Hva i alle dager er dette for noe slags vås, det finnes da ikke butikker på Bjørnøya? Jo, det gjør faktisk det. Nemlig vår kjære velferdsbutikk. Den koselige, lille butikken vår. Hvor vi kan handle sjokolade når søtsuget melder seg, vi kan sende postkort retning fastlandet når vi ønsker å gi de hjemme en liten oppmerksomhet og de har selfølgelig merchandise med Bjørøyalogo.

Rabatter og avtaler sørger de for at vi har med diverse levrandører, slik at vi kan bruke ishavspengene litt mer fornuftig(?) på ting vi trenger(?), med andre ord en fantastisk butikk, drevet at to driftige frøkner som sørger for at vi gjør opp for oss når vi kikker innom på natterstid og får lyst på noe munngodt. Systemet er like enkelt som det er brutalt, nemlig et kritesystem hvor du skriver opp hva du har tatt, også kommer det en faktura en eller annen gangen. Den kan gjøre vondt, men du vet at overskuddet går tilbake til deg i en eller annen form. Enten det er fiskesluker, brettspill eller annet som vi ønsker oss. Så kan Velferden fikse det. De sørger for vår hverdagslukus på øya.

Dog så sa de nei både til gravemaskin og til sagbruk, da de mente at dette måtte være noe som Meterologisk institutt selv måtte skaffe til øya. Og enda Hopen har fått både gravemaskin og sagbruk, så sitter vi igjen skjegget i postkassa. Appropo postkassa, så er det mulig å sende brev hit, og jeg lover med hånda på hjertet at jeg skal gjøre mitt ytterste for at Velferden tar ansvar og svarer på eventuelle brev som måtte komme.

En kan på mange måter si at denne sommeren har vært annerledes, med lite besøk på øya. For dere som har vært her tidligere sommre, vet at det til tider kan være travelt. Masse båter som vil komme på land, drikke kaffe, kjøpe t-skjorter og kanskje til og med bli medlem i nakenbadeforeningen vår. På grunn av dagens situasjon, er det færre som kommer innom for kaffe og selfølgelig færre som handler. Det er dog mulig å be om en inventarliste, hvorpå en kan sende inn en bestilling på det en ønsker, og enten få det sendt med posten, eller om en er i nærheten så kan en komme å hente det. Bare husk på tollregler også videre så skal det nok gå i orden.

Da pakkene må ut på det store åpne havet er det viktig at de er godt pakket inn, noe som kan skape utfordringer for oss avfallsmessig, men heldigvis kommer sommerbåten innom å tar med seg alt avfallet.

Her om dagen var det noen som hadde bursdag, og selv om en befinner seg ute i ishavet betyr det ikke at vi lar spesielle dager bli ufeiret. Vår eminent Sondeleder fylte år, og dermed var det duket for bursdagsfeiring. Tallet har ikke den største viktighet, men vi kan avsløre at vedkommende ikke har særlig tegn på at utseendet har blitt innhentet av alderdommen.

La oss si at de aller fleste på stasjonen viste hva som foregikk i bakgrunnen unntatt personen som det ble stelt og styrt til ære for. Det ble laget vimpler med bildet av bursdagsbarnet, blomsterdekorasjoner og selfølgelig en krone på størrelse med en Storjo i fult utslag.

En kan aldri bli for gammel til å bruke krone, da det er noe nostalgisk over å kunne tre på kronen og på en måte være konge for en dag. En fantastisk følelse, som en husker godt i fra barndommen.

Og som bursdagsbarn er det en selvfølge å få skyte salutt med kanonen på øya. Noe som var til stor stas for både bursdagsbarn, men også andre synes det er ekstremt gøy med kanonavfyring.

Etter Salutt, bursdagssang og middag var det på tide med noe godt i glasset. Når en fyller år, kan en få velge noe fra den lokale godtebutikken, som kan deles med resten av besetningen ute i godværet for eksempel. Dette ble også tilfelle da vi hadde en av de første godværsdagene denne sommeren, og da ble det helt naturlig å sitte ute resten av feiringen.

