Med sommarbåten kom det ein splitter ny Bobcat til øya. Til stor glede for særleg ein i besetninga! Ruben er stadigvekk å observere i minigraveren, det blir gravd både her og der, grøfter, hol og hauger. Det er visst mykje som skal gravest!

Ruben er eigentleg øyas tekniker, og vi ser han gjerne i sving med nye antenner som skal installerast, eller ved 3D-printeren som han får til å printe alt mogleg.

Men han ser meget dreven ut med gravemaskina også, der han sit med kaffekoppen og styrer spakene samstundes. «Kor har du lært detta her då?» lurar eg. «Bare gravd litt heime i hagen og sånn«.

Vi andre får også prøve. Det er veldig gøy, men ikkje so lett, viser det seg. Det er mykje stein! Og berg! Ruben veit råd: «Vi setter på piggen!».

Medan Ruben graver grøft har 3D-printeren skrive ut ein ølboks-holder til badestampen. Med passende inskripsjon!

Etter intensiv graving den siste tida tipper vi at det no snart går tomt for graveprosjekt. Har du eit oppdrag til han kjekke karen her?

PS: Må vera lokalt da graveren har ein toppfart på 3,5 km/t!

LdB

Eit ekstra gode for oss som jobbar her på eventyrøya er eit meget eksklusivt fiskekort, som det berre blir utstedt nokre få eksemplar av i året! Det er nemleg berre besetningsmedlemmar som får tilgang på røya i vatnene her, og skal vi tru dei som har prøvd fiskelukka, er det er eit eventyrleg fiske!

Mads er ein av dei som gjerne nyttar ein sein kveld med yr og skodde til å prøve fiskelukka. Her har han testa fisket i Hausvatnet. Ein nøgd gut kom heim med mat til heile «familien».

Minner for livet

Nyleg opna det også for fiske i Laksevatnet. På sommaren er det ferdselsforbod der pga hekkande islom. Her går det ryktar om å vera ekstra stor og fin fisk!

Mads var ikkje sein om å komme seg til Laksevatnet når ventetida endeleg var over. Ein vakker dag med forbausande lite skodde og til og med litt sol fór han av stad. Og fangst blei det! Men det hadde visst vore ein kamp å lande røya…

«Han drog båten med seg!»

Ein stolt fiskar fortel om fisk som var so stor at han drog båten med seg! No må det seies at her er det er snakk om ein liten robåt, nesten som eit nøtteskal å rekne, men likavel, vi er imponerte!

Vekta stadfestar at det er fin storleik på røya i laksevatnet. Her eit eksemplar på nesten 2,2 kg!

Mads har fiska mykje før han kom til Bjørnøya også, Alt frå gjedde i det finske skogene til kveite utafor Kvaløya. Men slik fin røye som her på Bjørnøya har han aldri sett makan til.

Dette er minner for livet!

Kjøkken take-over

Men fisketuren sluttar ikkje ved sløyebenken for Mads, nei, no skal røya saltast og røykjast og so skal det kokkelerast! Sjefskokken Anna synes det er hyggeleg med besøk på kjøkenet.

Når god-duftane spreiar seg frå kjøkenet er det berre å byrja å glede seg til middag!

Ser ikkje detta godt ut? «Røykt røye *Mads Spesial* med potet og Beurre blanc». Vi har det jamen godt her på ishavet!

Over 700 vatn å velje i

Men no som storrøya er lokalisert er Mads klar for å utforske nye fiskevatn. Han har høyrt om at det skal vere sett ut fisk i eit ikkje namngitt fiskevatn – no gjelder det berre å finne detta vatnet! På Bjørnøya er det over 700 vatn so her er det litt å velje i 🙂 Satelittkart er studert nøye – det må vera eit djupt vatn – meiner Mads, da kan det vera stor fisk! Han mumler noko om Lygnavatnet, eller var det Holmevatnet – og stryk på dør.

