Flora

Rødsildre langs brinken

Bjørnøya ligger i den mellomarktiske tundrasonen. Sonen defineres av at middeltemperaturen ligger under + 10 grader i årets varmeste måned, og at det ikke naturlig vokser trær der.

Alle som har vært på Bjørnøya bør ha lagt merke til at der ikke vokser trær her, men det er funnet et 50-talls ulike karplanter på øya, og 150 mosearter.

Vegetasjonen på Bjørnøya varierer med berggrunnen, i den kalkrike delen av øya vokser blant annet rødsildre og svalbardvalmue, mens arter som rosenrot unngår kalkgrunn.

Områdene rundt fuglefjellene er gjødslet av fuglene og her er det mest frodig.  På toppen av noen av fjellene er det utviklet tykke lag av mose (palsmyrer) som har iskjerne som antas å være 8-10 000 år gammel. Her vokser skjørbuksurten i store mengder.

Under følger noen bilder av de plantene som er mest iøyenfallende når man går tur på Bjørnøya, de er lagt inn av besetninga på Stasjonen og er ikke kvalitetssikra av fagfolk.

Noe av informasjonen om voksesteder og antall arter på øya er hentet fra en plantesamling gitt til Stasjonen av Ola Skifte, Tromsø museum, i 1992, innsamlet i 1983.

Alle plantene på Bjørnøya er fredet.

 

Musøre

 

Salix herbacea

Er en krypende dvergbusk og nokså vanlig på Bjørnøya. Den danner tette tepper  der det ikke er for mye gjødsling fra fuglene.

Polarvier

Salix polaris

Polarvier er en av de minste vierartene i verden. Ligner på musøre, men har glatte bladkanter og lodne frøkapsler og trives i næringsrik jord.

Rynkevier

Salix reticulata

Rynkevier er en busk som i likhet med de andre to vierartene holder en lav profil. Bladene er litt større enn de to foregående artene, og den har et tydelig nervenett. Rynkevier vokser på kalkgrunn noen få steder på øya, blant annet ved Hausvatnet og ved Ellasjøen. Blomstene har honning, men hvor er biene? 

Fjellsyre

Oxyria digyna

Vokser i tette små tuer spredt rundt hele øya. Fjellsyra er regnet som en av de viktigste matplantene i arktiske områder og innholdet av C-vitamin hindrer skjørbuk.

Dvergsyre

 

Harerug

Polygonum viviparum

Vokser der det er kalkrik grunn. Planten setter vanligvis ikke frø så langt nord, den har ferdige yngleknopper sittende på stilken. De faller ned på bakken, klare til å bli nye planter.

Snøarve

Cerastium arcticum

Er 4-5 cm, vokser i små tuer i kalkrike områder og kommer med hvite blomster fra midten av juli. Snøarven har, i følge Forskning.no, hele 108 kromosomer fordelt på 12 sett kromosompar.  Hva skal den med så mange gener?

 

Ishavsstjerneblom

Stellaria humifusa

Ishavsstjerneblomen vokser i tepper eller lave tuer fulle av hvite mså blomster. blomstene kommer på en skrøpelig stilk som lett brekker, og det er slik planten formerer seg – ved at «stiklinger» spres med vind og vann og slår rot et annet sted. Den vokser primært langs strendene, men fins også litt inn på øya i områder der det er mye fugl.

Fjellsmelle

Silene acaulis

Når rødsildra begynner å visne litt utpå sommeren, overtar fjellsmella med sine store tette tuer, som etter hvert blir lyserøde av masse små velluktende blomster.  Blomstene har en tendens til å komme på sørsia av tua først, og kan brukes til å vise veien sørover hvis man vil dit.

Polarsoleie

Ranuculus sulphureus

En kjøttfull art med iøyenfallende svovelgule blomster. Vokser der det er våt og næringsrik grunn, bl.a. i fuglefjellene. Har opprett stengel og rager minst 5 cm over bakken. Polarsoleien har status som nær truet i Rødlista.

Dvergsoleie

      Ranuculus pygmaeus

Dvergsoleia har så vidt blomsten over mosen og måler kanskje 3 cm. Selve blomsten er mindre enn 0.5 cm stor, og du ser den bare hvis du likevel befinner deg på bakken.

Setersoleie Ranuculus hyperboreus

Svalbardvalmue

Papaver dahlianum

Valmuen er en karakteristisk art for Svalbard, og vokser i den løse dolomittgrusen på Bjørnøya også, gjerne på (ekstra) vindutsatte steder. Svalbardvalmuen er kjent som den blomsterplanten som går lengst mot nord, den er funnet på 83°  nord. Valmuen er fredet over alt.

