For inspeksjon av ny Autosonde måtte jeg få gubbj…. med på tur igjen, sesongens korteste, fra hundehus til Autosonde tur og retur.

Han tolererer at man pisser på det meste, men noen ting får man ikke pisse på. Jeg var jo spent på om denne nye store blanke tingen vil være en av dem. Hadde vært ok å få markere på den før Yukon.

På en så kort tur gjelder det å klemme ut så mye info som mulig på kortest mulig tid, ikke alltid at telepatien klaffer med en gang heller. Så det var bare å slå over på svensk igjen.

L: Jag registrerar att Blindern folket reste med KV Jarl. Funkar Autosonden nu då?

M: Ja, några testsläpp har blivit genomförda utan problem. Men vi väntar på några justeringar av mottagning av data i Oslo. När det är på plats startar regelmässiga släpp. Så återstår det ju at se om det fungerar också når höst och vinterstormarna sätter in.

L: Kan vi gå in och se?

M: Ok, men ingen markering där.

L: Men det finns vel video av första test?

M: Jadå, den blev väl dokumenterad av många momsfria kamera. Bare se her …

http://bjornoya.org/wp-content/uploads/2021/07/Testslipp12juli.mp4

L: Tack för info, kan vi gå runt hela containern nu så jag får inspektera alla hörn?

M: OK

Det var lov, men ‘de framtidige metfullmektiges graver’ var for høy for å rekke opp på det blanke.

/Laban Influenser

For å få litt informasjon om aktiviteten på øya måtte jeg få med meg Mats på tur igjen. Denne gang til Skutilen og besøk hos fugleforskerne i Revdalen. Så kom altså gubbjäveln med kløven, som han vet at jeg hater. Det er nå en ting at jeg kan bære min egen mat, men han snek selvsagt ned en pils til seg selv i hver sidelomme også.

Så jeg hevnet meg med å hovedsakelig trekke i nedoverbakker, og ikke oppover som han vil. Som til og med resulterte i at han gikk på trynet en gang. Jeg syns jeg hørte noe som lignet på ‘hundjävel’ der han lå med stor-nesen ned i mosen. Og jeg fikk faktisk litt dårlig samvittighet, men lat bare som ingenting.

Nåvel, så var det å klemme frem litt info da underveis på ferden, på vårt svensk-telepatiske vis.

L: Hur går det med ‘automatiseringen’? Det kom en märklig båt ända in til kajen för snart 2 veckor sedan.

M: Jo, det var Sørøysund som var chartrad för transport av Autosonde container och en gammal 3-axlad trailer. Sørøysund har minimalt djupgående och kunde derfor komme helt intill vår kaj och lyfta containern på land med egen kran. Men det var på gränsen att kranen klarade lyftet.

L: OK, men därefter passerade en spektakulär transport förbi hundhusen, det såg ut som ett kringresande tivoli.

M: Ja, det var mycket spänning på hur transport av container från kajen skulle gå. För säkerhets skull kopplade vi upp bägge traktorerna i backen. Men det gick alldeles utmärkt.

L: Och nu står den där och vilar tungt på ’de framtidiga metfullmäktiges gravar’ som du kallar dem?

M: Så är det. Det tredje spänningsmomentet var hur vi skulle få lyft containeren av trailer och upp på betong fundamenten. Men det gick nu på et sätt med lite trixing och traktor assistans

L: Så har det jobbats intensivt av gästerna från Meteorologiskt Institut och massa krims/krams installeras på taket av containeren. Plus ny mast och andra makapärer runt omkring. Tar det aldrig slut?

M: Jodå, de är snart färdigt för test. Och gästerna reser med nästa båt, KV Jarl, som kommer med diesel och helifuel.

L: Ok, ska ni fira med en rackabajsare då?

M: Vi får göra det, även om det i eftertid kan komma att karaktäriseras som gravöl.

Jeg får vel ta gubben med på en ny tur etter hvert for å få vite mer.