Om det blei fisk? Det veit berre vi som er her!

LdB

I nokre veker har vi hatt selskap av tre snikkarar; tre spreike, sjekke gutar med godt humør! På dagtid var det snikkering og på kvelden trening, og kanskje ein fotballkamp (om det er nett). Men innimellom slaga blei det også litt tid til å halde oss med selskap; både til måltidene, trekaffen og til og med eit slag Bezzerwizzer blei dei med på – noko vi satt stor pris på!

(No som Mats «Gubbjævel» har tatt over som stasjonssjef er det jamnleg duka for eit slag Bezzerwizzer – og vi har alt jobba oss gjennom alle korta fleire gonger og har begynt å pugge svara – på tide å skaffe eit nytt sett kort?)

Men tilbake til snikkeringa – Robin, Ørjan og Raymond har jobba so flisane fauk, og har utretta litt tå kvart her på huset! Eller rettare sagt; i husa, på husa og utafor husa. Ja til og med under husa har dei vore – Isbjørngangen har fått nytt golv – frå undersida vel å merke. Det har gått unna i ei rasende fart med både store og små oppdrag, nokre synlege, andre meir skjulte (men særs viktige!). Her kjem eit knippe bilete av dei litt mer synlege prosjekta:

Pause frå arbeidet

Ein dag når vakthavende skulle til å sende ballong var det noko veldig til romstering på loftet over sondekontoret. Kva i alle dagar er det som skjer? Det synte seg at snikkarane var i gang med å bære opp noko stort og tungt til ventilasjonsrommet. I trappa var det stopp, i alle fall foreløpig, det store og tunge skulle gjennom ein sving og gjennom ein dør…

Skal dokker heller vere med på å sende ein ballong?

… Jaaaaa!

På veg opp igjennom atmosfæren vil radiosonden registrere data som lufttemperatur, lufttrykk, vindretning og luftfuktighet. Medan den stig blir han større og større, og kan bli stort som eit hus! Til slutt sprekk han.

Totalt er det over 800 ballonger som blir sluppet samstundes rundt omkring i verda, og til saman gir dei viktige, synkrone data til meteorologiske institutt verda rundt.

Resultat av snikkarrballongen:
Høgde: 31428 m.
Tid i lufta: 5988 s.
Fart: 315 m / min.

Tid til kos

Før snikkarlaget for heim måtte dei jo få prøve badestampen.

Stampesjefen Ruben tar ansvar for å fylle og fyre – godt hjulpet av ein god klunk helifuel. Snart er det klart for stamping.

Når ein sit i stampen på Bjørnøya, med utsikt over Barentshavet – og midtnattsola titter fram – ja da står tida stille!

LdB

For ein stund sidan reiste Ymer frå oss, han drog med KV Bison for å flytte til Hopen! Vi har sjølvsagt lurt på korleis det går med godguten, og no har vi fått reisebrev! Vi trykker like godt heile brevet her i bloggen, for kan jo hende fleire der ute i den stor verda som lurar på kva Ymer har opplevd på ferda si mot Håpens øy i nord!

Kjære alle mine venner på Bjørnøya!

 Dere vil ikke tro hva som skjedde med meg!

Jeg lå og slappa av i huset mitt på Bjørnøya etter noen dager med mye mas og kjas og folk som føyk fram og tilbake – til fots, i traktorer, og i en rar ny gul-oransje innretning med lang snabel. Innimellom fikk jeg masse kos og oppmerksomhet. Riktignok ikke så mye som jeg ønsker, men det var akseptabelt nivå på kosen så jeg var i grunnen ganske fornøyd.

Så – lykke over all lykke – noen kom bort til meg med tursele og bånd! JIPPI! Jeg elsker jo tur, så jeg uuuulte og var hoppende glad. Turen gikk til kaia sammen med uvanlig mange mennesker, selv om det ikke er sååå overraskende siden jeg jo er umåtelig populær. Men det var da det skrekkelige skjedde! Jeg ble helt skjødesløst kasta om bord i en slags balje som de kalte for sjøbjørn. Alle andre som var om bord hadde på seg overlevelsesdrakt (pyser), men jeg, tøff som jeg er, klarte meg med min fluffy pels.

