Sjøisen er tilbake

Mars har vært preget av mildvær og mesteparten av snøen har forsvunnet. De som har vært her tidligere mener at nå har vi det som kan sies å være normalt for Bjørnøya. Den nesten to uker lange perioden med plussgrader kan imidlertid ikke sies å være veldig normal. I Ny-Ålesund ble det som kjent målt 5,5 varmegrader, noe som er rekord for mars.

Ragnar sørger for å lage gode spor over elva

De siste dagene har vinden igjen snudd på nord-østlig retning og sjøisen har igjen kommet sigende sørover til Bjørnøya.

Gravodden 31.mars 2022

Pudderalarm

På Bjørnøya lærer man raskt å ikke stille høye krav til snøforhold og skiføre. En kombinasjon av lite nedbør og vind på en overflate av stein er ikke det aller mest gunstige for skigåing.

De siste ukene har det imidlertid snødd mye og fra en hverdag med skiføre som demonstrert av Kine og Kjell på første bilde, har Connie og Tore hentet fram pulken og lagt avgårde på hyttetur i puddersnø.

Kjell og Kine på toppen av verden, Kikut
Yukon, Connie og Tore på vei til Kapp Levin.

6-åring på Bjørnøya

26. januar markerer vi at Bjørnøyas mest rampete spilloppmaker og største koseklump, Yukon, har bursdag! Yukon blir hele 6 år i dag, men alderen ser ikke ut til å tynge på noen som helst slags måte. Her er det full fres dagen lang, og det aller artigste Yukon vet om er å springe – jo fortere, jo bedre! Han har også vist seg å være en god isbjørnvarsler, og det setter vi stor pris på.

Dagen feires med mange besøk ute på gårdsplassen hvor favoritten «klø-mæ-på-magen» leveres fra alle i besetninga, og kompisen Laban uler en liten bursdagssang. De tobeinte koser seg med hundemuffins, det vil si muffins pynta med hundefjes, men siden søtsaker og menneskemat ikke er bra for hundemager, så har kjøkkensjefen funnet fram noe litt mer hundevennlig, så bursdagsmiddagen i dag blir nok populær. Gratulerer med dagen, Yukon! Vi gleder oss til å gå mange og lange turer i lag med deg utover vinteren!

Dagens bursdagshund Yukon
Dagens bursdagshund Yukon
Menneskene koser seg med hundemuffins

Nyttårsbesøk

På selveste nyttårsaften hadde vi besøk av isbjørn, men det ble ikke oppdaget før 1.nyttårsdag av besetninga. Bjørnen hadde tuslet rundt på kaia og rundt på nedre del av stasjonsområdet. Sporene ble oppdaget når vi venta på besøk fra Kystvakta.

Bjørnespor i nedre del av stasjonsområdet

Isbjørnen er en god svømmer og kan underlegge mange kilometer i havet i så lenge som 24 timer i strekk. Grunnet gunstig vindretning for isdannelse nord for Bjørnøya har avstanden til iskanten lagt på rundt 40-50 kilometer de siste dagene, noe som er en svært overkommelig svømmeavstand for en isbjørn.

Nå lurer vi veldig på om hun har svømt tilbake til iskanten eller om hun har tatt seg en tur sørover på øya. Det er to år siden sist det ble observert isbjørn på Bjørnøya når isen hadde lagt seg tett opp til øya i mars måned. Det er mange år siden at bjørn har blitt observert så tidlig i vintersesongen.

Lys i polarnatta

På Bjørnøya gjemmer sola seg 7.november og kommer ikke tilbake før 4. februar. I mellomtiden er det hele 46 døgn med polarnatt hvor solbanen alltid ligger lavere enn
6° under horisonten. Mye klarvær i desember har imidlertid gitt oss mye fint lys og fått oss til å lure på: blir det egentlig helt mørkt på Bjørnøya?

Julen den er her….

De første ukene i sesongen er unnagjort, og vi er klar for julefeiring på Bjørnøya. Mellom brannøvelse, skytetrening og mange andre rutineinnføringer, har vi også fått tid til tradisjonelle juleforberedelser. Nå har vi kommet godt inn i arbeidsrutinene og julefreden senker seg over stasjonen. Så langt har vi hatt et enestående stabilt og godt desembervær, og det har blitt noen fine måneskinnsturer både på ski og på beina.