Hilsen

Laban (snart legitimert influenser)

Se også http://bjornoya.org/wp-content/uploads/2021/07/Part_1.mp4

Jeg har registrert at Yukon har begynt å lage blogginnlegg. Og jeg vil jo ikke være dårligere. Det sies jo at Yukon er mye smartere enn meg. Bare for at han f.eks. skjønner at man enkelt kan bite av tøybånd og at man kan komme seg ut av halsbåndet. Man kan jo lure på hvorfor jeg ikke skjønner det, men jeg er jo mer filosofisk anlagt. Og kanskje mer opptatt av nettopp spørsmålet hvorfor.

Jeg tok min gamle venn Mats og noen Haakon med på tur til Tunheim for noen dager siden.

Vi har jo mye felles i våre respektive klaner. Overlegent eldst, lengst fartstid på øya og vi ser begge en slags pensjon i horisonten. (Selv om min pensjon nok blir mye mer abrupt enn hans).

Vi har liksom etablert en slags telepatisk kommunikasjon oss imellom. På Tunheim satt han å så tilbake og regnet ut hvor mange ganger han hadde vært der. Typisk ingeniørtype, hvem bryr seg?

Så spør han MEG hvor mange ganger jeg har vært der, det må være mange. Jeg bare stirret intenst på gjesteboken og sa ‘Skärp dig gubbjävel !’.

Ja, det går liksom på svensk når vi kommuniserer. Og han kaller meg ofte for hundjävel. Kallenavn oss imellom som vi nok er veldig fornøyde med begge to.

Tror det var først på turen hjem det gikk opp for han at han kunne jo bare bla tilbake i gjesteboken å beregne hvor mange ganger jeg vært med forskjellige folk på Tunheim. Hvem er det som ikke er så smart, jeg bare spør.

På turen hjem benyttet jeg anledningen til å spørre om den rare aktiviteten som foregår på stasjon.

L: Varför gräver ni 2 gravar borta vid ballonghuset och snickrar lik kistor i hangaren?

M: Tja, kanske man kan säga att det är gravar till framtidiga Metfullmektige.

L: Eh?

M: Det kommer snart en stor Autosonde container som släpper sondeballonger automatisk. Vi bygger fundament som den ska stå på.

L: Kan det bli nedbemannat här då?

(Ja, jeg vet at det skal være kjønns nøytralt nå, ‘nedbepersonet’ burde det kanskje hete. Men jeg er jo en hund og gjør litt som jeg vil)

M: Om det fungerar bra så kan det nog ske. Eller för att vara helt ärlig så tror jag att det kommer till att ske, förr eller senare.

L: Ve och fasa, kan det bli nedbehundat också?

M: Nej, det tror jag inte. En hund är trots allt mycket billigare i drift än en Metfullmektig.

Nok om det. Det blir spennende å følge saken videre.

/Laban

Her om dagen var de to kokkene så freidige at de på et åpenbart smiskeoppdrag for å få Furte-Laban i bedre humør, la ut på rusletur i retning Nordhavna. 

Uten meg!

Jeg tenker mitt og konstaterer at disse må ha stått rett bak meg i køen da Vårherre delte ut frekkhetens nådegave. 

Jeg iverksetter umiddelbart tiltak “Ul for sympati” og strekker halsen min så lang den er, for å få utført så sympativekkende ul som mulig.

Etter å ha stått der og blottlagt sjelen min i et kvarters tid, må jeg forsone meg med at heller ikke denne gangen har ulingen båret nevneverdige frukter.
Jeg står fast her i båndet, like forbannet.

Her må man gå mer drastisk til verks, skal det bli noe tur til Nordhavna i nærmeste fremtid.
Jeg har nemlig brukt vinteren på å perfeksjonere utbryterevnene mine, der jeg som en slags Houdini (Hundini?) vikler meg ut av halsbåndet og dermed får gå på tur når jeg vil.
Og nå vil jeg på tur. Jeg har bestemt meg. Jeg går for det!
Jeg utfører trikset, sømløst og etter boken, sniffer i luften og legger på sprang etter de andre.

