For alle som har jobbet på øya som Willem Barentsz oppdaget i 1596, så vet en at været er en viktig del av hverdagen til de som jobber her. En vet også at været kan bli ekstremt tøft til tider. Det tikker mot høst, og forhåpentligvis litt vinter før vi reiser herifra. For de av dere som verken har jobbet her, eller vært her. La meg bare si kort at de fleste mindre bygningene på øya er bardunert, med vaier og kjetting for å ikke blåse avgårde kåre. Selv om totempålen på øya var bardunert godt i bakken, ble den sist vinter blåst overende i en vinterstorm.

Så et av mange prosjekter chiefen har hatt siden vi ankom i slutten av mai var å få på plass en ny totempåle. For det er på en måte øyas turistattraksjon og stolthet, og mange plasser i verden har lignende sak hvor det er piler/skilt med bynavn og distanse. Og selfølgelig skal den reises igjen før vi drar.

Første steget var å finne passende emne som det kunne lages Totempåle av, la oss bare si at det riktige emnet må tåle en støyt, skal gjerne se litt barsk og tøft ut også må det jo være mulighet for å feste piler/skilter på det. Etter at emnet var funnet, måtte det borres inn i stammen fra undersiden. For den observante leser har en kanskje sett bildet av stokken med borr i tidligere? Vell, overraskelse, det var den som skulle bli Totempålen. Grunnen til at det ble borret inn i bunnen var fordi den skulle løftes opp på en jernstang som var støpt fast i bakken. Deretter bardunert fra toppen med tre barduner.

Chifen sa i en uttalelse til lokalblekka at om den ikke holder gjennom de neste 100år, så kommer han ikke tilbake hit. Så her setter han en mulig fremtidig jobb på spill, men han er selvsikker i sin sak.

Da Totempålen var på plass, måtte Chifen selfølgelig få skrudd på skiltene. Noen som klarer å gjette hvilke skilt han fikk på plass først? Å da regnes ikke bjørnen og navneskiltet i toppen da dette var på plass før den ble satt på plass.

Om du ikke klarte å gjette hvilket skilt det var la meg gi det et lite hint:

Se hvor pen den ble! Og det er fortsatt plass til en god del skilter om fremtidig personell eller gjester på Bjørnøya ønsker å vise hvor hjem er.

Uansett hvor du kommer fra i det ganske land, er det ofte slik at du har en del gjøremål som må gjøres før vinteren kommer. Om det være seg å få veden i hus, høytrykkspyleren inn før kulda slår inn eller om det bare er å få kjøpt inn nok lesestoff til vinteren. Da kan du i værste fall lese deg varm gjennom vinteren med en og annen kattevask med høytrykkspyleren. Fra spøk til revolver, det er vel neppe slik det fungerer, men uansett det er en del ting som må gjøres før vinteren klokker inn. Om det er å renske takrenner, klippe gresset, gå over snøfresen/gressklipperen eller å stelle utendørs før det blir for kaldt.

Samme er ståa på 74grader nord, det er en del prosjekter og gjøremål som bør og helst skal gjøres før vinteren kommer. I bunn og grunn vil vi ha gjort disse tingene før høsten river over øya og gjør det vanskelig å jobbe utendørs.Det finnes massevis av lister på internett for hva en bør gjøre før vinteren klokker inn, noe vil være likt for både fastland og Bjørnøya, men noen ting vil kanskje være ulikt. Vi slipper og ha noe med gressklipperen å gjøre, og det legger seg neppe kilovis med blader og lau i takkrenna, men både hageslanger og grillen står på gjøremålslista.

På vår liste står blant annet:

Få reist totempålen. Denne er faktisk reist før undertegnede klarte å få ferdig dette innlegget. Chiefen ga klar beskjed om at de som ville ha opp skilt før vi tar besetningsbildet, måtte få ut fingeren og få noe i gir. Så nå går det sport i å lage skilter til den, det ligger halvferdige skilter her og der, og det er gøy å se skapergleden. Folket kapper og sager og freser så det spruter, og sist men ikke minst maler som aldri før. Også kan jeg nevne at sola skinner i i vinduskarmen om jeg legger godviljen til.

Lage lokk til badestampen. Joda Chiefen rakk det også før undertegnede fikk ut fingeren. Det gamle lokket ble som i likhet med den gamle totempålen, tatt i en vinterstorm. Nå garanterer chiefen at stampen er varm på 90minutter. Om ikke annet så ser den varm ut på grunn av sitt nye røde topplokk.

Male siste rest ferdig. Hva skal en si? folk er effektive under press, eller det vil si folk flest. Ikke han som har ansvaret for å holde dere oppdatert. Så det mangler vist bare noen flekker der hvor stilaset har blitt skrudd fast. Det er blitt brukt en god del timer på skraping og maling denne sommeren. Så nå når vi endelig nærmer oss å være ferdig, kan vi slappe av med god samvittighet. Byggene holder en stund til takket være iherdig innsats fra malerlaget. De skinner nesten om kapp med sola, som fortvilt prøver å bryte tåka og skylaget.

Kanskje traktorene får seg en kattevask så de er rene å pene. Uvisst om dette er en prioritet eller ikke, da vi ikke har fått noen uttalelse fra mannen i hangaren. Dog så skal ryktet ha det til at John Deeren har blitt flekkmalt gul. Kan det være et stk genistrek bak, eller er det hele bare tull og fjas?

Bestille nok garn. Nok en gang for sent ute ser det ut til. For lokale observasjoner skal ha det til at det er garn nok til å holde en liten Russisk lansby med ullplagg. Så for tiden vise om det undertegende, som nordlending bare er ekstremt god til å strekke fakta ut i det store blå. Akkurat det lar vi ligge per nå.

