Fugleperspektivet

Sommeren er definitivt på hell og det skjer liksom ikke så mye på øya lenger. Vi har ingen forskere på øya, det er lengre mellom forsyningsbåtene, og det begynner å bli stusselig tomt på kjøla. Dagene blir kortere, temperaturen kryper sakte nedover og det er brått ikke store eventer som en kan dele med dere lenger.

Slik ser det altså ut for fuglene!

Vi har hatt vakre solopp -og nedganger. Himmelen er ildrød til tider, og det er flere som prøver å fange fargene med kamera. Vi har hatt utfordringer, vi spiller masse «besserwizzer» og vi har fine kvelder med stjerneklart, kjølig gufs i lufta og det vakre lyset på nattehimlen. Hun som på folkemunne bare kalles for Aurora.

Det var en periode veldig tomt på kjølen før vi fikk forsyninger, det var et trist syn for oss matglade folk. Så når båten kom med agurk, som enkelte svorsker hadde mast om i lang tid ble det møtt med jubel og applaus. Det er rart med hvor lenge grønnsaker varer på ishavet, tro om det er luften? Eller kastes de for fort på fastlandet? Det som er sikkert at det var deilig å få grønnsaker i hus, det føltes som en evighet siden sist vi så noe som kunne minne om grønnsaker.

Dronefoto av solnedgang

Ellers så kan jeg nevne at vi fikk besøk i fra nord. De kom flyvende med sin propelldrevne-farkost, og de skulle hente inne gods for fugleforskerne.

Huffda
Hurra, taco! Ferske grønnsaker!

Akvaplan Niva ga oss et oppdrag som undertegnede ikke kunne takke nei til. Det skulle nemlig fiskes 20stk røye i fra Ellasjøen. Så da bars det ut til Skutilen, før en dagen etter dro ned til Ellasjøen å drog opp røyer. Dette er så langt den eneste plassen vi har fått røye på land, i andre vann har det vært napp men ikke noe mer en det.

Trur du han får napp?

Siden det ikke har vært all verdens aktivitet på øya i det siste, kan undertegnede betrygge med at det har vært mange dager i det siste med tåke og dårlig sikt. Det har liksom ikke vært turvær, så det har blitt en del innesitting for de fleste. Det har ikke skjedd ting som har vært verd å dele.

Dog så kom det en drone med sist forsyningsbåt så det har blitt litt flygning på bloggansvarlig som prøver å lære seg pilotyrket på egenhånd.

Ellers så har vi gravd ned vannrøret som gikk opp til servicebygget, for det var kommet opp på grunn av permafrosten. Og mens jeg sitter å finpusser på dette innlegget, kan jeg nevne at vi har fått den første snøen på en stund. Dette gleder et vinterhjerte mildt sagt. Bakken nærmer seg helt hvit, og tempen er på minus 0.4.

Endelig litt graving igjen!
sdr


De fastboende

De eneste som kan regnes som fastboende på øya er laban og Yukon, altså de firbeinte søte rakkerne. De regnes som lokalkjente, eller det vil si at den ene kjenner hver stein på øya, men den andre synes ikke det er noe gøy å være kjentmann. Den ene liker best å svinse og svanse, og bare gå akkurat dit som den vil. En liker best å bare ha på selen, den andre liker å gå på tur. Den ene gnagger båndet om du ser bort for lenge. En av dem ser ikke ut til å være åtte år, når turselen blir dratt frem.

Laban som er hans ishavsnavn, eller Torkild som han heter i passet har vært en årrekke på øya her. Han kjenner de fleste kriker og kroker, og vet alltid veien hjem. I løpet av min tid her på øya, har kanskje ikke Laban fått den oppmerksomheten han har fortjent fra meg. Missforstå meg rett, han har fått masse kos, men kanskje litt lite turer sammen med meg. Så på Labans vegne sier jeg beklager.

Det var først her om dagen da vi bestemte oss for å ta med både Yukon og Laban på hyttetur, at jeg forsto at han er ikke bare en gammel «hundjävel» som enkelte sier. Han er faktisk en smart, og ikke minst lur «hundjävel».

«Hundjävel» høres kanskje brutalt ut, men det er sagt med positiv tone og som en intern spøk på huset. Om du prater nord svorsk kan ordet jävel mikses og trikes med de fleste ord, og dermed godt innafor i vår omgangskrets.

Selv om han er ansatt som isbjørvokter, gjør han en hunds jobb innenfor en rekkefagfelt. Det være seg stifinning, psykologi eller luringtriks, så han ligger ikke bare på latsiden selv om en ofte kan se han liggende i huset sitt å slappe av. Som den gode soldaten han er, hviler han når han kan.

Han må være den beste stifinneren på øya, kanskje til og med i hele ishavet? For dere som har vært her før, har dere lagt merke til hvordan Laban beveger seg i steinrøys? Hvordan han alltid søker letteste veg, men ikke nødvedigvis korteste veg? Jeg ble helt fascinert da jeg la merke til hvordan han bevegde seg, og hvordan stivalg han gjorde i steinete terreng. Grøttykk tåke? Null stress, Laban har markert veien hjem og kan enkelt lukte seg hjem. Dog så er kart og kompass med, for å legge litt press på Laban som stifinner.