Turen gikk utover på havet, vekk fra hus og heim og kjentfolk! Vi kom til slutt fram til en enda større balje, og der måtte jeg smyge meg opp og ned skumle trapper før jeg til slutt havna innerst i et hjørne med gitterdør foran. Jeg ble altså satt i kasjotten! Selv om jeg fikk med meg et mykt og deilig pledd og velfylt vannskål, så var det såpass utrivelig i dette buret at jeg så meg nødt til å gi høylytt uttrykk for min misnøye gjennom heile natta i form av mine velkjente uuul. Om gaster, ansatte fra VNN eller skipssjefen mista sårt tiltrengt nattesøvn på grunn av dette, ja, det gir jeg fullstendig BENG i!

Etter mange timer til sjøs kom tante Stine og forbarmet seg over meg utpå morgenkvisten. Hun tok meg med UT av buret (HU-FØKKINGS-RRA!) og ned på dekk for en liten luftetur. Der hevna jeg meg på KV Bison med ca. 7 liter tiss og 14 kg bæsj pent fordelt utover dekk. Ferdig snakka.

Jeg fikk hvile meg på dekk i noen timer, og det var mange snille gaster innom for kos. Det var nesten så jeg angra på både uling om natta og bæsj på dekk… Men jeg fikk snart bekrefta at det var heilt innafor med nevnte hevnmetoder da jeg på nytt ble tatt med til en sånn liten balje som lå ute på havet. Jeg var ikke så veldig lysten på enda en båttur, men jeg havna nå nedi den lille baljen igjen, og jeg kikka meg nysgjerrig rundt for å se om Gravodden eller Emmaholman på Bjørnøya var å se. Men nei, det jeg så var ei veldig lang og veldig smal øy, og det sto noen brune hus nede ved brinken. Da vi nærma oss øya, så ble jeg veldig glad for jeg så at det var noen mennesker der, og jeg tenkte at det var en liten velkomstkomité til ære for meg. Jeg hoppa lykkelig i land så snart den lille baljen nådde fjæra, og jeg fikk endelig fast land under potene igjen. Det var deilig! Jeg fikk snuse litt rundt og så fikk jeg rusle langs fjæra bort til hovedhuset, hvor det sto et ubebodd hundehus med fersk treull i klart til meg. Jøss, for en service! Jeg måtte umiddelbart markere med både piss og pels.

Nå har jeg testa dette nye huset i noen timer, og det virker å være svært solid. Jeg har imidlertid allerede klart å snurre kjettingen min fast flere ganger, så tante Stine har vært nødt til å komme ut fra det store brune huset for å redde meg sånn at jeg har litt mer enn 30 cm kjetting tilgjengelig. Tante Stine har også gitt meg mat og kos, så det er ikke så aller verst med nytt hus og ny øy. Enn så lenge… Jeg har observert at det er noen andre pelsræver litt lengre bort på gårdsplassen her, og jeg lurer veldig på om jeg kan få hilse på dem. De har allerede blitt gode venner med tante Stine, for de får masse kos på magen av henne, og hun får litt i overkant mye trynsleik av dem, så de må jo være ok pluss, tenker jeg. De heter Suggen og Siff, og jeg gleder meg til å gå på tur ilag med dem.

Nå er det snart natta for store hunder her på denne lange og smale øya, og siden jeg er så dausliten etter en strabasiøs reise det siste døgnet, så skal jeg krype helt innerst i det nye huset mitt og sove. Tante Stine skal ikke sove, for hun er på vakt. Hun observerer været så sjeldent at hun verken husker at hun skal observere været når hun faktisk skal, eller hvilket vær det har vært siden forrige gang… O’gremmelse!