Vell overstått bursdag!

Suksess kommer ikke av seg selv

Enhver vellykket ekspedisjon i ishavet og polare strøk har hvertfall en ting til felles, nemlig: Næringsrik mat så en ikke får skjørbuk. Om du er i ishavet for å dra tonnevis med torsk, forsker på storjo’n eller observerer på vegne av meterologisk institutt så trengs det en form for vomfyll. Og det funker ikke med nudler i månedsvis.

Vi har kommet et stykke inn i kontigenten, og det er på tide å presentere de som sørger for at vi ikke får skjørbuk på Bjørnøya.

Ishavets barskeste?

De viktigste på stasjonen

På huset har vi to fantastiske kokker som disker opp kvalitetsmat, måltid etter måltid. Kjøkkensjefen kjører på med god gammal husmannskost, mens førstekokken lar seg inspirere av kjøkken over hele verden. Om du ikke har vann i munnen allerde, så får du det etter hvert. Så langt har vi fått i oss en haug med forskjellige kaker, et drøss med heimkjær mat også mer eksotiske retter som ceviche, gnocchi, thaisuppe som hadde et spennende navn. Frityrstekt ribbe og vannmelonsalat for å nevne noe. Så om du leser her inne mamma, så frykt ikke sønnen din får mat nok, nydelig mat sådan!

Selv om en er kokk på ishavet, så er mulighetene mange for å gjøre annet også. Førstekokken er ofte på tur, eller med et konsentrert blikk i en av mange verksteder. Han er glad i å sysselsette seg med praktisk arbeid. Han har jobbet med alt fra michelinstjerner til matvogner og har et bredt spekter av erfaring når det kommer til mat og matlaging.

Plasmabrennern i godt driv

Konsentrert blikk

Kjøkkensjefen vår har en litt mer tradisjonell tilnærming på maten hun lager. Det går i den kosten som noen har vokst opp med, kjøttkaker, fiskegrateng og den slags.

Vi har med andre ord det beste fra Norge og verden, servert hver eneste dag. Med unntak av når kokkene har bursdag, som faktisk fyller år samme dag. Da er det oss andre som må trå til på kjøkkenet. Så om noen der ute, som kan lage mat, kunne tenkt seg å hjelpe oss med å utforme en bursdagsmeny til kokkene, eventuelt komme å lage maten, rop ut!

Kokk eller handymann?

En blir hva en spiser, og her på øya spiser vi allsidig, variert og sist men ikke minst sterk kost 😉

De ivrigste leserne er gjerne de som en deler hus med, altså andre bestningsmedlemmer. Dermed har en ganske mye innflytelse på resten av huset, og når noen blir nevnt uten navn, så vet fortsatt noen hvem det er snakk om. Så når noen ble nevnt i «Ære være fugln» om diverse timelapsebilder, tok det ikke lang tid før jeg hadde bilder fra klekkingen til ærfuggelen.

Dermed kan jeg presentere Musa, ærfuggelen som har ligget ved museumet og som nå har klekket ut noen søte små.

Dette er ikke ferskeste nytt fra 74grader nord, men absolutt en happening som fikk mye oppmerksomhet på øya. Ellers kan vi skryte av 13.6 grader celius, på plussiden! Noen har dratt ut på sjøtokt for å se om det er mulig å komme seg rundt øya med båt. Dette er altså dag nr to, med CAVOK, altå ceiling and visibility OK, eller som normale folk ville sagt skyfri himmel.

Vi koser oss, endelig har sommeren kommet til Bjørnøya. Folk drar på turer, sitter i solveggen og nyter livet. For noen dagen, og de må bare nytes da vi aldri vet når tåka kommer tilbake. Dagene brukes mye til vedlikehold utendørs, både skifting av kledning på vegger, skraping og maling.

