Nordflåten har fått ny henger. Dette har lenge stått på ønskelisten da den gamle bar tydelig preg av mange og lange vintre nede ved havna. Jørn og Katrine har tatt oppgaven seriøst og i dag framstår det en ny henger for Nordflåten som forventes å vare i overskuelig framtid. Solid bygd og behandlet etter alle kunstens regler for å tåle ett relativt hardt liv her i Herwighamna.
Hengeren er her til lakkering for å gi den en slitesterk beskyttelse mot vind og havsalt
Felgene framstår som nye
Under produksjon
Ferdig og klar til bruk
Mange timers arbeid har gjort de gamle felgene fult funksjonelle og framstår nå som nye.
Her ligger det lange timer og flere meter sveisetråd bak før det hele er satt riktig sammen.
Gammelt og nytt / før og etter
Katrine gjør klart verktøy for nye timer ute i hangaren
Jørn klar for en ny turn på hengeren
Solide nav må til for å bære vekten av flåten
Katrine og Jørn. To stolte og fornøyde industriarbeidere med høy kompetanse og dedikerte i arbeidet.
Det drar seg mot vinter her opp på 74 N Den kommer krypende ned fjellet og ut over slettende. Ikke bare er det der vi ser det. Det at snøen kommer i toppene er bare et av tegnene på at høsten er på hell. Fuglefjellene er tomme og i luften er det det nå gåseflokkene som er på tur sørover som gjester oss. Vi ser flokker med hundretalls fugl. De stopper over for å hvile vinger og fylle nisten før neste legg ned mot fastlandet. Også de siste snøspurvene tar noen frø fra fuglebrettet før de tar nordavinden fatt. Men vi møter også våre firbente venner, også disse har tatt konsekvensen av skifte i årstiden og tatt på seg sin skinnende hvite drakt.
Vi lar bildene tale for seg !!
Her oppe er det en del ting som har høyere prioritet enn andre ting. Slik er det med øvelser i brannslukking og redning. Dette er noe vi øver jevnlig på og som vi har høy fokus på. Alle har sine spesifikke oppgaver og vi er delt i grupper som ivaretar dette. Så når alarmen går er det kun en ting som gjelder.
Tidligere denne uken hadde vi en utvidet øvelse som gikk på brann og redning. Finne skadested ut fra utløst alarm. Iverksette redning ved behov, samt slukking. Denne gangen var det utløst alarm på treningsrommet. Mens gruppen som ivaretar slukking gjorde i sitt utstyr klart gikk redningsgruppen i aksjon. Medbrakt bærbart slukkeutstyr samt båre og koffert for medisinsk hjelp. Vi har også hjertestarter slik at vi skal være godt forberedt på det vi møter på ett skadested.
Etter som dette er noe vi driller jevnlig på går slike øvelser som planlagte og etter rutiner som er fastsatt. Etterpå er det alltid evaluering for å se om noe kunne blitt tatt annerledes.
Medisinsk hjelp er også viktig. Her sjekkes innhold i kofferten
Det å få pasienten ut i frisk luft er viktig. Spesielt der vedkommende har blitt utsatt for røykutvikling
Franciszek legges på båre og tas ut av skadestedet
Den forulykkede viser seg å være Franciszek. Han blir raskt funnet på treningsrommet og gitt førstehjelp
Bruk av ulikt slukkeutstyr er en del av øvelsene våre
Riktige koplinger og hvilke slanger som skal bruker er viktig å ha oversikt over
Her instrueres brannmanskap om hvordan vi får flyt av vann gjennom slukkearbeidet
På fredag var det offisiell åpning av Bjørnøya historiske samling. Vi fikk stort besøk av både sysselmannen, direktøren på Svalbard museum, Svalbardposten og NRK. Det ble holdt taler og den røde tråden ble klippet. Gammelradion var i drift mellom 1947 og 1969 og er nå pusset opp og gjort klar til utstilling. En stor takk går til alle involverte, spesielt tidligere besetninger som har malt og satt i stand og Svalbard miljøvernfond som har støttet prosjektet finansielt.
Sysselmann Kjerstin Askholt klipper den røde tråden
De nye informasjonstavlene blir satt stor pris på
Mange besøkende på dag 1
Lunsj med feststemning
En strålende dag på Bjørnøya
Mellom 1922 og 1931 bedrev ‘Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser’ kartlegging av Bjørnøya. Noe som også gruveselskapet ved Tunheim hadde interesse av da de planla bygging av taubane for utlasting av kull fra Sørhamna. Landmålernes aktiviteter er nøye beskrevet i rapport Nr. 86 utgitt 1944.