Kanskje den der er til meg?

Så var det emnet trekkhund, det er værtfall ikke Laban? Vell, etter min erfaringer handler det om å gi og ta med han. Vi var på tur opp Alfredfjellet, og en kan trygt si at båndet hans smilte, altså ikke mye trekkhund å hente der. Før han plutselig snur seg bak som huskyer ofte gjør, og gir deg blikket «hvorfor bidrar du ikke mer?», Jeg måtte være ærlig med Laban å si at det var ikke mer sprut i beina enn at jeg lar være å gå meg fullbrotten av melkesyre. Han skjønte scenarioet ganske kjapt, og økte tempoet i front, og båndet var stramt som en fiskeline med en svær laks på kroken. Jaggu trakk han meg opp den skrenten, slik at vi kunne puste litt før vi begynte på den slake oppstigningen til toppen.

Sjefpsykolog er tittelen hans her inne og han er en god lytter, men kanskje burde han hatt en annen tittel? Hvilken tittel synes dere han burde ha?

Om jeg kanskje kunne fått kommet inn , det er jo så veldig synd på meg. Det er jo høst!

Yukon, eller Tube som han heter i passet sitt blir ofte omtalt som «kosefjes», «biskebass», «Yukonini» , «Yukonpukon» også videre, kjært barn har mange navn. Hans favoritt aktivitet er å tulle rundt, løpe, lukte og oppdage. Dog så er han ikke kvalifisert kjentmann, værtfall ikke slik man vanligvis tenker en kjentmann skal opptre. Han svinser og svanser rundt, og er for det meste bare søt og snill. Så om du trenger å en som viser deg straka vegen hematt, ikke bruk Yukon som førstevalg.

Det som er finurlig med denne søte krabatten er hvordan alltid tar muligheten når den byr seg til en liten kvil. Om det være seg en drikkepause, eller kartpause for menneskene kan en se Yukon legge seg nedpå og kvile. Også elsker han solveggen, og er ofte å se på toppen av hundehuset, ute på grasset eller bare der det passer seg å ligge å dune i sola.

Jeg bare hviler litt

Yukon er et førsteklasses luksusdyr, og har antagelig flere innenetter en noen annen hund på øya. For det hender seg at når hyttene besøkes at Yukon kunne tenke seg å komme inn en snar-tur, gjerne når det er fyrt opp i peisen og god lunk i hytta, så tar han seg strekk seg i en stol, men aller helst en seng. Da er Yukon på det beste sted i verden, og spesielt om han får dele seng med noen som koser med han.

Er litt trøtt jeg

Om du skulle være så uheldig å være litt nedfor, så kan en bare henvende seg til hundene og de vil straks få deg i bedre humør, og på bedre tanker. De er altså ikke bare isbjørnvoktere, da de har en hel haug med andre roller å fylle. Og i løpet av mange måneder blir vi godt kjent med guttene. Både på godt, og litt vondt kanskje?

Svinse? Svanse? Begge deler? Jippi!
Ser du rakkerne?
Kløvet forble ikke lenge på

Så var det den siste av de firbeinte, nemlig Snotra. Han er forsåvidt ikke noe mer fastboende en oss ni som har kontrakt til desember, dog så er han trossalt en hund og fortjener i såfall litt spalteplass.

Snotra er ikke som alle andre, han har aldri vært uten bånd, da mor mistenker at jaktinstinket er større enn fornuftigheten. Selv ikke på fastlandet hvor det ikke finnes båndtvang i perioder. Det kan virke som om Snotra, som forøvrig er Nordkalottens beste modell(?) ser ut til å trives i bånd og kjenner ikke til noe annet liv. Snotra kan virke litt overlegen og snobbete til tider, men er i følge matmor en ok fyr.

kose, men husk å se i kamera
Skynt deg ta bilde, jeg er så veldig glad!
Er den til meg?
Se sånn passe bisk ut
Se i kamera dere!
Luksusdyret!

Ballonglek, blir en for gammal?

Nei det tror jeg en aldri kan bli, selv ute på ishavet hvor alle skal være så tøff og barsk lekes det med ballonger. Det er nemlig en del av den daglige driften på Bjørnøya, og nå tenker du sikkert at dette må være bortkasta skattepenger, men faktisk så innebærer ballonglekingen en massiv informasjonsinnhenting. Denne informasjonen brukes blant annet til å «spå» været som kommer. Til forskning av værdata. I tillegg så hjelper den oss med å tolke skylaget, som trossalt er grunnen til at vi er her, nemlig for å observere og rapportere. 

Og som vår kjære sondeleder sier så fint:

«Radiosonden er montert til en elastisk latexbeholder (også kalt en værballong på folkemunnet) fra en ukjent asiatisk produsent (Ikke Vandelay industries), som fylles med en avmålt mengde lett gass av typen Hydrogen.
Målet med dette er å få radiosonden til å stige med en jevn hastighet opp i atmosfæren, samtidig som den sender signaler tilbake til stasjonen, med informasjon om temperatur, luftfuktighet, vindretning, vindstyrke, lufttrykk og geografisk posisjon (GPS koordinat). Målingene blir logget og brukes til beregning og kartlegging av værets utvikling. Værballongene som slippes rundt om i verden, gir meteorologene informasjon som gjør det mulig å beregne hvordan været vil utvikle seg de neste dagene, et såkalt langtidsvarsel.»