Håper dere har det fortreffelig nå når freden og roen har senket seg på Bjørnøya, og at dere koser dere max resten av sesongen! Siden jeg er så uselvisk av meg så må jeg helt på tampen be om at dere koser masse med Yukon og at dere tar han med på mange turer (sånn at han blir sliten i potene, mihihiiihihiiii…). Tante Stine hilser «takk for laget» enda en gang, og hun sier at hun gleder seg til neste gang hun møter dere  

Forvirra og sliten hilsen fra Ymer!

… og masse meir! Tørrvarar og dopapir for eit heilt år, diesel til aggregata, helifuel, byggematerialer og til og med ein funklande ny gravemaskin, ni nye senger og stasj til ni nye bad, frysevarar, frukt og grønt, yoghurt, mjølk og andre deilige ferskvarar, og … post! Vi har grua og gleda oss, høyrt om den sidan allereie før avreise, og so endeleg og plutseleg dukkar den opp, gjennom grautjukk skodde, «sommarbåten» KV Bison.

Nattevakta på radioen ser den først, når den passerar Kapp Posadowski tidleg om morgonen. Fram med kikkerten! Joda, på dekket er det stappfullt med alt det der som skal på land, og det er ikkje lite! Om ikkje lenge er sjøbjørnen på sjøen, flåta sjøsettes og traktorar durar ned på kaia. No er det alle mann til pumpene!

«Sommarbåt» er eit fenomen på Bjørnøya som høyrar sommarkontingent til. I løpet av nokre hektiske dagar blir det lossa og lessa; etter kvart som dekket blir tømt for alt som skal på land er det dags å sende nokre pallar i retur også, som søppel (pent sortert i glas, metall og plast), strandsøppel, gamal motorolje og utrangert fuel.

Traktorer køyrer att og fram, hangaren fylles opp med varar, kjøl og frys fyllast til randen, garasje og naust brukast som mellomlager, det som ikkje får plass må stå ute. Kokkane smører på baguetter i fleng og sender ut grønkasser med servering til arbeidsfolka ute. Når lunsjbufféen er servert dukkar ingen opp, men so plutseleg er vi dobbelt so mange til middag. Slik er det med sommarbåt!

So trekkes fuelslanger gjennom sjøen, og tankanlegg til både helipaden og aggregata får påfyll med ørten kubikk fuel. Det fylles i mange timar, medan koplingar og tankar sjekkes kontinuerleg. Det er full fres døgnet rundt! Og so plutseleg er det slutt. Vakthavende på radioen høyrer at «Nå er det snart fullt her» og «Nå er det fullt.» og so «Vi ruller in slangene». Besøkande elektrikere og teknikere melder frå på radioen at no drar dei tilbake til Bison, og Sjøbjørnen køyrer att og fram med dei siste som skal vere med vidare med Kystvakta. Det er snart klar for avgang.

Vi samles på tunet for å vinke farvel, for også to av «våre» skal reise! Det er Stine, som har vore her to mnd på overtid og no skal heim etter åtte mnd på ishavet i vervarslinga si teneste. Men ho reiser ikkje åleine, ho skal ha med seg han Ymer! Ymer får på seg sele og band, og er hoppande glad fordi han trur han skal på tur, og er ekstra oppglødd over at alle vil klappe og kose med han akkurat no! Det han ikkje veit enda er at han snart skal ombord i KV Bison, han er på flyttefot til Hopen! Vi takkar for laget med kyss klapp og klem, og ønskjer begge to ein god tur, med forhåpentleg minst mogleg sjø.

Tilbake i stua sitt ni besetningsmedlemmer og pustar letta ut etter strabasene. Ny stasjonssjef er på plass og ønskes velkomen. No skal posten opnes, vi skal nyte jordbær og fløyte i store mengder og roen får senke seg igjen. Dei som har vore her ein sommarsesong veit korleis det er: det er godt når sommarbåten kjem, og det er godt når han fer!