Polarkarse

Cardamine pratensis ssp. augustifolia

Polarkarsen har lilla blomster med 4 kronblad, og formerer seg ved å lage nye planter av småblader som løsner fra morplanten.  Den vokser der det er vått, langs bekker og vann. Planten har frukt, den kalles skulpe, men er neppe noe bidrag til grønnthjørnet på kjølelagret vårt.

Fjellskrinneblom

Arabis alpina

Fjellskrinneblomen er ikke så vanlig på Bjørnøya, og den blir mye mindre her enn på fjellet på fastlandet. Den trives der det er vått, og man kan finne den langs elver og bekker, men bare sør på øya, f.eks. i Ymerdalen.

Gullrublom

Draba alpina

Liker seg på kalkrik grunn, og på nordsiden av fjell. Kanskje på nordsiden av øyer også? Den vokser i alle fall rundt Stasjonen.

Bergrublom

Draba norvegica

Er bitteliten, selv for Bjørnøya å være. Har hvite blomster og er en del av den litt vanskelige rublomslekta.

 

(Arktisk) Rosenrot

Rhodiola rosea ssp. arcitcum

Rhodiola rosea ssp. arcitcum

Rosenrota er en av de mest markerte plantene i området nord på øya hvor vi bor. I begynnelsen av juli kommer de første frodige tuene opp av tundraen, i slutten av juli blomstrer den og i august får den høstfarger.  Til forskjell fra mange andre planter trives den ikke der det e gjødsling fra fuglene, men vokser det der er skrinnt og næringsfattig. Også rosenrot har vært brukt både som middel mot skjørbuk og som mat.

Polarskjørbuksurt

Choclearia groendlandica

Polarskjørbuksurten regnes som den vanligste blomsterplanten på Bjørnøya. Den vokser i mengder ved fuglefjellene og fuglekoloniene rundt hele øya. Skjørbuksurt inneholder mye C-vitamin og ble, som navnet tilsier, brukt som middel mot skjørbuk, særlig i Nord-Norge og blant sjøfolk.

 

 Rødsildre

Saxifraga oppositifolia

Så snart snøen smelter på Bjørnøya gjør rødsildra seg klar til å pynte opp med sine grønne tuer og rødrosa blomster. Den vokser i mengder langs brinken nord på øya og man kan finne den blomstrende til langt ut i juli på steder der snøen smelter seint.

 

Snøsildre

Saxifraga nivalis

En annen av de totalt 9 sildreartene som er beskrevet for Bjørnøya. Blir opp mot 10 cm høy og rager over det meste av vegetasjon ellers. Har små hvite blomster som sitter tett sammen på en stilk.

 

Grannsildre

Saxifraga tenuis

Grannsildra må være snøsildras lillebror eller -søster? De to artene ligner hverandre, men grannsildra er mindre, og har ikke hårete stilk slik som snøsildra. Dessuten har den mer rødlige blomster.

Myrsildre

Saxifraga hirculus

Myrsildra har knall gule stjerneforma blomster i toppen av en lang rød stilk, og vokser i mosen sør på øya. Den er fredet overalt, ikke bare her på Bjørnøya.

 Knoppsildre

Saxifraga cernula

Også en av de «høye» blomstene her. Den har yngleknopper oppetter stilken og setter aldri frø. Den vil ha det vått for å trives, men Bjørnøya har tåke og fuktighet i massevis.

Bekkesildre

Saxifraga rivualis

Nok en av de artene som man skal se godt etter for å oppdage. Det er så vidt blomstene stikker opp over mosen. Den trives ved Ellasjøen og langs nordvestsia langs Brinken.

 Tuesildre

Saxifraga cespitosa

Små tuer som blomstrer i flere farger og som er vanlige over store deler av øya. Fargen varierer fra gulgrønn til hvit. Den vokser også oppe i fjellene til 450 m.o.h.

 

Løvetann

Taraxum cymbifolium

En velkjent art for alle som har hage, men her på Bjørnøya er den ett skjeldent syn. Den vokser noen få steder sør på øya i forsenkninger i terrenget der snøen gir beskyttelse om vinteren.  Planten vokser i nærheten av der det har vært bebyggelse tidligere, og er antakelig innført av mennesker.

Mer informasjon finner du på denne linken:  Svalbards flora