Flere og flere tettsteder nord for polarsirkelen begynner nå å få sola tilbake. For det bittelille tettstedet her oppe på Bjørnøya gjenstår det ennå noen dager. Men vi merker godt dag for dag at det lysner. Det betyr at aktivitetene bærer mer preg av å skje utendørs. Til nå har vi hatt quiz hver fredag som en felles aktivitet i mørketiden. Alle på stasjonen skal være quiz-master, og etter 9 runder erklæres det en vinner av en gjev pose seigmenn. Seigmennene skal selvfølgelig legges fram slik at øvrige besetningsmedlemmer får en smakebit av premien.

Vi har snart gått 3 uker uten etterforsyninger, og vi må nok vente litt til. Det er litt dårlig tilgang på ferske grønnsaker her oppe i arktis, men med en allerede god beholdning av konservert mat og dyktige kokker lider vi ingen nød. Når vi først får etterforsyninger er det interessant hvor mye matglede man får ut av de mest tilgjengelige ferskvarene man kan få fatt i på fastlandet. Etter forrige etterforsyning ble det taco med masse deilig tilbehør.

Vi har fått proviant og post til øya! Påfyll av ferskvarer er alltid godt nytt for besetningen, og litt post er heller aldri feil. Proviantet tas i land ved betongkaia i Nordhamna, hvor vi så laster den på traktor og kjører den opp til stasjonsområdet.

Når provianteringen var ferdig åpnet det seg mulighet for at kystvakt-besetningen kunne skrive seg inn i den gjeve nakenbadeforeningen på Bjørnøya. Dagens sjøtemperatur var 0.1°C. Kanskje ikke badetemperaturen man normalt ville vært en forkjemper for, men for å bli medlem i foreningen kreves det sin pris. Alle nye medlemmer får diplom for å dokumentere opplevelsen.

Som en ekstra sikkerhetskontrollør under badingen stilte Brillebjørn som ressurs. Brillebjørn har normalt kjendisstatus fra NRK-serien «Brillebjørn». Men akkurat nå er han på Bjørnøya for å nyte tilværelsen som besetningesmedlem på ishavsstasjonen

Vi ble ikke helt alene på nyttårsaften. Kystvakten deltok i feiringen nord for øya. Det ble felles oppskytning for å markere det nye året.

Det ble skrevet og framført nyttårssang til Hopen. Grunnet den generøse avstanden mellom øyene måtte vi synge over telefon. Først framførte vi vår nyttårslåt til de, så framførte de til oss. Feiringen ble plutselig mye større når vi kunne ferie med både kystvakten og Hopen.

Julen var preget av mye vind og nedbør. Nærmere nyttår roet det seg endelig ned, og det ble brudd i skyene. Fram fra himmelen kom fullmånen for å lyse opp øya for oss. Da var det mulig å se øyas høyeste fjell Urd. Det høyeste punktet ligger i overkant av 11 km fra stasjonen. De 3 røde lysene på masten i bildet kalles for midtpunktet. Det ligger 2 km fra stasjonen.

Besetningen på Bjørnøya ønsker alle en riktig god jul!

Julen er en flott tid på året som lar oss reflektere og gjøre oss tanker om året som har vært. For oss som sitter på den flotte øya i Barentshavet gjelder det samme. Vi får tenkt på de som sitter der hjemme og venter på en kjær venn, samboer, forelder eller barn. Her oppe har vi vår egen boble med begrenset fysisk kontakt med omverden, men heldigvis kan vi ved hjelp av teknologien holde kontakt med dere der hjemme. Det kan for mange være viktigere i år enn det kanskje ville vært ellers.

Godt selskap, herlig mat og en minneverdig opplevelse er vi garantert å få. Det kreves kanskje en spesielt interessert sjel å tilbringe 6 måneder her oppe, men for oss som er i den katerogien så oppfylles forventingene mer enn man kunne håpet på.