Kurt er som vanlig på farten, og denne gangen hadde han vist sovnet i traktoren.

God sommer folkens!

Fellesferien tikker mot slutten, og vi håper at folket har nytt late sommerdager, hvor grillen er tent, skuldrene langt unna ørene og kanskje noe godt å drikke på.

Her på 74 grader nord slipper vi unna timesvis med fergekøer, stappfulle turistattraksjoner og generelt stresset som en Norgesferie kan by på.

Dagene er generelt rolige, selv om vi er på jobb er det tross alt fellesferie, en for alle og alle for en eller noe sånt.
Livet går sin gang, og det dukker stadig opp seilbåter i horisonten som ønsker å komme i land for å ta en titt. (Må ha vært minst 2 den siste tida).  Med tanke på dagens situasjon, må vi være forsiktige og dermed må all besøk holde seg på avstand, og det blir dessverre ingen kaffebesøk før gjestene har vært på øya i 10 dager. Dette virker å være for lenge å vente for de fleste, men ikke for ornitologene som er på øya på vegne av Norsk Polarinstitutt.

Fly min venn!

Et par av de kom tuslende for et par dager siden, da de skulle se litt nærmere på havhesten. Dette medførte at de fikk bo på reservestasjonen, få servert mat, og litt etterlengtet selskap av andre enn fugleforskere. Det lyste glede av de da det ble servert noe søtt til kaffen, og dette var noe de satte stor pris på.

Norsk Polarinstitutt gjør en hel drøss med ting, men på Bjørnøya i disse dager går det i fuggel. Da er det havhest, storjo og et par andre arter som de ser litt ekstra på. Det skal merkes og måles, fjær -og blodprøver skal tas. Havhesten ser søt og uskyldig ut, men den er ikke husren av den grunn. Den kan nemlig finne på å gulpe og/eller spy på deg. Dette er vist noe som lukter ganske ille, om vi skal tro på de som jobber med fuglen.

Vi har vært så heldige å få lov til å være med på en del av arbeidet deres, sett litt hvordan de jobber og fått lov til å slippe fuglen løs etter at prøver er tatt. Som det kan sees på bildene, var dette kanskje en skrekkblandet fryd(?)

De er et lite gjeng spredt sør på øya,  som arbeider med forskjellig fuggel. De har med seg sitt eget landbaserte VHF-system, som gjør at vi kan kommunisere med dem. Det går som oftest i værmeldinger, da mye av arbeidet deres kreves litt sikt. Da det ikke er så enkelt å telle fugler i tåke.

Vi takker så meget for besøket og for alle høytflygende spøker!

Fanging av havhest

Ellers så kan jeg informere om at vi den 19.07.2020 hadde tosifret antall grader for første gang i sommer, dette ble feiret med is og shorts. Siden vi hadde godvær, ble folket grepet av arbeidslysten og startet med malingsarbeid. Blant annet så må «skjitrenna» skrapes og males.

Flaggstanga har også vært tatt ned, skrapet og malt. Så etterhvert skinner hele stasjonsområdet takket være Chiefen og alle andre som bidrar til et pent stasjonsområde.

skjitrenna skal males, men først skal den skrapes

Når sjefen er borte, kan man ta seg enkelte friheter

Vedlikehold av flaggstanga

La den fly, la den fly, la den fly nå!

Trøndere, trillekoffert og diverse puss

Vi har hatt gleden av å dele øya med noen ivrige røyefiskere fra NTNU i over en måned nå, hvor vi har fått gleden av å lære mer om det spennende prosjektet som de har holdt på med, blitt bedre kjent med trønderbatalionen og delt noen hyggelige øyeblikk både med og uten trøndernes nasjonaldrikk.

