Fauna

Et utvalg av Bjørnøyas arter.

Bilder og tekst er lagt inn av besetningen og ikke kvalitetssikret av fagfolk. Link til Norsk Polarinstitutts sider om Svalbards dyreliv finnes nederst på siden.

Polarlomvi

Lengde 40-44cm, vingespenn 64-70cm. Polarlomvi hekker i stort antall på små og store hyller. I Fuglefjellet sør på Bjørnøya finner vi den største kolonien, men den hekker også i mindre antall lenger nord på øya. Polarlomvi er dekket med hvit og sort fjærdrakt. Polarlomvi er sammen med lomvi, alke, alkekonge, teist og lunde medlem av alkefamilien.

Lomvi

Lengde 38-46cm, vingespenn 61-73cm. Hekker på de samme stendene som polarlomvi, på hyller i bratt terreng ut mot havet. Utseende er meget likt Polarlomvi, men de kan skilles. Lomvi har mer eller mindre fremtredene grå striper i siden på den hvite fjærdrakten. En avart av lomvi er ringvi. Den har en smal hvit ring rundt øynene og en hvit strek som strekker seg fra øynene mot bakhodet.

Alkekonge

Lengde 19-21cm, vingespenn 34-38cm. Hekker i store antall i kolonier på Bjørnøya. Lett og skille fra de andre alkene på både størrelse og adferd. Den har en meget karakteristisk lyd i hekketiden når store flokker kommer skrattende. Koloniene er på Bjørnøya plassert i steinur hvor store antall kan observeres.

Teist

Lengde 32-38cm, vingespenn 49-58cm. En av de seks alkefuglene på Bjørnøya. Hekker i sprekker og steinur. Fjærdrakten er for det meste svart, men deler av vingene er dekket i hvite fjær. Karakteristisk for teisten er de røde beina, og innsiden på nebbet med den samme sterke rødfargen.

Lunde

Lengde 28-34cm, vingespenn 50-60cm. Lunde hekker i huler og det er flere kolonier rundt på øya. Alle koloniene ligger i brinken som vender mot havet. Lunde er kanskje den visuelt mest imponerende fuglen, med sitt store fargerike nebb og føtter i kontrast til den svarte og hvite fjærdrakten.

Havhest

Lengde 43-52cm, vingespenn 101-117cm. Finnes i stort antall på Bjørnøya. Havhesten har en noe uanselige grå fjærdrakt. Det finnes to varianter. På Bjørnøya finnes hovedsakelig en mørk grå variant, men den lysere utgaven kan også observeres. Den har tett kropp og kraftig nebb. En av de første fuglene du vil møte på din vei mot Svalbard. Nysgjerrig og tillitsfull noe som gjør den spennende. På Bjørnøya finner du den for det meste langs brinken. Her utnytter den vinden for å spare krefter når den svever frem og tilbake.

Polarmåke

Lengde 63-68cm, vingespenn 138-158cm. En av de store fuglene på Bjørnøya. Hekker i groper på flatmark eller i klipper. Finnes på hele øya, men de fleste har tilholdssted langs brinken ut mot havet. Polarmåka er som måker flest en altetende fugl. På Bjørnøya om sommeren er fisk, egg og fugleunger normal føde. Sent på våren lever polarmåken det glade liv med god tilgang på føde i form av kyllinger fra blant annet ærfugl.

Storjo

Lengde 50-58cm, vingespenn 125-140cm. Storjo er Bjørnøyas storjeger der den svever over himmelen på jakt etter føde. Hekker i godt brukte hekkegroper på gresslettene vestsiden på øya. Andre fugler står også på menyen. I Storjoens jaktterreng finner du rikelig med kadaver. På Bjørnøya først og fremst Krykkje. Fisk står selvsagt også på menyen. Storjo er lett gjenkjennelig på sin mørke profil på himmelen. Hvite vingemerker er og karakteristiske trekk. Forsvar av reiret utfører den ved å stupe ned mot inntrengeren, samtidig som den gir en dytt med føttene. Du vil ikke være i tvil når du kommer for nær.

Tyvjo

Lengde 37-44cm, vingespenn 100-115cm. Hekker spredt inne på øya. Reiret er en liten fordypning på flatmark. Tyvjo er lett å observere der den står på et høyt utsiktspunkt og speider. Spisse vinger gjør den karakteristisk i luften.

Ærfugl

Lengde 60-70cm, vingespenn 95-105cm. Hekker flere steder på øya, også rundt og under bygninger på den meteorologiske stasjonen. Legger egg i fordypning i bakken som den forer ved å plukke dun. Hunnen har spraglete fjærdrakt, som kamuflerer godt i hekkesesongen. Det er ikke uvanlig å skremme opp hekkende fugl da reirplassen er vanskelig å se. Sent i sesongen skal det også mye til før fuglen forlater redet. Hannen er hovedsakelig svart og hvit, men har grønn nakke og lys rødbrun brystkasse.

Smålom

Lengde 55-67 cm, vingespenn fra 91 til 110 cm gjør den til den minste av fire lomarter. Hekker ofte ved små innsjøer hvor reiret plasseres nær vannkanten. Føden hentes havet eller i større sjøer. Fjærdrakten er hovedsakelig grå, men lysegrå hode og kinn er karakteristiske trekk. På nært hold kommer også den rødebrune strupen og hvitstripete nakken til syne.

Islom

Lengde 73-88cm, vingespenn 118-142cm. Hekker regelmessig på Bjørnøya. Laksvatnet og Lomvatnet er sommerstid underlagt ferdselsforbud pga. hekking. Fjærdrakten består av helsvart hode med lyst bryst. Ryggen er svart med hvite flekker. Hvitstripete felt på nakken.

Rødnebbterne

Lengde 33-39cm, vingespenn 66-77 cm. Lys fjærdrakt med sort hette. Nebb og bein har kraftig oransjerød farge. Hekker spredt langs kysten på Bjørnøya. Rødnebbternen forsvarer reir med nebb og klør, og kan bli svært nærflygende i hekkeperioden.

Steinvender

Lengde 21-24cm, vingespenn 43-49cm. Hvit og sort buk med rødbrun spraglet rygg. Beina har en gulgrå farge. Den leter etter føde i fjæra ved å lette på steiner og tang. Reiret plasseres i en fordypning på bakken.

Fjellrev

Fjellreven veier fra 2,5 til 5 kg og er mindre enn rødreven. På Bjørnøya var det en lengre periode ingen rev, men nå finnes et ukjent antall ynglende par. Hiene plasseres i nærheten av fuglekoloniene hvor tilgangen på mat er god. Reven kan være svært nysgjerrig og tillitsfull. Vinterstid er tilgangen på mat betydelig dårligere, dette begrenser sannsynligvis bestanden på øya.

Link til Svalbards fauna fra Norsk polarinstitutt med oversikt og korrekt informasjon.