Besetningen på Bjørnøya har hatt besøk av Sysselmann, prest og andre heldige besøkende. Besøk av Sysselmann og prest har vært en lang og kjær tradisjon på Bjørnøya, og det er en god måte å få julestemning til øya. Spesielt når vi får litt julegodt og juleblader å kose oss med. Besøket har gitt oss erfaring med å ta imot helikopter, og vi har fått bunkret det i tillegg. Det ble en ny lærerik event vi håper å få mere av utover oppholdet vårt her.

Ildsjeler i besetningen har bakt og pyntet pepperkaker. Noe for pynt og noe for matlig glede. Julebakst er en fin måte å sette julestemning på. Ikke bare ser det flott ut, men det gir mye smakfull påfyll til vår ellers svært gode matvei. Når man jobber i ishavet skal det ikke stå på serveringen i hvertfall! All den gode maten gir oss desto mer grunn for å gå flotte turer slik at vi kan kvitte oss med energioverskuddet. En vinn-vinn situasjon.

Vi har fått litt påfyll av snø. Noe som er gode nyheter for de skiglade! Klar himmel og nordlys oppå det hele er svært velkomment.

Snøen har endelig begynt å samle seg på Bjørnøya. For oss som skal tilbringe de neste 6 månedene her betyr det at vi forhåpentligvis får gode skiforhold utover vinteren. Det er mye vind på Bjørnøya, noe som betyr at snøen ofte samler seg opp i kroker og kanter. Den meteorologiske stasjonen blir derfor et fint stoppested for snøen som blåser over øya. Heldigvis er stasjonen utstyrt med en traktor vi kan benytte til snørydding på området.

Om vinteren slipper vi 4 slike værballonger med en radiosonde fra stasjonen. Disse radiosondene henter verdifull data på sin ferd før ballongen eksploderer på grunn av trykk. Denne ballongen nådde 27976 meters høyde før sonden falt ned. Sondene flyter, og drifter før eller siden i land. Dersom du finner en slik radiosonde kan du beholde den som et minne, eller den kan håndteres som vanlig elektronisk avfall.

Stasjonen har endelig fått reservedeler til den industrielle oppvaskmaskinen på kjøkkenet. Det betyr at vår driftsleder og handy-man Rudolf har gjennomført reparasjon slik at maskinen igjen er i drift.

Snart er det årets mørkeste dag, og det betyr at solen før eller siden vil gjøre come-back her i ishavet. Men enn så lenge gjør vi oss godt tilpasset til å leve i mørket. dessuten gir mørketiden oss gode muligheter til å nyte en stjernehimmel man sjeldent får servert så uforstyrret. Det settes pris på!

Sommerbesetningen på Bjørnøya har takket for seg, og nå har vinterbesetningen inntatt øya. Det er store bygningsmasser, nye arbeidsoppgaver og en uvanlig hverdag besetningsmedlemmene nå skal tilpasse seg. Den nye besetningen er en god kombinasjon av ishavs-veteraner og førstereisende. Vinterbesetningen har snart tilbrakt sin første uke på øya som skal bli dere nye hjem de neste 6 månedene. Tiden har til nå blitt benyttet til å bli kjent med våre to fastboende, ivrige og herlige hunder, Yukon og Laban. Vi har gått noen turer i vintermørket, og vi har hatt skytetrening. Bjørnøya får om vinteren jevnlig besøk av isbjørn, og det er derfor en viktig sikkerhet for besetningen som tilbringer vinteren på øya at vi kan håndtere både signalpenn og rifle.

Dette er det første innlegget fra oss på vinterbesetningen. Vi skal holde godt liv i bloggen her, og gleder oss til å dele øyeblikk fra hverdagen vår her oppe i ishavet med alle som følger med oss.

Tenk snart er seks måneders ishavstjeneste over, forbi og slutt. Vi har opplevd både opp- og nedturer på denne reisen. Vi har utforsket kriker og kroker på øya, og sist men ikke minst vi har spist masse god mat. Vi har blitt kjent med åtte andre mennesker, og undertegnede har lært masse nytt og spennende. Selv om det ble sagt at noen ikke kom hit for å få seg venner, kan en vel trygt si at en forlater redet med nye bekjentskap.