LdB

I går hadde vi eit sjeldent fenomen her på Bjørnøya; Karmanvirvlar! Dei spesielle virvlane vart oppdaga på satelittbileta som syner skydekket i området vårt. Spennande! På stasjonen var det grauttjukk skodde, men på satelittbileta ser vi va som foregår over skodda.

Karmanvirvlar kan oppstå når vind blåser kring toppen av eit kjegleforma fjell. Under bestemte høve kan vinden bli pressa kring fjellet i staden for over, og karmanvirvlane vil da oppstå i turbulensen i lesida av fjellet. Omtrent slik som når vann i ei elv møter på ein stein, og det blir laga virvler i straumen bak steinen!

I dette tilfellet kom vinden frå nordaust, og bretta seg kring fjellet Urd (536 moh), som er kjegleforma.

Karmanske virvlar kan opstå i væske eller gass, og er oppkalla etter den Ungarn-Amerikanske fysikeren Theodor von Kármán.
Les meir om Karmanske virvlar her.

Karmanvirvlar som værfenomen er sjeldne, og ein ser det berre nokre få stader på jorda; t.d. på vulkanske øyer som Jan Mayen eller i Stillehavet. No også observert på Bjørnøya!

LdB

Sjølv om det er vanskeleg å peike ut «årets lengste dag» her, og ein lett blir litt døgnvill når sola er på himmelen døgnet rundt (om enn ofte bak ei sky) er det all grunn til å feire at sola snur! Den observante leseren vil no undre seg over datoen på dette innlegget og lure på om vi har valgt feil dag til feiringa, men neida, vi er berre litt på etterskot med å poste bål-biletet vårt! Feiringa var 23. juni, slik seg hør og bør 😉 .

Vi lada opp i lunsjen med rjomegraut, og kom ordentleg i stemninga til trekaffen, da vi fekk servert solboller. Nokon av jentene blant oss fekk kvar si blomsterbukett, med sju ulike slag, til å legge under puta om natta. Han som da dukkar opp i draumane er visst han ein kjem til å gifte seg med! Da blomane her på Bjørnøya er ganske so små fekk bukettene lett plass i ei fyrstikkeske. So da var det berre å putte den i lomma og ein var klar for natta!

So braka det laus på kvelden med grilling ved hammerfesthuset. Da veret var ganske fint var det ikkje vits i å gå inn, so vi satt utafor og naut den arktiske kvelden for det den var verdt. Ymer og Yukon var også med på kalaset.

Ekstra artig var det å få nokre innslag av Sankthans-tradisjonane frå broderlandet, i form av svenske drikkeviser, altså «snapsvisor». Det var eit heilt hefte, so det gjekk med litt snaps for å komme gjennom det. Svenskekokka, altså Anna, førte an, so vi klarte oss fint!

Etterkvart kom skodda, og da passa det jo fint å tenne på bålet. Etter dei siste snapsvisorna var sjungit, og Lisanne hadde spelt nokre melankolske viser på trekkspelet bar det i badstua. Dupp i havet blei det også!

Vi skal ikkje sove bort sumarnatta, og det gjorde vi da heller ikkje, men det vart nokre timar på øyret til slutt. Om det var noko mannfolk som dukka opp i draumane til øyas piker og pepparmøer den natta vites ikkje, men uansett kan blomane visst brukast oppatt: om ein sparar dei til julebadet, og strør dei i badevatnet, ja da vil du halde deg frisk og rask heile beste år! So no gleder vi oss til julebadet, fortrinnsvis i stampen 🙂 !

LdB

Da har ny besetning kome godt i gang med arbeidsoppgåvene og vi begynner å bli kjente! Både med kvarandre, hundene, hyttene, ærfuglene på reira kring husveggane og ikkje minst luksusen med badstu og badestamp!