De andre har allerede nådd Nordhavna, og rusler langs stranden da jeg storfornøyd kommer pilende som en sort skygge.
For en følelse, og for en frihet!
Gjengen virker overrasket men veldig glad for å se meg, og de gir meg både kos og er med på å leke litt på stranden.

De er kanskje ikke så fæle allikevel, disse vesnene.

Etter litt leking på stranden og oppover elven, bestemmer jeg meg for å bli med tilbake til stasjonen sammen med de andre. De virker jo tross alt ganske ok.

Vi koser oss på turen hjem igjen også. Spesielt jeg som får løpe fritt og leke der jeg vil.

Tilbake på stasjonen var jeg fortsatt ikke spesielt interessert i å få på båndet, men ryktet om min svakhet for godteri har kanskje nådd de to på kjøkkenet. For etter litt om og men dro de det gamle «Servere knask i hangaren»- trikset for å få det på.

Og jeg må bare innrømme at jeg gikk fem på, igjen.

Yukon

Litt utpå dagen den 22. Mai  kom det noen rare skapninger til øyen her. De hadde med seg alle mulige saker i lankene og de virret rundt, frem og tilbake – omtrent som en flokk Alkekonger på leit etter hekkeplass.

Laban hadde merket at det var noe greier på gang og hadde allerede lagt seg inne i huset sitt for å slippe unna maset.
Jeg derimot, syntes det var litt artig å observere disse fjollete vesnene – og jammen tror jeg ikke jeg dro kjensel på to av dem midt i alt kaoset.

Visst gjorde jeg det!
Det var jo mine gamle venner Nils Rune & Mats. 

Det er mildt sagt strålende stemning at to av mine main dawgs er tilbake på Bjørnøya. Dette blir det tur av, dette blir det snacks av og dette blir det kos av.

Nice!

Jeg slengte et lite ul i Laban sin retning for å gjøre han oppmerksom på min oppdagelse.
Han prustet kjapt, likeglad. 

Han syns ikke det var noe som helst galt med de som allerede var her, og har vanskelig for å forstå at det skal være noe vits i å skifte ut noe som fungerer helt utmerket.

Han om det.

Etter en dag med enda mer virring og flaksing, og noe som så ut som en seremoni av et slag, drar de som har vært her det siste halvåret noe plutselig, på formiddagen 23. Mai.

Det syns vi såklart var ganske kjipt, men vi har blitt enige om at hvis Nils Rune & Mats kan gå god for klikken de har med seg, skal vi gi de en sjanse.
Jeg har hvertfall en plan om hvordan jeg skal få testet om det er noe futt i de nye vesnene.

Følg med!

Yukon

Avreisedag for vinterbesetningen er kommet. Etter å ha tilbrakt de siste 6 månedene på Bjørnøya langt oppe i Barentshavet, er tiden for å reise herifra kommet. Oppholdet på Bjørnøya har gitt nye kunnskaper og erfaringer besetningsmedlemmene kan ta med seg videre. Noen praktiske arbeidserfaringer, og noe erfaring om friluftsliv i arktis og andre utsatte steder.
Det å jobbe på Bjørnøya krever en del fleksibilitet og evne til å bidra når det trengs. Vi har en del andre etater med virke på Bjørnøya, og når de får behov for å utføre et arbeide kan de ikke alltid sende folk på jobben. Da må besetningen på stasjonen finne fram sine tekniske og kreative ferdigheter for å løse oppgaver. Vi har klatret i master, klargjort utstyr for fugleforskere, og vi har bistått i eksterne redningsaksjoner med kapasitetene vi har på øya.
Vi har tatt imot sommerbesetningen denne uken. Det er en spent og motivert gjeng som satt sine ben på kaia for å tilbringe sine 6 måneder her oppe. Det blir spennende å se hvordan deres opplevelse av livet på Ishavet blir utover sesongen.