Å nå er oppholdet snart ved veis ende. Jeg ønsker med dette å oppsummere mine 6 måneder med ishavstjeneste på øya som Willem Barents oppdaget i 1596. Hvordan skal en nøste opp denne reisen? Hvor skal en starte?

En begynner selvfølgelig med det mest åpenbare, tåka. Siden slutten av mai, da vi ankom øya har vi hatt sikkert en million dager med tåke. Og dermed x antall turer vandrende i tåke, og en kan spørre seg selv hvorfor noen gidder å legge ned innsatsen for så å sitte på ei hytte med 20meter sikt? Det enkle svaret for meg er nok en kombinasjon av frihet og nærhet til naturen.

Hvor går ferden videre? Så skal en altså tilbake til hverdag. Til en pandemi som herjer verden over. Vi skal gå i fra ifra å være så fri og frank en kan være på ei øy, til å begynne å tenke over smittevern, en-metersregel og en del mer håndvask. La oss bare si at vi må ut av bobla vår, og det skal bli litt rart å komme til fastlandet igjen. Vi skal altså tilbake til å lage vår egen mat, ingen kokker som lager den til oss. Heldigvis så kan en leve lenge på nudler, i følge en vis trønder.

Før vi forlater øya, så skal vi ha en overlapp med avløserne. Noen av de som har ankommet har vært her mang en sesong før, mens noen er førstereis. Per nå er det full rulle med opplæring, rutiner og en god del kaos. Det må en nesten bare forvente når det har blitt doblet antall personer på øya. Det skal være litt armer og bein, men til slutt lander man trygt og er klar for å overlevere øya til neste besetning.

Det ser dessverre ut til at vi ikke får stått på ski før vi drar, men vi har fått kastet snøball, og det må da være noe? Fikk heller ikke prøvd hundesleden, så kanskje en må komme tilbake en vintersesong?

Det er 500km til nærmeste nabo. 500km. Det er lenger enn de fleste klarer å kaste stein. I alle fall lenger enn en klarer å kaste flyndre. På en måte kan en si at vi har hatt vår egen ishavsøy i et halvt år. Mye på grunn av at vi har vært så mye bare oss, isolert midt ute i Barentshavet.

Vi har i løpet av vår tid her vært, stilasbyggere, malere, fiskere, kunstnere, guider, brannpersonell, fugleforskere, apekatter, hobbysnekkere/oppfinnere og værmeldere. Et bredt spekter av yrker prøvd på 6 måneder, og vi har fått prøvd både nye og utfordrende saker som vi knapt nok hadde vært borti før vi kom hit.

Stort sett alle prosjekter rakk å bli ferdig før vi vasket rundt stasjonen, men det vil jo alltid være noen prosjekter som får ligge urørt for denne gang. Med seg hjem tar undertegnede med seg en hel haug med erfaring, og en opplevelse for livet.

Hva har vi egentlig rukket å gjøre på øya ute i havet? Vi har fått plukket mange kilogram med søppel, hvor vi har prøvd å gi litt tilbake til naturen. Vi har fått oppleve en av Europas største hekkende fuglekoloni på nært hold på Fuglefjellet i sør, vi har fått prøvd oss på det berømte Bjørnøyafisket, som i følge sagnet skal være legendarisk. Røya har vært bitevillig i Ellasjøen, men ellers har den virket ganske umotivert og lat. Hva med torsken da? Den hopper nærmest ombord i båten på sommerstid, og det er lett å skjønne hvorfor det er så mange fiskebåter rundt om i Barentshavet.

Vi har selfølgelig nytt godt av å ha naturen så tett på oss. Ikke en knaus eller topp står igjen ubesteget, så da ble det altså nye tindebestigere i boka. Vi har spradet rundt naken, badet naken og solt oss naken. Det vil si, noen. Så har vi vell alle trasket rundt i steinrøys og tåke, samtidig som vi har forbannet oss på at vi aldri skal gå i steinrøys igjen. Så går det noen dager å du finner deg selv gående i, ja du vet den røysa du snakket så pent om for tre dager siden.

