foten. 

Da vi mønstret øya her en mørk dag i desember, og entret den varme lune stua med trepanel og isbjørnskinn, fylt med gode skinnstoler fra Ekornes, var der én ting blikket ikke fant. Noe som mangla under isbjørnskinnet og foran vedovnen. 

Internett ble sømfart etter tegninger og inspirasjon. 

Etter noen kvelder med innspill og samarbeid fra gode besetningsmedlemmer, kunne undertegnede se drømmen bli til virkelighet.

Stolen har vært til godt selskap for hele vinterbesetningen, så stor at det å skulle reise fra den ville blitt hjerteskjærende. 

En dag i april kom 330 på øvelse, de hadde god plass i helikoptret på vei tilbake, så der fikk drømmestolen landets tryggeste transport hjem til fastlandet.

Stasjonsbygget som står han stødig i storm og vind, regn og tørke, sol og haggel. Som har huset hjem og arbeidsplass til besetninger i tiårene som har vært, trenger nå litt renovering og ekstra vedlikehold. 

Det vil som nevnt tidligere pågå renovasjonsarbeid på stasjonen hele sommeren. I slutten av vinterbesetningen og starten av sommerbesetningen. 

Tiden med felles dusj og bad er nå over. Nå får alle i besetningen hvert sitt bad. Kjøkkenet har fått nytt gulv og nye veggplater pluss oppgradert ventilasjon og rør. Det skal også skje endringer, blant annet i den anerkjente Isbjørngangen, så stay tuned!

Hipp hurra!

Håper dere alle hadde ei fin 17 mai feiring. 

Vi nøt denne dagen i godt selskap med  flaggheising, traktor-tog, hangar-salutt, hangar-tale, lek, spill og badestamp i sideveis sludd. 

Vi har det trygt og godt i dette landet, på denne øya – takknemlig for alle som har jobba for det.

Lundefuglene kom tilbake i mai. Foto M.B

Hei flotte lesere!

Det er mye flott som skjer innenfor og utenfor stasjonsveggene. 

Den siste måneden har vi sett sjøisen bryte opp, erstattet med trekkfugler som har sin stopp på gressletter som trenger seg opp gjennom snøen som sakte varmes opp av solglimt, regn og vind. 

Vakre solnedganger er blitt erstattet med midnattsol. 

Isfiske er blitt en varmere og mer behagelig/forutsigbar aktivitet. 

Og vi har økt stasjonsfamilien, med dobbelt antall! De ser ikke så bevisst på været, men heller på renovasjon av «Hotellet» vårt. Det skal oppgraderes med nytt kjøkken, flere bad osv. Gode dyktige karer. Vi ser det som en god øvelse i sosialisering før vi mønstrer av øya om noen uker. 

Slenger ved noen bildedryss. Blir nesten misunnelig og småforelska av å se tilbake på bilder. Denne øya er bare ett stort kinderegg! Med mange vakre kontrastfylte sider, overraskelser og gode smaker.  

HeliBus’ folket fra Longyearbyen tok en svipptur innom oss for refuel og fersk melk-leveranse på sin ferd til fastlandet. Da ble de 9 kalvene på øya meget fornøyde, klare for vårslipp og sommerbeite.

Piloten sendte oss flyfoto fra en sjelden skyfri dag over øya. Tenk at her nede er vi, i vårt lange røde hus, med alt dette ville mangfoldige islandskapet rundt oss. I de siste dagene har vi observert flere ulike fugler, både alkekonge, havelle, kvinender, krykkjer, svartbak, polarmåke, og vår trofaste havhest.

Takk til Patrick Gerritsen for tilsendt foto. 

Ønsker dere alle en strålende vårdag!

Grunnet for mye sjøis i Herwighamna fikk ikke KV Bison gått i land med nye varer, men vi fikk til et kjapt besetningsbytte av driftsleder ute på Gravodden, der den ene hoppet av land og den andre hoppet på. 

Det har flere vintre hendt at lossing av varer derfor må skje andre steder på øya, og da er stranda ved Teltvika ute ved Kapp Dunér et utmerket landings-alternativ.

Det er et vakkert syn når kystvakta vasser i tørrtraktene opp rullesteinstranda for å overbringe deg ei lita åpen eske med knall rød paprika, ei anna ei med blåbær, ananas, osv. Da innser vi hvor heldige vi er, og hvor mye velvære den lukurative maten gir oss. 

Stasjonsleder Nils-Rune fikk også overbrakt en privat post hjemmefra, noe som var stas å åpne på stranda i disse omgivelsene.

Tusen takk til KV Bison for hjelpa med besetningsbytte og lossing.

Fortsatt god påske til alle flotte lesere 🙂 

Ved å overvåke sjøisen bidrar Meteorologisk institutt til å trygge de nasjonale interessene i polhavet. Vi på stasjonen sender daglig lokal ismelding til værtjenesten så lenge isen eksisterer. 

Per nå er hele øya dekket av både tett og åpen drivis. Vi nyter synet og stillheten det bringer med seg. Havhesten, krykkja, polarmåka og fjærplytten holder oss med selskap. Nå går det mot vår og vi venter i spenning på resten av fuglelivet som kommer. Tenk så heldige vi er som får lov til å bo i og oppleve denne vakre naturen!

For første gang er Bjørnøya motiv for tre nye frimerker som gis ut av Posten. Stilig!

Posten kom i går ut med ei flott pressemelding som kan leses her:

https://www.mynewsdesk.com/no/posten-bring/pressreleases/norges-isolerte-oey-paa-frimerkene-3310118