Bakedag

Juleverksted

Radiosondestasjoner. Automatisk til venstre og manuell til høyre.
Julebord
Nydelig julemat

Våpentrening.

Vinterbesetningen har inntatt Bjørnøya

Andre søndag i advent kom det ny besetning til Bjørnøya, fraktet opp fra Tromsø med kystvaktskipet KV Harstad.

Personell og mye gods ble ilandført i polarnatten.

Vi er en godt blandet gjeng som har overtatt stasjonsdriften. Halvparten førstereis, og resten med tidligere erfaring fra ishavsstasjonene. Etter et døgn, og tidenes korteste overlapp overtok vi stasjonen fra sommerbesetningen. Vi sender en stor takk til de som reiste ned, for utmerket erfaringsoverføring, og at de overdro stasjonen i strøken stand til oss.

For første gang i historien har vi nå fått en kvinnelig stasjonsleder. Stine er meteorolog, og har arbeidet tre tidligere sesonger på Bjørnøya. Hun har derfor de beste forutsetninger for å lede stasjonen frem til juni neste år.

Stine har sammen med en høytidelig nøkkeloverrekkelse fått sjefens Bjørnøyakjede rundt halsen, og holder her sin tiltredelsestale.
Både sommer- og vinterbesetningen var samlet rundt langbordet ved den tradisjonelle overlappmiddagen, med avtroppende og påtroppende stasjonsleder ved hver sin bordende.

Det har nå snart gått to uker siden vi kom oppover til Bjørnøya, og etter hektiske dager med å komme inn i nye arbeids- og sikkerhetsrutiner, har roen senket seg over stasjonen, og vi kan nyte tiden både i arbeid og fritid.

Tobiesenhuset

I Herwighamna på Bjørnøya finner man Hammerfesthuset fra 1822, den eldste fangsthytten på hele Svalbard som fortsatt står. Bak Hammerfesthuset står en del av Tobiesenhuset fra 1865. Begge husene er selvsagt kulturminner. Hammerfesthuset blir vedlikeholdt av Sysselmesteren. Bak Tobiesenhuset har tidligere besetning oppført et vedskur med vegger og tak av Eternit-plater. Veggen mellom Tobiesenhuset og vedskuret er i meget dårlig tilstand.

Hammerfesthuset i front, ca 1/3 av Tobiesenhuset og bak der igjen nyere vedskur.

Man vet ikke så mye om overvintring i Hammerfesthuset 1822. Men Sievert Tobiesen som satte opp Tobiesenhuset i 1865 førte dagbok som finnes tilgjengelig. Når man har lest den, og står i Tobiesenhuset, kan det være fint å tenke seg hvordan det var å være fangstmann på 1800-tallet

Tobiesenhuset var veldig stort sammenlignet med de fleste fangsthytter. Det gjenstår ca. 1/3 av huset. Fra Norsk polarinstitutts bildearkiv er disse bilder fra 1920-tallet hentet.

Her ser man Tobiesenhuset i opprinnelig størrelse. Det vises også tydelig at det var sammenbygget med Hammerfesthuset.

Veggen mellom Tobiesenhuset og vedskuret er helt ødelagt av råte. Veggen vil kollapse en dag hvis ikke noe blir gjort. Taket til vedskuret er montert mot denne veggen.
For å unngå at vedskuret raser sammen den dagen veggen kollapser, satte sommerbesetningen opp støtter.

Vedskur med eternitplater, sannsynligvis sprengfylte med asbest.
Synlig råte midt på vegg, men det er råte i hele veggen.
Tak til vedskur montert på mellomvegg.
Støtter til vedskurets tak. Forhåpentlig vil vedskuret stå selv om veggen kollapser.

Gruppebilde nummer 100

Det nærmer seg slutten på sommersesongen 2021 og enda et gruppebilde skal opp i Isbjørngangen. Og denne gang er det litt spesielt for det blir bilde nummer 100. Den 100.e besetningen på stasjonen siden 1959. Det var jo også folk her mange år før det, men det finnes ikke noen gruppebilder.

Bildet fikk derfor en gullramme og ble avduket under en høytidelig seremoni med champagne og godbiter.

Klart til avduking.
Gjestene ankommer
Stedlig leder holder en høytidelig tale.
Her er vi!

Bildet er også lagt ut under besetningsbilder.

Skål!