Takk til dere som har fulgt oss på bloggen gjennom sesongen. Vi har nådd en milepæl ved å passere 100 000 besøk på siden vår. Det er veldig morsomt å se at det er slik interesse for hva som skjer på denne lille, men svært spesielle øya isolert ute i Barentshavet.

17. mai er vår siste høytidsdag før vi snart returnerer til fastlandet. Dagen ble feiret sammen med en kystvakt som kom på besøk. Vi fikk derfor en litt utvidet feiring. Noe både vi og Kystvakten satte pris på.

Nylig har været tilrettelagt for at vi har kunnet ferdes i småbåt på sjøen. Vi har derfor benyttet muligheten til å kjøre rundt hele øya. Ferden rundt øya byr på en unik måte å se øya og dens vakre landskap fra en ny vinkel. Det har ankommet mengder med fugl som skal tilbringe sommeren på Bjørnøya. Bjørnøya huser en av verdens største fuglekolonier, noe som fører til et svært aktivt dyreliv langs brinkene.

Vi har den siste tiden drevet utvask av stasjonen. Snart kommer sommerbesetningen opp for å ta over ansvaret. Det blir spennende å ta de imot og drive opplæring med dem, og det blir gøy å følge deres opplevelse av Bjørnøya på bloggen utover året. Det kommer sikkert mye flotte innlegg fra sommerbesetningen når de snart får oppleve den mest travle perioden på øya med åpne vann, grønn vegetasjon og et fugleliv i verdensklasse. følg med!

For de som er nysgjerrige på hvordan man kan benytte fritiden sin her på Bjørnøya, så får dere her et lite innblikk i mulighetene vi har. Når mørket og vinteren hersker som verst er det sjeldent så fristende å gå de lange turene siden man ikke får sett så mye av omgivelsene. Heldigvis har mye vi kan ta oss til innendørs. Kanskje man ønsker å løpe marathon når man kommer hjem, eller bare trener for å anlegge sommerkropp. Kanskje man er nevenyttig, eller ønsker å bli det. Uansett mål så finnes det sannsynligvis en verdifull aktivitet man kan ta seg til.

Treningsfasilitetene på øya er mer enn gode nok for den jevne brukeren. Vi har tredemøller, spinningsykler, romaskin, buldrevegg og utstyr for vekter. Både manualer og stenger. Det finnes flere tak å skru opp på veggen enn de som er satt her. Når vinterbesetningen kom opp skrudde vi ned de rutene som var satt for å lage våre egne. Så dersom du er klatreinteressert kan du også her oppe på i Ishavet få brynet deg på noen utfordringer du skaper selv.

Vi har verksteder som egner seg til både metall- og trearbeid. Det finnes noe materialler her oppe, men dersom man ønsker å begi seg ut på noe møbelsnekkeri i løpet av oppholdet kan man ta med seg, eller bestillte opp treverk til de prosjektene man måtte ønske.

Vi har biljardbord lett tilgjengelig. Så dersom man har noen man ønsker å slå i blijard når man kommer hjem, så har man her tid til å trene inn noen gode ferdigheter man kan ta med seg til fastlandet.

Uteaktiviteter

Når været er på godsiden, så har Bjørnøya et vakkert og variert landskap å utforske. Besetningen har tilgang på 6 hytter rundt om på øya vi kan benytte til overnatting eller stoppested på turer. Hyttene er vedfyrt og uten strøm. Ved å besøke alle hyttene, og et punkt ved Mjogsjøen vil man oppnå kjentmannsmerket og tilhørende diplom.

Bjørnøya er generelt ganske flat med unntak av fjellene sør på øya. Et av målene man kan sette seg for oppholdet er å bestige de 7 høyeste fjellene. Urd (536m), Verdande (462m), Skuld (455m), Hambergfjellet (442m), Alfredfjellet (420m), Fuglefjellet (410m) og Antarcticfjellet (360m). Dersom man bestiger alle fjellene oppnår man tindebestigermerket og tilhørende diplom. Veldig gjevt!