Med ballongslipp to ganger i døgnet får vi inn en haug med data, men det er spesielt et data som er viktigere for oss på Bjørnøya enn andre dataer. Kan du gjette hvilket? La meg bare si at når en ballong stiger opp i luften, så vil den på grunn av trykk og atmosfæriske forhold etterhvert gi opp, og sprekke. Det er selvfølgelig høyden vi er interesserte i her på øya, da det har blitt en slags intern konkurranse om å sende ballongen høyest.

For å teste hva som gjør at ballongen går høyest, har det blitt knytt på forskjellige måter, høyt på halsen, lavt på halsen av ballongen, sendt en kald ballong, varm ballong, fylle fort med gass, eller sakte. Til syvende og sist så handler det om alt som skjer etter en slipper ballongen, nemlig trykk, fuktighet og vind. Det er uansett gøy med konkurranser i hverdagen. Og når vintertiden tikker inn, så skal vi få sende 4 ballonger i døgnet, noe som kan sette et større press på den som har høyeste ballong?

«En slutter ikke å leke fordi en blir gammel, en blir gammel for en slutter å leke»

Per dags dato har vi ikke hatt så mye vind at ballongen har sust i bakken, eller inn i bygninger. Vi nærmer oss dog en tid på året hvor det ofte er mye vind, og en kan se hva som skjer på fastlandet i disse dager når det herjer stormer langs norskekysten. Ofte får vi bare et lite blaff av dette, og ballongslippet går ganske så greit. Hvordan takler vi tøffere vindforhold? Det får tiden vise.

Det har også hendt seg at enkelte ikke har festet ballongen godt nok når den skulle fylles, og plutselig endte opp i taket. Uten at vi trenger å gå inn på detaljer her, la oss bare si at personen fikk har det absolutt laveste slippet denne sesongen, og jakter stadig på nye rekorder.

Chiefen deltar på ballongslipp

Det er altså så gøy å slippe ballong at snart er det bare hundene som ikke har sluppet, i alle fall under denne besetningen, men hvem vet hva de har fått gjøre tidligere?

Hvor mange meter er det høyeste ballongslippet til nå tror dere?

Når maten ikke lager seg sjøl

Vell i tradisjon tro, er det slik at bursdagsbarnet får velge hva en skal spise til middag på dagen sin, men hva gjør du når begge kokkene har bursdag på samme dag, og reglen sier at de attpåtill ikke bare får velge mat, men noen andre må lage den?

Jeg har tidligere utlyst tips og triks til denne dagen, for det har vært allment kjent lenge at kokkene har bursdag samme dag. Dog så fikk jeg ingen tips, så det ble pølser til middag denne dagen. hehe neida. Joda. Neida.

Det ble hyret inn noen vikarer på huset denne dagen og de disket opp de deiligste retter både for kjøtteterne og de som foretrekker noe annet. Det ble strimlet biffsnadder, med sopp og søtpotetfries til middag. Det ble servert fajitas til lunch, og kokkene fikk selfølgelig ingen adgang på kjøkkenet denne dagen, men de måtte nok være i nærheten for å bistå vikarene med tips og triks.

Det hele toppet seg med en deilig dessert! Denne deilige søtsaken som vi fikk servert etter hovedretten var altså is, med sjokoladesaus, og fritert marssjokolade ved siden. #Kraftkost Kjøkkenvikarene får mer en godkjent av undertegnede, strålende jobb. Og se hvor glade de er da! Imens noen kastet kasseroller vegg i mellom på kjøkkenet, hadde andre ansvar for å gjøre klar lokalet som skulle brukes. Som alltid var det laget kroner i forkant, vimpler var limt og barskiltet var tegnet og klart til bruk. Da gjensto bare å få dekorasjonene opp der de skulle være.

Lokalet er klart for festligheter med to kroner på toppen av bordet.

Det var sommer og sol, det var leskende drikker, det var magi. Vell temaet for denne fødselsdagen var sommer og handymann mikset inn i en deilig mix av oljelukt, blomster og sommerstemning i verdensklasse. Det var jo trossalt kokkene vi skulle hedre, de som sørger for at vi ikke får skjørbuk på øya. Og de er glade i sommer, så det ble limt vimpler til den store gullmedalje, alle blomsterne på bruket ble bært opp i hangaren og det ble laget en sommerhit-spilleliste for å toppe sommerstemningen. Både traverskranen, luftutaket og andre ting ble brukt for å holde oppe dekorasjoner som lyslenker og vimpler.

Sjefskokken har jo tidligere nevnt at det ikke har vært sommer på øya, og nok en gang prøver vi å overbevise henne, men den gang ei. Grillen var til og med klar til å brukes om det skulle trenges noen pølser etter midnatt. Det ble lite grilling, men kanonen ble selvfølgelig fyrt av! Den går aldri av moten, og enkelte mener at vi burde skyte oftere med kanonen.