Å være landmåler på en Ishavsøy den gang man bare brukte Teodolitt (vinkelmålings kikkert) var nok en tålmodighets prøve da mann var avhengig av sikt. Det ble flere dager venting på at tåken skulle lette enn effektive arbeids dager.
For å bygge opp et nett med triangler bare basert på vinkelmålinger måtte man likevel ha lengde på en side i den første triangelen, baselinjen. Ca 1 km måltes opp med et 24 m stålband, kalibrert ved +15 C. Segment for segment. Temperaturen var +4 C og målbandet ble justert med 0.2 mm/m
I Sørlia mellom Misery og Russelva etablertes baselinjen. Den ble målt i September 1922 til 982.358 m. Man målte begge veier og fikk et avvik på 8 mm.
Både Nord og Syd punkt på linjen er merket på gamle kart og skal i følge rapporten være markert i terrenget med jernbolter.
Stasjonsjefen, tidligere ‘lantmätare’, bestemte å sende ut en ‘landmålings arkeolog’, seg selv, for å finne punktene. Ganske nøyaktig 97 år seinere.
Basis Syd, bolt i stein
Ikke lenge før rusten har spist av bolten.
Basis Nord, bolt i stein.
Denne skal vel stå i 100 år til.
Fotograf : Rune Sloth Falch
Bjørn og Georgios fra NGU, Norges Geologiske Undersøkelse har nå vært her i nesten to uker. De har laget fem geolektrisk profiler for å kartlegge hvor lett strøm kan føres gjennom bakken. Her nådde de helt ned til 150m dypt. I tillegg har de brukt en georadar for å lage åtte geometriprofiler av bakken for å se på tykkelsen av lagene i bakken. Tilbake i Trondheim skal dataen analyseres for å vurdere mulige borringer etter fjernvarme. Det hadde jo vært flott om det hadde vært mulig å lage strøm av fjernvarme, slik at vi slipper diesel aggregatene. Fremtiden får vise hva det blir. Uansett så er dette viktig forskning som kan brukes til å kartlegge geologien i området så nå er vi spente på resultatene.
Georgios får opplæring i isbjørnbeskyttelse
Bjørn legger ut elektroder
Georgios jobber
Gutta tilbake fra jobb
Georgios på vei inn i gruven på Tunheim
25 August hadde vi muligheten for å gi vår stemme til årets valg. Vi hadde Sysselmannen ens erend ut her for å se til at alt gikk riktig for seg. Det hører med til historien at når alle de 9 fastboende hadde stemt var valgdeltagelsen oppe i alt 133 % Dette ettersom 3 av funksjonærene også valgte å gjøre sin borgerplikt på stedet. Hvilke andre steder kan vise til slik oppsluttning?
På radiorommet ble det organisert eget valglokale..hefter noe usikkerhet ved lokalets opprinnelse og / eller om det var lånt ut av «vår egen søta bror»
Alle velgere og funksjonærer må ha mat noe Rune tok på alvor (som alltid)
Så ble det stemt etter alle kunstens regler. Her avgir Stasjonslederen sin stemme under tilsyn av funksjonærene
Stemmesedlene våre ble forseglet og flydd til Longjarbyen samme dag.
Her på Bjørnøya har vi 3 kraner. To fastmontert i hangaren og en mobilkran. Disse må sertifiseres og gjennomgås slik at vi er sikre på at alt er som det skal. Viktig at vi kan stole på løfteevne og ikke minst at vi er trygge når vi jobber i høyden fra den mobile. Transportindustri på Fauske sendte opp Øivind Smalås for å utføre og gjennomgå kranene. Han og vår driftsleder har utført over 50 ulike tester og sjekker slik at alle tre kraner nå er operative og ok. (Brillebjørn har selvfølgelig deltatt under store deler av prosessen)
Blillebjørn sjekker at alt virker som det skal
Øivind sjekker ut deler til hydraulikken
Øivind
Her gås det gjennom og diskuteres selv de minste detaljer. Viktig at vi kan stole på utstyrer vårt
Øivind Brillebjørnen og Jørn er fornøyd med jobben som er fullført