Da de ankom øya, hadde de en drøss med utstyr med seg. De hadde garn for fiskets dels, de hadde telt for å sove i, og noe godt åt kaffen. Det som forundret oss mest var trillekoffertene de kom drassende på. Da Bjørnøya er naturreservat, er det en del restriksjoner på hvor en har lov å kjøre. Dermed var det duket for en god del bæring for trønderne.

Uten noen større form for introduksjon, lev deg gjennom Professor Berg og hans trønderbrorskap månedslange røyefiske med mer.

Vi er fem biologer fra NTNU som har nytt godt av gjestfriheten til våre naboer på meteorologisk stasjon. Denne er nå bemannet med sosiale, turglade og muntre kompiser og det er allerede et savn etablert. Når vi jobber i arktiske strøk er det alltid greit å ha noen å dele en kaffekopp med over en fin røye.

På jakt etter dverger og kannibaler – røyeforskning på Bjørnøya.

Bjørnøya er en fantastisk plass for å drive forskning på den ferskvannsfisken som finnes lengst nordover- røye. Ingen vet det nøyaktige tall, men øya har sannsynligvis rundt 300 vatn med røye. Så langt nord som Bjørnøya er det ikke mange dyr som lever i ferskvann og røya har derfor lite tilgjengelige næringsdyr, og fjærmygg er dominerende i dietten til røya.  Fjærmygg er en liten tass, det er derfor ikke store næringsmengder tilgjengelig for røya og røya som spiser fjærmygg blir derfor dvergrøye i størrelse. Den gyter allerede i ca 10 cm lengde og bruker deretter all tilgjengelig næring til rogn, melke og slossing ved gytinga.  Vi har derfor ett stort antall innsjøer med dverger og da blir det en nisje ekstra ledig for kannibaler som lever av dverger! 

Vi har i år prøvefisket 11 innsjøer for å se på hvilke forhold som gir rekruttering inn i røyebestanden basert på aldersanalyser av røya.  Røya anlegger vekstmerker («årringer») på øresteinene (ottolittene) som dermed kan brukes til å finne ut alderen på røya og dermed når den ble klekt og rekruttert inn i bestanden. Dette og flere andre materialer er innsamlet og vil bli brukt i arbeidet framover. Det første resultatet fra årets undersøkelser vil sannsynligvis foreligge til jul, når vår masterstudent Tonje Hornnæs leverer sin masteroppgave i biologi.

For ytterligere opplysninger om temaet kan du google Ole Kristian Berg  – char og slå opp artikler vi har skrevet om temaet basert på undersøkelser i fjellet i Sylane (Trøndelag) og på Bjørnøya (Trestikkelen).

Puss, hyss og fant

Som våre nærmeste naboer er det naturlig at det blir gjort litt hyss oss i mellom, for å vise vår kjærlighet selfølgelig. Det hele startet da våre nye midlertidige, men trivelige naboer ankom øya med kystvakta. Det ble bestilt t-skjorter og diverse fra kystvakta og til stasjonens besetning, men posen med det rare dukket aldri opp. Kystvakten mente at varene ble lagt oppi en IKEA-pose, i sjøbjørnen som skulle frakte trønderne til land.

Det ble lovet fra alle kanter at denne posen var ankommet øya, det skulle letes gjennom alt, men resultatet lot seg vente på. For å døyve sorgen over at posen ikke lot seg finne, ble det laget en liten sak i lokalblekka om profesoren og hans bande, hvor ting ble satt litt på spissen kan en si. Til stor glede for både trønderne som tok det hele med store smil og for stasjonsbesetningen som hadde sine interne spøker.

Posen kan ikke bekreftes funnet den dag i dag, og ingen vet om den noen sinne har ankommet øya. Selv om det ble sagt fra flere hold at posen var kommet i land.