Klappet og klart for feiring!
Bursdagsbarna!

Som vanlig var det noen gaver på bordet, det har liksom blitt en greie å enten lage noe selv. Som en trenger, eller som er kjekt å ha. En kan ikke dra på butikken å handle det en trenger. Så da lager vi det.

Gave til Sukkerspinn
Flere gaver

Det ble en herlig feiring, med glade fjes, god mat og litt frosne mennesker etter hvert, da hangaren ikke kan skilte med Bjørnøyas varmeste rom. Det ble også en liten quiz, hvor det skilte mindre en fem poeng fra topp til bunn, og tyri var det som avgjorde quisen.

Vi gratulerer med vell blåst feiring!

Vakthavende leser gjennom regler for sparkesykkel ved festligheter.


Totempålen

For alle som har jobbet på øya som Willem Barentsz oppdaget i 1596, så vet en at været er en viktig del av hverdagen til de som jobber her. En vet også at været kan bli ekstremt tøft til tider. Det tikker mot høst, og forhåpentligvis litt vinter før vi reiser herifra. For de av dere som verken har jobbet her, eller vært her. La meg bare si kort at de fleste mindre bygningene på øya er bardunert, med vaier og kjetting for å ikke blåse avgårde kåre. Selv om totempålen på øya var bardunert godt i bakken, ble den sist vinter blåst overende i en vinterstorm.

Handmakt og handborr, livets enkle, men harde utfordringer!

Så et av mange prosjekter chiefen har hatt siden vi ankom i slutten av mai var å få på plass en ny totempåle. For det er på en måte øyas turistattraksjon og stolthet, og mange plasser i verden har lignende sak hvor det er piler/skilt med bynavn og distanse. Og selfølgelig skal den reises igjen før vi drar.

Bjørnøya støyperi og tannklinikk.

Første steget var å finne passende emne som det kunne lages Totempåle av, la oss bare si at det riktige emnet må tåle en støyt, skal gjerne se litt barsk og tøft ut også må det jo være mulighet for å feste piler/skilter på det. Etter at emnet var funnet, måtte det borres inn i stammen fra undersiden. For den observante leser har en kanskje sett bildet av stokken med borr i tidligere? Vell, overraskelse, det var den som skulle bli Totempålen. Grunnen til at det ble borret inn i bunnen var fordi den skulle løftes opp på en jernstang som var støpt fast i bakken. Deretter bardunert fra toppen med tre barduner.

Chifen sa i en uttalelse til lokalblekka at om den ikke holder gjennom de neste 100år, så kommer han ikke tilbake hit. Så her setter han en mulig fremtidig jobb på spill, men han er selvsikker i sin sak.

Da Totempålen var på plass, måtte Chifen selfølgelig få skrudd på skiltene. Noen som klarer å gjette hvilke skilt han fikk på plass først? Å da regnes ikke bjørnen og navneskiltet i toppen da dette var på plass før den ble satt på plass.

Om du ikke klarte å gjette hvilket skilt det var la meg gi det et lite hint:

Se hvor pen den ble! Og det er fortsatt plass til en god del skilter om fremtidig personell eller gjester på Bjørnøya ønsker å vise hvor hjem er.

Før vinteren klokker inn

Uansett hvor du kommer fra i det ganske land, er det ofte slik at du har en del gjøremål som må gjøres før vinteren kommer. Om det være seg å få veden i hus, høytrykkspyleren inn før kulda slår inn eller om det bare er å få kjøpt inn nok lesestoff til vinteren. Da kan du i værste fall lese deg varm gjennom vinteren med en og annen kattevask med høytrykkspyleren. Fra spøk til revolver, det er vel neppe slik det fungerer, men uansett det er en del ting som må gjøres før vinteren klokker inn. Om det er å renske takrenner, klippe gresset, gå over snøfresen/gressklipperen eller å stelle utendørs før det blir for kaldt.

Samme er ståa på 74grader nord, det er en del prosjekter og gjøremål som bør og helst skal gjøres før vinteren kommer. I bunn og grunn vil vi ha gjort disse tingene før høsten river over øya og gjør det vanskelig å jobbe utendørs.Det finnes massevis av lister på internett for hva en bør gjøre før vinteren klokker inn, noe vil være likt for både fastland og Bjørnøya, men noen ting vil kanskje være ulikt. Vi slipper og ha noe med gressklipperen å gjøre, og det legger seg neppe kilovis med blader og lau i takkrenna, men både hageslanger og grillen står på gjøremålslista.

På vår liste står blant annet:

Få reist totempålen. Denne er faktisk reist før undertegnede klarte å få ferdig dette innlegget. Chiefen ga klar beskjed om at de som ville ha opp skilt før vi tar besetningsbildet, måtte få ut fingeren og få noe i gir. Så nå går det sport i å lage skilter til den, det ligger halvferdige skilter her og der, og det er gøy å se skapergleden. Folket kapper og sager og freser så det spruter, og sist men ikke minst maler som aldri før. Også kan jeg nevne at sola skinner i i vinduskarmen om jeg legger godviljen til.