Et annet mål, som ikke dekkes av noen merker eller diplomer kan være å vandre rundt øya i egen stil. Robin har hatt hatt en 3-dagers ekspedisjon med Yukon og ski på beina. Underveis på ferden har han overnattet på hytter og besteget fjell sør på øya. Undertegnede (Håvard) har også gått rundt øya, men til fots.

I tillegg trenger hundene våre selskap og mosjon. De er flotte turkamerater å ta med seg på turer over hele øya. De har jobbet her noen år i strekk, så de setter alltid pris på å komme seg på hyttetur i blant.

Påskens store leker har blitt gjennomført idag. Det har vært 3 delkonkuranser bestående av lengst distanse på rompeakebrett, høyest poengscore i blåsebowling på bokser, og den kjente klassikeren potetløp. Det var i tillegg muligheter til å sanke ekstrapoeng ved å stille i kostyme, hvor beste kostyme gir tilleggpoeng. Driftslederen vår Ragnar fikk den gjeve myndigheten til å utrope beste kostyme.

Stine har kledd seg ut som påskekylling, Robin står her utkledd som en radiosonde. Besetningen har fått utvist kreative evner for å sanke inn tilleggspoeng.

Andre deløvelse var blåsebowling på bokser. En øvelse som krever god presisjon og teknikk. Vi flyttet oss fra bakken bak diselbygget opp til stasjonsområdet for å fortsette lekene. Utenfor stasjonen var det lagt til rette for bowlingbane og potetløp. Det harde isete underlaget gjorde nytten som erstatter for treverket som benyttes på en tradisjonell bowlingbane. Til denne øvelsen ble det servert bålkaffe, kakao og boller til utøverne.

Siste øvelse er potetløp. Potetløpet ble holdt en mot en etter trekking av startnummer. Deretter avanserte vinnerne til semifinale, og finale.

Resultatene fra årets påskeleker ble:

1. Plass: Delt mellom Håvard og Arnfinn
3. Plass: Tone

Bursdagsbarna.

Siden vi er på Bjørnøya i 6 måneder, så er det ikke alle som har bursdag underveis. Derfor markerer vi halv-bursdager underveis. Robin og Nicolai har hatt felles halv-bursdag nylig. Bursdagsbarnas privilegie er å ønske seg middag og dessert. Til denne markeringen ble det arrangert grillfest. Det ble satt ut kubbespill og basketball slik at gjestene kunne drive litt hageleker etter middagen. Hundene ble selvfølgelig invitert de også.

Annet nevneverdig.

Det har kommet påfyll av varer. Det betyr igjen ferske grønnsaker og frukt. Hurra! Velferden har også fått påfyll av ski, så nå kan vi prøve ut helt nye fjellski ute i terrenget på Bjørnøya. Det gledes.

Vi er godt inn i mars, og vi merker at våren nærmer seg. Vi fikk nylig noen Svarttroster på stasjonen. Med økende fugleliv langs øyas klipper merker vi godt at våren er på vei. Solen setter preg på hvor lange dager vi nå har, og tiden er knapp til vi får midtnattsol her oppe. Det er på en måte synd at kvelder med dansende nordlys nå skal ta slutt, men på en annen side blir det spennende å oppleve øya fra en ny side.

Det dukker stadig opp nye ting som må tas tak i. Noen oppgaver er mer snever enn andre. I Dette tilfellet var det oppstått stor treghet i flagglinen på flaggstangen. Stedlig leder Erling og Driftsleder Ragnar var da rask ut for å legge ned flaggstangen for å utbedre. Med litt fiksing fikk vi flaggspillet tilbake i stand.

Vi har hatt en periode med lave temperaturer og vind fra nord. Det har gjort at store områder rundt øya har vært dekket av is. Med isen kommer spenningen om det kanskje kommer bjørn. Øynene er stadig vendt utover i håp om å kanskje få et glimt av noe liv. Ennå ikke noe bjørn, men vi følger med.