Kort fortalt, kan en si at det ikke bare var oss på stasjonen som satte pris på litt humor og sprell. Det ble satt i gang et spill, trønderne mot røkla, hvor det ble skrevet lokale nyheter fra hver sin kant, det ble blant annet gjemt en klokke, med mildt sagt irriterende pipelyd, inne i munnen på isbjørnen som pryder veggen i kaffistova. De laget også en meget interessant artikkel om oss fastboende, til stor glede for alle leserne. Som en liten revansje til våre fake news, kunne vi nå si at stillingen var 3-2 i favør hjemmelaget.

Time to say goodbye

Det var duket for neddrigging av camp, bæring av gods og siste natt på reservestasjonen for trønderne. Som en hyggelig gest ble badstua fyrt opp, slik at de kunne svette ut en måned med gåing i steinrøys, bæring av båt i nevnte røys som har fått diverse tilnavn uten av vi trenger å gå noe nærmere inn på navnene. Vi trenger ikke å avsløre alle detaljer, men det skal visstnok ha vært meget trivelig i varmen. Det ble mørkt og kveld, om ikke annet tid for å køye.

I kulissene mens trønderne nøt siste kveld, ble det pakket ned litt ekstra i tingene deres, som en siste gest og avskjed. Dagen etter kom sjøbjørnene og plukket opp naboene våre, og ut til kystvakta ble de fraktet. Det viste seg at Profesor Berg ville se over alt utstyr og fikk lagt det utover heli-dekket til kystvakta, og så fort at det var noen gjenstander for mye. Disse ble da sendt tilbake til øya, da et gjeng menige ankom øya for å bli medlem av nakenbadeforeninga. Til stor ergelse for besetningen. Heldigvis, hadde guttene sans for humor og de ville ikke la hjemmelaget tape.

På Vegne av besetningen vil jeg gjerne takke profesor Berg og hans trønderbataljon for et fantastisk samarbeid, og sist men ikke minst det kan hende du har fått deg noen ekstra IKEA-poser tilbake til bartebyen.

5-2. Hjemmeseier.

Bilder og tekst er publisert med tillatelse fra profesor Berg og resten av hans forsker-gjeng.

Det er flere grunner til å støtte lokalt næringsliv i disse dager, men først og fremst for vår del blir det for langt å dra til nærmeste frisør for en stuss. Det å tygge på sin egen bart er ikke noe særlig, dog så synes undertegnede at bartestussing er i overkant kjedelig og resultatet blir så som så.

Heldigvis så fins det en tidligere hundefrisør på øya, som med glede tok på seg ansvaret for å få stusset litt av trollskjegget. Bakgrunnen for at hun ble den utvalgte kan ha noe med hennes erfaring med å klippe hunder, men det skal ha blitt visket om et klipperi og/eller stusseri i Longyearbyen som gikk sånnn passe rundt i lystig lag. Uansett CV’n var godkjent, og siden vi ikke kunne lokalisere frisørsaksa, så ble kjøkkensaksa det en hadde for hånda.

Det som skulle være en plankekjøring-bartestussing endte med at hele skjegget ble formet, stusset og klippet. Resultatene er dessverre under etterforskning per dags dato, men la oss si at begge parter ble fornøyd og livet går videre og hår vokser ut igjen.

I følge den lokale korrespondansen så har Bjørnøya klippestue en hemmelig konkurrent i form av en Albansk frisør som holder til nede i naustet. Dette er dog ikke bekreftet, men i følge sagnet er denne Albaneren meget dyktig i sitt arbeid og skal visstnok heller ikke ha noe betaling for tjenesten, da han mener at alle fortjener å være vakre.

Det finns ei øy, ca midt i mellom Tromsø og Longyearbyen. Det er ca 500km til nærmeste nabo. På denne øya er det stort sett ni stk fastboende året rundt, men det hender seg at det kommer litt ekstra mennesker som blant annet har som formål å titte litt  på fugl, eller kanskje fisk. Det er seg gjerne folk i fra Norsk Polarinstitutt eller fra andre miljøer som for eksempel NTNU.