Korntettstedet Årnes
Stolt Oppdaling, så klart!
Hvor kan dette være montro?

Lage lokk til badestampen. Joda Chiefen rakk det også før undertegnede fikk ut fingeren. Det gamle lokket ble som i likhet med den gamle totempålen, tatt i en vinterstorm. Nå garanterer chiefen at stampen er varm på 90minutter. Om ikke annet så ser den varm ut på grunn av sitt nye røde topplokk.

Male siste rest ferdig. Hva skal en si? folk er effektive under press, eller det vil si folk flest. Ikke han som har ansvaret for å holde dere oppdatert. Så det mangler vist bare noen flekker der hvor stilaset har blitt skrudd fast. Det er blitt brukt en god del timer på skraping og maling denne sommeren. Så nå når vi endelig nærmer oss å være ferdig, kan vi slappe av med god samvittighet. Byggene holder en stund til takket være iherdig innsats fra malerlaget. De skinner nesten om kapp med sola, som fortvilt prøver å bryte tåka og skylaget.

Kanskje traktorene får seg en kattevask så de er rene å pene. Uvisst om dette er en prioritet eller ikke, da vi ikke har fått noen uttalelse fra mannen i hangaren. Dog så skal ryktet ha det til at John Deeren har blitt flekkmalt gul. Kan det være et stk genistrek bak, eller er det hele bare tull og fjas?

Bestille nok garn. Nok en gang for sent ute ser det ut til. For lokale observasjoner skal ha det til at det er garn nok til å holde en liten Russisk lansby med ullplagg. Så for tiden vise om det undertegende, som nordlending bare er ekstremt god til å strekke fakta ut i det store blå. Akkurat det lar vi ligge per nå.

Pusse sko slik at de er klare for en tøff vinter. Hurra, endelig et punkt på lista som ikke har blitt gjort før undertegende får ut denne posten. Det skal også nevnes at det er mine sko det er snakk om.

Lengter mot dager uten maling.

Gå de siste turene. Tja les lenger ned.

Lista er neppe komplett da det stadig dukker opp ting og tang som bør/skal gjøres før høsten og vinteren står på trappa og hyler og vil inn. Lista som er presentert ovenfor er gjerne en sammenføying av fleres lister, slik at den blir mer komplementær.

Noe på lista er vell strengt tatt ikke helt nødvendig, for eksempel å gå de siste turene, men noen ganger etter en lang tur, hvor dagene blir mørkere og lysten til å gå med hodelykt minker i takt med lyset tilgjengelig så kan det føles ut som om at denne turen blir den siste. Og på toppen av det hele så er man sliten som aldri før når en kommer hjem. Vi blir nok å gå flere turer både før og etter at vinteren tikker inn, men akkurat nå virker det som om folket er litt mettet. Dog så går nærturen aldri av moten, en kan feks traske rundt å se om en finner noe spennede å hvile øynene på.

Så når vi har fått gjort ferdig utetingene kan vi bare fyre i peisen og finne frem strikketøyet, og kanskje vi lager en kopp med noe sukkerholdig, kanskje litt krem på toppen? Og kanskje til og med sitte dær i gyngestolen og lese ei god bok? Nå vet ikke undertegnede om gyngestol, og har ikke tålmodighet til å sitte å lese seg gjennom vinteren. Uansett det er digg med fyr i peisen uansett årstid.

Hilsen Nordlendingen, som tror at peiskos varer året rundt.

Hva må du gjøre før vinteren klokker inn?

P.S tror du jaggu ikke sola også klarte å bryte gjennom skyene før jeg fikk postet dette innlegget.


Fredagsquiz

Sjæfen sjøl fikk spikra i ukesprogrammet at vi hver fredag skal ha en intern quiz på huset. Det går på rundgang hvem som er quizmaster, som også må sørge for å lage quizen. Tema bestemmer quizmaster, men det skal helst være 20spørsmål, og om det er nok personer med så deles det inn i lag, hvor vinnerlaget får 3 poeng, andreplass 2 og tredjeplassen ett poeng. Så skal det visstnok kåres en quizmester når vi nærmer oss slutten på oppholdet. Det er uansett fint å gjøre noe sammen på fredagskveld. Gjøre noe som får ting til å føles litt mer hjemmekjært, hvor du gjør noe sammen med familien.

Så hvorfor ikke inkludere dere som leser her inne på vår fredagsrutine?

Det er mange som leser her inne, både folk som har vært her flere ganger enn de har fingre og tær, som kjenner seg igjen når ting blir beskrevet og kan leve seg inn i situasjonen det er snakk om. Så finnes det også folk som aldri har satt sin fot på øya, og egentlig ikke aner hva det er snakk om. Dere er dog alle likeverdige lesere av bloggen, så på bakgrunn av dette ønsker jeg å teste våre lesere litt. Hva kan dere om øya som mange definerer som porten til Svalbard når en kommer sjøveien?