Undertegnede vil så gjerne takke alle som har fulgt med på reisen vår, alle som har kommentert, som har stilt spørsmål og som har engasjert seg. Tusen takk! Vil samtidig ønske den nye besetningen masse lykke til!

Takk for oss!

På ishavet for oss 9 som har vært på Bjørnøya denne sommersesongen. Mange skal nok tilbake til ishavet før de gir seg, men for denne gangen tikker det altså mot hjemreise og julefeiring.

Dog så skal vi jo virke frem til vi bli avløst, og helst litt lenger før vi tenker på hjemreise og julefreden kan senke seg . Så hvordan er de siste ukene og dagene før vi vender snuten hjemover? Det går mye i vasking. Alle flater skal vaskes, vegger, tak, lister og gulv. Så det er et passe stort areal å vaske. Ellers så går det i julebord, få ferdig prosjekter før verksteder blir vasket ned. Så det vil si at når dere leser dette, er hele servicebygget vasket, og mer eller mindre klart for gis videre til neste besetning.

Julebord ble nevnt, for ivrige ishavsblogglesere vet dere at gjengen på Hopen er ivrige på å arrangere julebord, og de har allerede hatt minst tre stykker i følge bloggen deres. Vi på Bjørnøya skal ikke være noe dårligere og skal selvfølgelig ha julebord før vi gir oss. Det har til nå blitt konsumert lutefisk, hvor vi fikk servert aquevitt i fra fjellene der hvor moskusen bor. Vi gir oss ikke der, da vi også skal ha et andre julebord hvor det skal serveres ribbe og pinnekjøtt. La oss håpe at vi kommer oss inn i redningsdraktene, for jaggu klarer en å spise alt for mye hver eneste gang det serveres julemat.

Før middagen på dette julebordet, delte høvdingen ut diplomer for sesongen hvor det nå er kommet nye tindebestigere, kjentmenn og damer, i tillegg diplomer som var mer personlige for den innsatsen du hadde lagt ned.

Vi har også fått et oppdrag i fra selveste Norges rikskringkasting om å vise hvordan det kan være å være på ishavet i adventstiden. Så i anledning dette oppdraget har vi bestemt oss for å ha et lite juleverksted for å piffe opp julestemningen et par hakk

. La oss bare si at det muligens kommer et innslag på NRK, første søndag i advent som kan være verdt å få med seg.

For å runde av denne sesongen har vi altså fått første Nordnorske seriemester i Bodø Glimt, og på toppen av det hele så Rykket også Tromsø il opp til det gjeveste selskapet. Heia Nord Norge! Gratulerer både til Bodø og Tromsø som vinnere av hver sin divisjon i Norsk toppfotball.

Fra gammelt av var Bjørnøya Radio en viktig faktor til at sjømenn kom seg hjem fra Barentshavet. Det var nemlig slik at telegrafistene hadde lytteplikt på radioene (Korte og lange bølger, med mer) hele døgnet

. Den gangen satt det alltid to stykker inne på radiorommet, slik at når en skulle ta værobservasjon, gå på do eller spise så var det fortsatt en igjen til å lytte. Den gangen var Bjørnøya Radio som en kystradiostasjon å regne, men siden 1996 har Bjørnøya radio blitt styrt over satellitt fra Telenor Maritim Radios stasjon i Salten-området.

I dag heter det ikke lenger Bjørnøya radio, og det er ikke bare telegrafister som jobber her. Den dag i dag heter det Bjørnøya Meteorologiske stasjon, eller bare på folkemunne Bjørnøya-Met. Det jobber alle mulige forskjellige personer her, med ulike bakgrunner, historier og ferdigheter. Selv om ting er litt annerledes, så er det fortsatt en del som er veldig likt, og da tenker jeg på at det leses maritim værmelding for «nærområdene» til Bjørnøya, to ganger i døgnet. Altså havområdene omkring Bjørnøya. Her kommer det en ferdig værmelding for kystområder i nord, inkludert Svalbard. Denne blir sendt i fra Meteorologisk institutt fra fastlandet på mail, både på engelsk og norsk.

