Den siste veka har hamna vår brått gått fra isfritt til ei havn av slusj og is.
Med ei blanding av Stiv kuling og Storm fra Nordøst har isen først bygd seg opp midt mellom Bjørnøya , Hopen og Svalbard , der det er eit typisk område der dette «fenomenet» skjer. Så «pusher» isen nedover mot oss. Iskartet viser dag for dag att den bygge seg opp og blir større for kvart varsel. Så no blir det spennande sjå om det plutselig kjem ein bamsebrakar på besøk 🙂
Som dokke ser hadde vi en fantastisk dag igår , og dei fleste av besetningen som var på fri nytta anledninga til tur. Noken gjekk på hyttetur, en på skitur, noken til Kapp Kjellstøm ,og driftsleder nytta anledninga til gå heilt til Mount Misery, og gjekk alle 3 toppane (Urd,Skuld og Verdande) før retur til stasjonen igjen. Alle var enig om det var en meget vellykka fantastisk tur dag 🙂
4. februar var merket på kalenderen som den etterlengtede soldagen. Helt siden besetningen forlot fastlandet har vi ventet på at solen skal lyse opp landskapet rundt oss, men solen lot vente på seg. Den siste tiden har det vært mye vær å melde fra Barentshavet. Skydekke, byger i fast og våt form og sønføkk om hverandre. Men 11 februar ble stasjonens faktiske soldag i 2023.
Midt i lunsjen sto nesten hele besetningen i hovedinngangen og så på sola stråle. Mange vendte tilbake til spisebordet halvt i blinde etter å ha studert solen litt for lenge.
Men med et var solen borte, og en stund etter var var sikten det samme. Men til forskjell fra midtvinters er det nå nesten 4 timer dagslys. Og det gir både humør og turglede en real boost, selv om sola gjemmer seg bak en sky. De påfølgende timene kom bygene like fort som de opphørte før til slutt natten senket seg
Som det har blitt nevnt i et tidligere innlegg har reven invitert seg selv på besøk en liten tid tilbake. Først holdt den seg et stykke unna, deretter akkurat utenfor rekkevidde til hundene som står i bånd ved husene sine. Revne har snust og tittet omkring til alle døgnets tider, og hundene har skapt spetakkel, dag som natt. Reven har de neste dagene blitt litt vell varm i trøya kan man si. Den er blitt observert listende helt inntil hundehusene hvor den har forsynt seg av matrester. Både på natten, men også på dagen når hundene hviler i huset sitt.
En natt når hundene ikke var hjemme i husene sine var noen i besetningen så heldig å få møte reven på nært hold. Uredd lusket den rundt hundehusene og virket nesten upåvirket av den oppreiste skapningen med kamera.
Ettersom rever Svalbard og Bjørnøya kan bære rabiessmitte er det i samråd med veterinær besluttet å skremme reven bort i tiden fremover for å unngå at den blir for nærgående og i verste fall havner i en krangel med hundene. Best å være på den sikre siden, for vår, hundene og dens egen del. De som har fått se reven på avstand eller nært hold er uansett glad for å ha fått et glimt av dette eksotiske dyret.
Idag 26 januar blei godgutten vår – Yukon 7 år @ voff voff !!
Han har og fått seg en flonkende ny tursele som er på, men om han er like fornøgd som oss…. vel .. dei som veit.. dei veit hehe
Yukon fekk og uventa bursdagsbesøk av en nydelig liten luring på plutselig dukka opp på stasjonen på førmiddagen. En stor og flott Polarrev!! De er lenge sida det har vert besøk av her nede ved stasjon. Vindretninga var til revens fordel, heldigvis! Så hundane sjøl veit ikkje att det har vert besøk.. Reven gnafsa i seg noke hundefôr som var blåst bortover bakken bak hundehuset til Yukon, før den stakk avgårde.
Vi har observert masse revespor her på øya , så vi møter nokk på fleire slike vesen utover sesongen 🙂
De som har vært på ishavet kjenner spenningen når forsyningsbåten har forlatt havnen på fastlandsnorge og tøffer seg nordover. Ut av vinduet blir horisonten finkjemmet for noe som kan ligne på en båt. Kanskje kommer båten i dag, kanskje i morgen. Den som lever får se.
En nydelig morgen farget av solen som fortsatt ligger under horisonten kommer et oppkall på radioen. Det utveksles litt informasjon, det koordineres noen detaljer. Men budskapet er klinkende klart for radiovakten – Det er båtanløp
Hele besetningen er på kort tid i sving. Noen må ned på kaia for å losse varer fra sjøbjørn over til traktoren. Noen forblir på stasjonen for å ta imot varene og sette kjølevarer på kjøl, og frysevarer på frys. Vell vitende at når lossing er unnagjort venter det taco med knasende ferske grønnsaker og bær til desert. Motivasjon og innsats er upåklagelig.
Noen gjester tok også turen innom øya. Med fyr i badstua og en nå mørk blå himmel farget av nordlys lå alt til rette for å innlemme nye medlemer i nøgenbadeforeningen. Gjestene fikk også varm eplekake og en snartur innom velferdsbutikken hvor blant annet diplomer ble utdelt. Og plutselig, like fort som de var kommet, var de også reist avgårde igjen. Overstimulert av sosial omgang, kan besetningen sette seg tilbake og la roen på ishavet senke seg
Da begjynner det blir lysere dager og besetninga på stasjonen kjenner det rykker i turfoten, so da er det bare spenne skia på og komme seg ut på tur når været tillater det. Dei fleste av besetninga har vert ute på skitur siste uka, da vi har hatt bra snødekke, men litt småstein her og der må en regne med i landskapet her på øya.
Fra stasjonen til Bjørnehiet er det ca 7km en vei. Som tar ca 1 1/2 -2 timer gå.