Her kan en svare sporenstreks, eller når det måtte passe. Det er ingen frister, ingen krav til å møteplikt eller svarplikt, men dog veldig gøy om folk og fe har lyst til å være med. La oss starte med en faktasjekk om denne gudsforlatteøya midt ute i Barentshavet?

La oss i uformell forstand leke litt med kunnskapen dere besitter, la meg få gi litt tilbake i form av både en haug med spørsmål og noen fakta, fra ymse kilder. Legger også ved noen tips som kan være til hjelp, men kanskje også fortvilelse?

1.Hva er koordinatene til Bjørnøya? Tips: det er såpass langt nord at julenissen stopper her for en rast før han suser videre. Dog ikke så langt nord at han stopper på tur hjem igjen.

2. Hvem oppdaget Bjørnøya? Tips: Han eller hun var en oppdager av rang, som ikke bare oppdaget Bjørnøya men også Svalbard skal han ha æren for.

3. Når kom den første metrologiske stasjonen hit? Tips: Fløybanen ble åpnet samme år

4. Og når tok metereologiske institutt over driften av stasjonen? Tips: De tok over driften samme året som Georg Fredrik Fasting vant en arkitektkonkurranse som gav oss den røde telefonkiosken.

5. Hvor mange kvadratkilometer er øya? Tips: om du ikke vet, så har hver mann, kvinne eller hund omkring 14,833333333km å boltre seg på

6. Hvor mange jobber på stasjonen? Tips: Her får du ikke noe tips annet enn at det kan være et lurespørsmål, men det er det ikke.

7.Hva heter det høyeste fjellet/punktet? Tips: (Knaus, kolle, kneik) Undertegnede synes ikke at en hump kan betegnes som et fjell.) Det er jo den som stort sett er gjemt i tåka

8. I hvilket år ble Bjørnøya naturreservat? Tips: Brasil slo Tyskland i VM i fotball i Japan/Korea i finalen dette året.

9. Hvilket bygg på øya, er den eldste bevarte? Tips: Bygget er oppkalt etter en norsk by lokalisert på 70° 39ʹ 48.

10. Hva er avstanden fra Bjørnøya til Nordpolen i følge skiltet på Totempålen her på øya? Tips: Antall km på skiltet skal være ukorrekt i følge lokale kilder, men store norske leksikon har avbildet distansen vi er ute etter.

Disse spørsmålene var kanskje enkle, og om ikke tipsene sa seg selv, så avslører et raskt google-søk vell de fleste svarene? La oss ikke bare gjøre dette til en test om fakta om ishavsøya, la oss også samtidig teste hvor godt dere lesere følger med på bloggen. Hvem har fulgt med i timen? Kanskje vi må kåre en Bjørnøyabloggkjenner-mester? Hvor godt kjenner besetningen ordene som blir skrevet her inne? Så mange spørsmål, la oss finne det ut!

No har vi lossa båten og frukten den e tælt, no

1. Hvem er bestefar på øya, og hva har han sansen for? Tips: Denne skulle vell være ganske så åpenbar? Svaret er avbildet, og nei det er ikke den store båten

2. Vi gir og vi tar, men hva hadde skjedd i 14timer i strekk? Tips: Ingen av de som deltok på min quiz viste hva det var snakk om, så la oss si at tipset er hvitt.

3. Et innblikk i hverdagen, hvem på huset har ifølge seg selv, uoffisiell fartsrekord ned isbjørngangen på sparkesykkel? Tips: Her er det ingen slingringsmonn

4.I følge ryktene, hvor fort varmes stampen opp? Tips: du rekker å se en fotballkamp ca

5. Hva var det med den IKEA-posen igjen? Tips: Tett på røya

Tåke sa du, eller er det noe annet som har skapt litt «tåke»?

6.Når hadde vi for første gang denne sesongen tosifret antall grader i følge bloggen? Og hvordan ble dette feiret? Tips: før fellesferien, og det ble feiret med noe sommerlig

7. Hva gikk meg hus forbi da tiden fløy og nå er det tid for nye eventyr? Tips: Noen var ikke introdusert.

8. Det tikker mot vinter, men hva har vi spinket å spart på for å få en mer behagelig høst? Tips: Sløyd-detaljer.no

9. Sommerbåten kom, den losset og den dro, men hvordan ble avtroppende ishavskonge hedret? Tips: Jubileumsgaven som står ute i gangen ble brukt til formålet. og pang sa det.

10. Hvilken ishavsblogg er den beste? Tips: her svarer vi vell alle unisont det samme? Undertegende vet bare om 3 stk, slik at alle havner topp tre.

Håper dere alle koser dere med litt fredagsunderholdning, også skal undertegnede straks vandre inn i stua å bli med på dagens quiz!

Vi trekker ut en heldig vinner av alle som svarer, som får en valgfri t-skjorte i fra Vellferden.

God helg ønskes i fra Bjørnøya!

En eventyrlig lørdagsaften

Her om dagen på den verdenskjente øya midt ute i Barentshavet, var det en stor omstendighet som vi bare var nødt til å feire. Uten å gå for tett inn på detaljer så kan en jo si at denne feiringen ble startet allerede på fredag med fredagsquizen, for det var nemlig mannen som Innførte fredagsquisen som fast inventar som skulle hedres, nemlig kapteinen av vår lille verden ute i ishavet.