Her ute i det fjerne

Venkemor med smått

Det er ikke stille rundt om hushjørnene selv om det stort sett bare er oss 9 på stasjonen. Vi har nemlig fått en hell skokk med ærfugl rundt omkring stasjonsområdet, som har valgt å ha reiret sitt på ganske kloss hold.

Det hele startet med vandring på natterstid, hvor parene gikk rundt for å teste ut hvor den beste reirplassen var. Dette kunne minne om et typisk IKEA-besøk, hvor gubben syns det meste var fint og bra, mens fruen trengte at gubben engasjerte seg hakket mer i hvilken sofa de skulle ha.

Noen la seg ned under trappa ved kjøkkenet, andre la seg ned ved trafoen og noen rett ved hangaren. Naturlig nok ble dette en snakkis rundt middagsbordet, når kom vi til å bli onkler og tanter, hva skulle de hete, har de lagt egg? Spørsmålene var ikke rent få, men egg ble lagt og navn ble gitt.

I følge lokalblekka, så skal det ha vært hele fem reir i umiddelbar nærhet til stasjonen. Fruene ble navngitt Venke, Gretha, Musa, Comle og Turid. Dessverre viser det seg at det kun er Gretha og Musa som fortsatt ligger på reirene sine.

Det ble også satt opp kamera, som hadde til hensikt å ta bilder av klekkingen, en såkalt timelapse hvor det tas bilder på intervall. Undertegnede har ikke klart å få tak i disse bildene enda, men håper at kameramannen tar seg bryet med å dele bildene, slik at dere også kan ta del i klekkingen. Det har likevell latt seg dokumentere at noen av våre kjære fugler har allerede klekket sine søte små.

Det ferskeste ryktet skal ha det til at det er oppdaget enda et reir, og fruen som ligger her er blitt navngitt Borghild Gulestøl og har i følge mine kilder hemmelig addresse. Saken oppdateres fortløpende.

CCA: Borghild har fått nytt navn, og det er vist stedlig leder som har godkjent denne navneendringen. Reporter som var ute denne dagen skal ha hørt navnet, men takket være tid i timen måtte skyene observeres og navnet gikk i glemmeboka.

CCB: Da mine damer og herrer har undertegnede klart å fått tak i det nye navnet til, tidligere Borghild Gulestøl, er nå blitt til Tina Bru.

Klarer noen å gjette hvor fuglene har fått navnene i fra?

Familierådet eller 3-kaffen som det egentlig heter, er i grunn ganske selvforklarende, men det er altså kaffe med noe godt attåt, hvor vi kan ta opp det som måtte plage oss, ris eller ros. Generelt viktig informasjon som angår alle sammen blir tatt opp på 3-kaffen. Og som navnet tilsier, starter altså denne eventen klokka 15.00

Dette er også tiden hvor vi samles som en storfamilie på 9 stykker, kanskje fortelles det dårlige vitser, kanskje tas det opp at det er bremsespor i toalettet eller kanskje noen får ros for vell utført arbeid. Med andre ord en rolig stund hvor det er stor takhøyde og rom for at alle skal kunne komme med forslag, enten det skulle være middagstips, kanskje er det blitt sett en ny fuggel, et nytt rede eller kanskje det er noe saftig sladder fra fastlandet.

Når klokken nærmer seg 15, ryr det folk til stua fra alle kanter. Folk slipper nærmest det de har i hendene for å finne seg en plass i stua. Noen har faste plasser, mens andre tar den lenestolen som er ledig. 3-kaffen er også en anledning til å få overrakt gaver fra driftsleder, så ofte kan en se folk rundt bordet sitte å trippe litt om det er blitt lovet levering denne dagen. Andre for seg en kraftig overraskelse når det plutselig står en form for gave i fra Chiefen, hånlaget sådan.

Dere husker Haftor de lux?

Et lite drivhus til urter, overrakt i 3-kaffen

Av en eller annen merkelig grunn finnes det få bilder av selve 3-kaffen, så her mine kjære lesere må dere bruke fantasien, se for dere hvor magisk denne stunden kan være.