Turliv

Noko som står høgt på lista hjå mange besetningsmedlemmar er å komme seg ut på tur. So snart skyteprøven var bestått strauk fleire på dør for å utforske eventyrøya, eller for å gå i «gamle trakter»- alt ettersom. Nokon har prøvd seg på røyefiske ved Hausvatnet, nokon har vore på byvandring ved Tunheim, nokon har vandra på fuglefjellet i sol og 14 varmegrader og nokon har vore på nattevandring opp Skrekkjuvet og over Misseryfjellet i grauttjukk skodde.

Ein av dei som har vist seg som ivrig turgåar er Mads, som kom heim heilt over seg av begeistring og kameraet fullt med flotte bilete av revungar, lomvi, gamle graver med hodeskaller i og fjell innhylla i skoddeflak. Når vi spur han kva som var det beste med turen får han vansker med å svare; alt, eigentleg, men Revdalen og fjella i sør, det var som ein utopi, der fann han sitt Nirvana!

For dei som ikkje er like ordsterke (som skribenten her) har vi slått opp desse fine orda:

Utopi = forestillingen om et perfekt sted eller lykketilstand
Nirvana = tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet eller glede

So da so! Dei som har vore her, vil nok kanskje kjenne seg att i omtalen av Eventyrøya?

Måltider på ishavet

Vi har også rukket å bli bortkjemte med god mat.

Glimt frå menyen:

• Porchetta med salvie, aprikos og pistasjnøtter
• Sushi
• Steambuns med pulled pork
• Suksesterte
• Fiskepinnetaco
• Lammeskanker med rotgrønnsaker
• Piggvinge med sennepssaus. (Eller pingvin, som på folkemunne her)
• Ishavsrøye
• Festbord

Ein annen høydare var rett og slett pannekaker, med flesk og … stekte pærer! Dette håpar vi å få meir av 😉

Til alle måltider er det i tillegg ymse fruktfat og salater, noko for ein kvar smak. Smaksløkene våre får også rulle seg i eit velvære av smakstilsetningar frå huset si eige urtehage, som stadig blir utvida til nye avdelingar i vinduskarmer i både stua, spisestua og kjøken. Og god drikke er ikkje gløymt: her vankar det både cambucha og ingefærshot!

Det har blitt mange gode stunder kring matbordet, det naturlege samlingspunktet for besetninga! Kokkene Kine og Anna steller godt med oss, og vi set veldig pris på det!!

Med gode måltider fylgjer for øvrig også gode restar, og for oss som er på nattevakt er ein runde innom kjølen og restebordet der noko å sjå fram til!

Det var alt for no, men følg gjerne med i neste episode!

LdB

Feiringen av grunnlovsdagen er hva man gjør det til, og kanskje spesielt på ishavet. For vår del sto det ikke på sermonier for å få 17 mai følelsen. Dagen startet med flaggheising slik det seg hør og bør, akkompagnert av en fanfare fra vår egen kornettspiller. På Bjørnøya er vi så heldig å ha vår egen kanon for å fyre av en salutt ved spesielle anledninger, og 17 mai er vell nettopp en slik anledning. Så salutt ble avfyrt til stor jubel

Litt utpå dagen spiste vi en herlig frokost hvor vi pyntet oss litt ekstra. Noen i besetingen hadde til og med tatt med festdrakt for nettopp en slik anledning. Det syntes alle var stor stas.

Senere gikk vi i tog lags den ene veien vi har. Bjørnøyas egen fane sto høyt hevet med tydelig budskap; Alt for Norge og Vervarslinga. Resten av dagen hygget vi oss med forskjellige aktiviteter og annet samvær. Håper alle der hjemme på fastlandsnorge og andre utposter har hatt en fin feiring.

Da er vi godt igang med nedvask av stasjon etter vintersesongen 22/23.

Det blir gullande reint ! 🙂

Det er heller ikkje mange vekene igjen her på denne fantastiske øya. Så no nyter vi kvar dag, som om det er den siste.