Festmåltid

Som vanlig ble det lagt ned en god del timer i forkant av en ivrig dugnadsgjeng som fikk lagd både Svenske flagg, bartkart og selfølgelig krone. Noe som forøvrig har blitt et varemerke når fødselsdager skal markes her på øya, er en krone som skiller seg ut og denne gangen var heller ikke noe unntak. Det var trossalt en stor dag som skulle markeres så noen pusset til og med klompene sine skinnende før det hele braket løs.

Klompene skal skinne

Siden undertegnede hadde vært på nattevakt gikk en glipp av både lunch og frokost denne dagen, kan en ikke med sikkerhet bekrefte ryktet om at det ble servert Svenske retter til disse bespisningene. Så vi får anta at ryktet stemmer angående maten tidlig på denne dagen. Når det kommer til middag ble det med 100% sikkerhet servert kjøttboller, noe som må antas å være det beste Svenske som er oppfunnet?

Kongen leder ann!

Etter Middag bar det opp til den lokale plassen for morsomheter som ikke er dagligdags, men dog såpass normalisert at det kreves et eget sted for denne typen aktivitet. Plassen for morsomheter hadde for anledningen blitt dekorert med lys, gavebord og en «flyttbar»

Festlighetslokalet klart

Vi har tidligere omtalt et fartsfantom på sparkesykkel, og undertegnede har gode kilder på at det er på bakgrunn av fart at det ble innført sparkesykkelforbudt med restriksjoner som beskrevet på bildet ovenfor. Uansett, det ble en flott aften hvor samtlige medlemmer var nødt til å spille hockey med Kongen, da han fikk et hockeyspill i gave. Noen vonde rygger dagen derpå og ryktet skal ha det til at ingen klarte å slå svensken i sitt eget spill?

Vi gratulerer med vell overstått dag, håper dagen sto til forvetningene og at du koset deg!

Livet etter sommerbåten

Det er lett å tenke at nå skjer det jaggu meg lite, for sommerbåten har jo dratt videre. Og her sitter vi å diskuterer pavens skjegg. Neida. Joda. Neida, vi har nok å henge fingrene i. NTNU har hatt et gjeng på øya, et gjeng bestående av master-studenter og professorer innenfor geologi. Og stein er det nok av på øya, slik at det er nok å se på. For eksempel hvordan sandstein går fra sand til stein, uten at jeg kan gå noe mer inn på akkurat hvordan dette skjer og hvordan hendelsesforløpet utarter seg.

Uansett hvordan sand blir til stein, så hadde værtfall denne gjengen vært på øya mer en 10 dager og kunne dermed komme inn på stasjonen for en liten rundtur og en kaffetår med tilhørende bakst og skravling. Det endte sånn det måtte endte det, med et par nye navn i nakenbadeprotokollen og nye medlemmer i nakenbadeforeningen vår. Disse steinglade menneskene, seilte med et skip som heter YOUEXPLORE, som har en svært interessant agenda, og båten er en del av DALEOENEXPIERENCE som er en stiftelse som er opprettet til minne for en av Norges beste svømmere gjennom tidene. Som jobber for at ungdom skal kjenne på mestringsfølelse, og føle at de får til noe.

Ellers så kan en nevne at sommerbåten har vært på Hopen og levert forsyninger, og i tradisjon tro gis det litt begge veier under denne seansen. Det kan nevnes at nordover til Hopen ble det sendt kanskje så mye som 100kg(?) torskefilet, da de ikke har mulighet til å fiske i havet og savnet kan bli stort om en skal gå et halvt år uten å kunne spise torsk. Det ble også sendt en del arktisk Røye, og diverse andre gaver til Hopen. Som en t-skjorte til en av besetningen og et postkort. Siden kystvakten ofte er i området, så kunne Hopen-gjengen sende litt gaver i retur. Så en knapp uke etter at sommerbåten hadde vært her, var den her på ny. De brakte oss gaver fra Hopen før de tøffet avgårde og forsvant i horisonten.

Takknemlig for noe annet en regninger i posten

Undertegnede fikk seg postkort og t-skjorte i gave fra Hopen, så en stor takk må sendes retning Hopen for en flott overraskelse. Ellers så fikk vi også mulighet til å handle i deres «Krambu», så da ble det kjøpt både glass til forskjellige drikkevarer, t-skjorter, gensere også videre.

Inspeksjon av kjøp fra Hopen, så langt så bra.

Hopen er kanskje langt nord, utilgjengelig for folk flest og dårlig tilgang til råvarer. Likevell kan Hopen vise til både eget flatbrødbakeri og lefsebakeri. Dette var de snille nok til å dele med sine ishavsøy-naboer i sør. La oss bare si at baksten forsvant kjappere en hva undertegnede klare å produsere blogginnlegg, og at resten av flatbrødet skal spares til søndagslapskausen. Eller noe annet digg som blir servert.