Opplesningen foregår på to forskjellige bølgelengder, slik at flest mulig kan høre den. Det skal leses farevarsler, for eksempel om det ventes kuling, storm eller orkan på noen av plassene som inngår i vårt ansvarsområde. Synoptisk situasjon, altså lavtrykk, høytrykk og hvilken retning det beveger seg. Skal trykket stige eller synke. Først nå begynner en å lese selve «værmeldingen» altså vindstyrke, bølgehøyde, været (regn, snø, oppholdsvær) og til slutt siktforholdene.

«C4 østlig stiv kuling, etter hvert skiftende. Veldig røff sjø. Regn med moderat sikt.»

Slik kan en værmelding for området C4 se ut. For de som kjenner til det å lese værmelding, eller kanskje befinner seg i akkurat dett området vet da at C4 er det området som Bjørnøya ligger i. Det er delt opp i mange områder, slik at når værmeldingen leses fra de forskjellige stedene vet båtene om de ligger utsatt til, kanskje de bør forflytte seg.

Idag er ikke denne like kritisk som tidligere, da de fleste båter har både internett og satellitt tilgjengelig. Dermed holder de seg relativt oppdatert på hvordan været kommer til å bli. Dog så er det en del av jobben å lese hvermelding to ganger i døgnet, og ekstra stas for noen, er det om en kan lese om Nordpolen og hvilket vær som ventes der.

Noen av dere observante lesere har sikkert fått med dere at Chiefen og høvdingen ikke lenger deler kontor. De har nå hvert sitt kontor, og da ble det duket for konkurranse om hvem av de som kunne innrede det fineste kontoret på øya

.

Det må nevnes at vinneren egentlig skulle kåres 1.november, men det ble utsatt på uvisst grunnlag. Ryktet skal ha det til at fotoskriveren var tom for blekk, andre mener valget i USA måtte bli ferdig først så en kunne reagere ut i fra det. Uansett grunn så ble det en uhøytidelig åpningsseremoni, eller det vil si at stedlig leder troppet opp i blazer og slips for anledningen .

Det har blitt jobbet på spreng, leid inn dekoratører og etter lenger enn langt, fikk vi andre endelig komme på offisiell åpning av kontorene. Det har vært lukkede dører og hemmeligheter, men under åpningen var det en helt annen atmosfære. En veldig hyggelig atmosfære med musikk, levende lys og noe godt i koppen.

Det skulle stemmes om hvem som har det fineste kontoret, og vinneren fikk en premie. Det må selvfølgelig være stemmeurne slik at de sju som ikke er innehaverne av kontorene kan få putte sin stemme ned i. Det ble laget et skjema som skulle fylles ut, hvor en totalt kunne gi 9 poeng. Her kunne en også fylle inn ris og/eller ros.

Det ble et forrykende valg, hvor det skilte bare noen usle poeng mellom kandidatene. Til slutt var det altså Sjæfen sjøl som stakk av med kandidaturet som stasjonens fineste kontor. Hvem vet, kanskje dette kan bli en konkurranse for fremtidige kontorentusiaster på Bjørnøya. En årlig kontorkonkurranse? En viktig faktor på ishavet er at en ikke får det mer gøy enn en skaper selv!

I tillegg har vi feiret farsdag, eller det vil si at samtlige kom på det under trekaffen når det ble servert kake. Så ikke store greia der, men god kake var det. Så til alle fedre der ute, Gratulerer med overstått farsdag!

Vi hadde tidlig på sesongen noen som leverte masteren sin, og forsvarte den med utmerket bravur, og som en del av feiringen hennes brant hun opp samtlige papirer til masteren sin i stampen. Og jaggu ble det varmt badevann av slikt. Dog så var det noen langfingrede personer som klarte å snike til seg ca 98% av post-it lappene fra papirhaugen. Disse post-it lappene ble så glemt av i ca 3 måneder før de ble tatt i bruk. Det ble laget en liten påminnelse for levert master.

Av de 98% post-it lapper som ble tatt, ble ca 99% av disse gjenbrukt for å skape et bevis, et kunstnerisk sådan. Lappene ble klippet og limt på en papplate, og forseglet meg pleksiglass skrudd fast.