Noen ganger kan vi sitte litt i stillhet, før noen åpner ballet med en historie fra det glade åttitallet mens de andre har ørene på stilk. Eller det kan være seg ei livserfaring til noen av de som aldri opplevde åttitallet. Ellers så snakkes det en del om skyer, trykk og profesoren fra NTNU som er her for å fiske røye, og tar 2grams kjøttprøver av all fisken de har dratt opp med garn i 10 forskjellige vann. Folkene fra NTNU har vært her snart en måned og fisket, hvor de har bodd i telt i nærheten av  midtpunktet.

Det er selfølgelig Kurt Blodstrupmoen vi skal se litt nærmere på. Han er i bunn og grunn en kjernekar, som stort sett er snill og grei. På en måte kan man si at han er sønn nr 2 til driftsleder, og han har allerede et par vintre og sommere på øya. Han er godt kjent med fasiliteter både her å der, men som menn flest, er det en grunn til at vi lever kortere enn de bedre halvdelene og frøknene der ute. Vi gjør rett og slett mindre smarte ting i blant.

Så på bakgrunn av det dere nå vet om Kurt, kan jeg avsløre at han skulle være en del av vårt førstehjelpskurs. For å være skikkelig ishavsfarerer det greit å ha gjennomgått førstehjelp, lære litt basisferdigheter om uhellet skullet være ute. Det er langt til nærmeste hjelp og da må vi kunne behandle skader om dette skulle oppstå.

Vi hadde en gjennomgang på grunnleggende førstehjelp, hvor vi gikk gjennom hvordan hjerte-lungeredning fungerer, hvilket tall en skal huske på, hvilken rekkefølge og hvilken takt det skal gjennomføres i. Vi testet båren, og fant ut at en ikke kan snu den opp-ned med noen på, selv om de skulle være stroppet fast. Ellers snakket vi om hva en bør ha med seg på tur, hvordan en skal handle om noe skulle skje. Litt tørrtrening på ferdigheter som er nødvendige å kunne, men som en håper en aldri må bruke.

Kurt skal reddes

En vet aldri hva Kurt kan finne på, han prøvde å spille bordtennis i fra buldreveggen å falt ned

Bare noen dager etter at vi hadde hatt gjennomgangen, skjedde det unngåelige. Kurt Blodstrupmoen falt i fra buldreveggen og skadet seg, på samme tid tok søppel-conteineren fyr, og sto i full fyr og flamme. Da ble det både brannøvelse og førstehjelpsscenario. Takket være heltemodig innsats ble brann slukket og Kurt ble behandlet etter beste evne.Det skal sies at Kurt hadde prøvd å spille bordtennis i fra buldreveggen, samtidig som han tok seg en dram. Så en kan jo spekulere i at dette var en smule selvforskylt? Vi fikk kurrert Kurt, og satt han ut på luftings. Det skal sies at en aldri vet hva Kurt kan finne på, han er et en-manns-sirkus og tester stadig sine egne grenser. Han har en meget viktig rolle på bjørnøya, han jobber som markør og moroklump. Selv om det så alvorlig ut, tok Kurt seansen med knusende ro, og kunne meddele at han var laget for den slags. Det skulle mer til for å knerte en tøffing som han!

Viktig å trene realistisk

Hvilke erfaringer har folket med Kurt?
Hvilke sprell kan han finne på? Det vet vi ikke, så en må bare holde i hatten å håpe på det beste.

Selv om dette er seriøse saker, må en kunne ha det litt morsomt på kurs.

Det ble en tøff ettermiddag for Kurt, så han trengte litt luft etter både knall og fall. Ikke minst 9stk som skulle gjøre konpresjoner på ham.

Kurt strålende fornøyd med vell gjennomført brannslukking, brannøvelse og førstehjelp.