Gaver fra besetningen på Hopen

Vi har også hatt helikopterbesøk, som hadde et spesielt ærend kan man vell trygt si. Bortsett i fra trening hadde flygerne noe annet de måtte få gjort. Uten å avsløre for mye, så la oss bare si at noen på Bardufoss mangler noe som nå er blitt gjemt på øya. God humor ble vi enige om, og godkjente nakenbadere ble de i tillegg.

P.S Nå har vist gjengen på Bardufoss tenkt seg en tur til øya for å hente en viss gjenstand som i følge ryktet skal være her. Mange rykter på ishavet, og hva en skal tro er ikke lett. Dog så har bloggen gode kilder, og skal gjøre sitt ypperste for å holde folket oppdatert på hva som hender på 74grader nord.

Endelig kan det nytes kalde drikker på Bjørnøya, for vi har fått oss en isbitmaskin på huset. Så nå må alt som drikkes på huset ha i seg isbiter for å forsvare at vi fikk maskinen. Både kaffetåren, vannet og munnskyllevannet inneholder nå isbiter.

Så var det en kveld sjefskokken var så alvorlig full av tiltak da vi skulle nyte kveldssola, det ble heller vindusvask. Å forståelig nok var vinduene såpass skitne at vi ikke hadde sett ut på dagesvis, kanskje til og med ukesvis? Så koster og skaft og slanger og såpe ble brakt ut på nordsiden av bygget og vaskinga kunne begynne.

Vaskes det som vaskes kan

Det tikker mot vinter

Vi har ikke lenger midnatssol, det er en stund siden graderstokken viste over tosifret og kokkene har begynt å feite opp maten så vi har litt å gå på når vinteren slår inn for fult. Og på toppen så måtte sjefskokken bli minnet på alle tegnene vi har fått på at det har vært sommer på øya, da hun påsto at vi ikke hadde hatt sommer.

Vi har da hatt sommer. Vi har grillet, og spist grillmaten ute. Vi har stampa når det var sol og ikke tåke. Vi har sola oss, noen til- og med naken. Vi har fått fregner på tur, noen har også blitt solbrente. Fuglene har vært hær, men nå har de aller fleste dratt sørover. Med andre ord så har vi hatt sommer her på 74.3grader nord, og nå tikker det mot mørkere og kaldere tider.

Blir ikke mer sommer enn dette!

En overgang som kan være tøff for noen, og ikke fult så tøff for andre. Dog så kan det ikke være uten grunn at Jokke synger om den kalde, fine tida. Selv om vinteren nok er nærmere en man tror, og at vi ikke har vår i Nord, så kan vi ikke glemme tiden mellom sommer og vinter. Høsten i Nord kan være kjip, mørk og kald. En kan ikke glemme at det er kontrastene ved de forskjellige årstidene som gjør at vi setter ekstra pris på de første solstrålene, eller når skogen fylles med farger. Nå er det lite skog på Bjørnøya, så det blir vell neppe ut å plukke blader som skal presses. Likevell merkes det at vi nå går inn mot en mørkere hverdag om det er lov å si.

Innbyggerne av Bjørnøya har nå spart og spinket alt av innendørsprosjekter siden vi kom i slutten av mai. Slik at vi skal ha en litt mer behagelig høst, når været kanskje tilsier at det er tid for å fyre i peisen og drikke kakao. Vi har rett og slett gjort oss høstklare. Da vi har fått bestilt opp akrylmaling, strikketøyet er funnet frem og stedlig leder maser om at vi skal ha quiz på fredager.

NB Dog ikke om han er på tur på en fredag, da blir det selvsagt utsatt til han er hjemme igjen.

Det blir antagelig nok inne-dager etterhvert, men en må ikke glemme å dra ut å kjenne på været. Det er trossalt bedre med varm kakao om du har vært ute og blitt kald, våt og sliten. Hvem tar rebusen ovenfor?

Det har blitt bestilt en haug med diverse hobbyartikler slik at vi skal takle overgangen mot vinter bedre.

Vi skal selfølgelig ikke slutte å være utendørs bare fordi kalenderen viser straks september og dagene blir kortere. Å neida du, vi har en haug med små å store prosjekter som må gjøres før, men helst siden(?). Blant annet ligger det en lang stokk inne i hangaren, med et hull i bunnen. Hva kan dette bli montro?

På bildet ovenfor er det fyrt i varmestova, eller badstua som den også blir kalt. Denne blir nok god å ha utover vinteren når det blir gyselig vær. Ryktes at denne er varm ganske kvikt om rette fyrbøteren er blitt hyret inn.

Glad og fornøyd strikker

Selv om strikketøyet er funnet frem, så har undertegnede fått strengt beskjed om å ikke gi ut forventninger om at strikkerne på huset kommer hjem med noe genser. Dog så er det en fryd å se gamle håndverkstradisjoner bli tatt vare på av den yngre garde, og selv om det må rekkes opp et par ganger før vi får se resultatet, så handler det vell om reisen langs strikkemekka og la tankene fare utover de syv hav? Hva vet vell undertegende om strikking? Særs lite, men er glad i ullgensere.

Sommerminner
En sommerkveld i solveggen, klassisk sommer!