Pusse sko slik at de er klare for en tøff vinter. Hurra, endelig et punkt på lista som ikke har blitt gjort før undertegende får ut denne posten. Det skal også nevnes at det er mine sko det er snakk om.

Gå de siste turene. Tja les lenger ned.

Lista er neppe komplett da det stadig dukker opp ting og tang som bør/skal gjøres før høsten og vinteren står på trappa og hyler og vil inn. Lista som er presentert ovenfor er gjerne en sammenføying av fleres lister, slik at den blir mer komplementær.

Noe på lista er vell strengt tatt ikke helt nødvendig, for eksempel å gå de siste turene, men noen ganger etter en lang tur, hvor dagene blir mørkere og lysten til å gå med hodelykt minker i takt med lyset tilgjengelig så kan det føles ut som om at denne turen blir den siste. Og på toppen av det hele så er man sliten som aldri før når en kommer hjem. Vi blir nok å gå flere turer både før og etter at vinteren tikker inn, men akkurat nå virker det som om folket er litt mettet. Dog så går nærturen aldri av moten, en kan feks traske rundt å se om en finner noe spennede å hvile øynene på.

Så når vi har fått gjort ferdig utetingene kan vi bare fyre i peisen og finne frem strikketøyet, og kanskje vi lager en kopp med noe sukkerholdig, kanskje litt krem på toppen? Og kanskje til og med sitte dær i gyngestolen og lese ei god bok? Nå vet ikke undertegnede om gyngestol, og har ikke tålmodighet til å sitte å lese seg gjennom vinteren. Uansett det er digg med fyr i peisen uansett årstid.

Hilsen Nordlendingen, som tror at peiskos varer året rundt.

Hva må du gjøre før vinteren klokker inn?

P.S tror du jaggu ikke sola også klarte å bryte gjennom skyene før jeg fikk postet dette innlegget.

Sjæfen sjøl fikk spikra i ukesprogrammet at vi hver fredag skal ha en intern quiz på huset. Det går på rundgang hvem som er quizmaster, som også må sørge for å lage quizen. Tema bestemmer quizmaster, men det skal helst være 20spørsmål, og om det er nok personer med så deles det inn i lag, hvor vinnerlaget får 3 poeng, andreplass 2 og tredjeplassen ett poeng. Så skal det visstnok kåres en quizmester når vi nærmer oss slutten på oppholdet. Det er uansett fint å gjøre noe sammen på fredagskveld. Gjøre noe som får ting til å føles litt mer hjemmekjært, hvor du gjør noe sammen med familien.

Så hvorfor ikke inkludere dere som leser her inne på vår fredagsrutine?

Det er mange som leser her inne, både folk som har vært her flere ganger enn de har fingre og tær, som kjenner seg igjen når ting blir beskrevet og kan leve seg inn i situasjonen det er snakk om. Så finnes det også folk som aldri har satt sin fot på øya, og egentlig ikke aner hva det er snakk om. Dere er dog alle likeverdige lesere av bloggen, så på bakgrunn av dette ønsker jeg å teste våre lesere litt. Hva kan dere om øya som mange definerer som porten til Svalbard når en kommer sjøveien?

Her kan en svare sporenstreks, eller når det måtte passe. Det er ingen frister, ingen krav til å møteplikt eller svarplikt, men dog veldig gøy om folk og fe har lyst til å være med. La oss starte med en faktasjekk om denne gudsforlatteøya midt ute i Barentshavet?

La oss i uformell forstand leke litt med kunnskapen dere besitter, la meg få gi litt tilbake i form av både en haug med spørsmål og noen fakta, fra ymse kilder. Legger også ved noen tips som kan være til hjelp, men kanskje også fortvilelse?

1.Hva er koordinatene til Bjørnøya? Tips: det er såpass langt nord at julenissen stopper her for en rast før han suser videre. Dog ikke så langt nord at han stopper på tur hjem igjen.

2. Hvem oppdaget Bjørnøya? Tips: Han eller hun var en oppdager av rang, som ikke bare oppdaget Bjørnøya men også Svalbard skal han ha æren for.

3. Når kom den første metrologiske stasjonen hit? Tips: Fløybanen ble åpnet samme år

4. Og når tok metereologiske institutt over driften av stasjonen? Tips: De tok over driften samme året som Georg Fredrik Fasting vant en arkitektkonkurranse som gav oss den røde telefonkiosken.

5. Hvor mange kvadratkilometer er øya? Tips: om du ikke vet, så har hver mann, kvinne eller hund omkring 14,833333333km å boltre seg på

6. Hvor mange jobber på stasjonen? Tips: Her får du ikke noe tips annet enn at det kan være et lurespørsmål, men det er det ikke.

7.Hva heter det høyeste fjellet/punktet? Tips: (Knaus, kolle, kneik) Undertegnede synes ikke at en hump kan betegnes som et fjell.) Det er jo den som stort sett er gjemt i tåka

8. I hvilket år ble Bjørnøya naturreservat? Tips: Brasil slo Tyskland i VM i fotball i Japan/Korea i finalen dette året.

9. Hvilket bygg på øya, er den eldste bevarte? Tips: Bygget er oppkalt etter en norsk by lokalisert på 70° 39ʹ 48.

10. Hva er avstanden fra Bjørnøya til Nordpolen i følge skiltet på Totempålen her på øya? Tips: Antall km på skiltet skal være ukorrekt i følge lokale kilder, men store norske leksikon har avbildet distansen vi er ute etter.

Disse spørsmålene var kanskje enkle, og om ikke tipsene sa seg selv, så avslører et raskt google-søk vell de fleste svarene? La oss ikke bare gjøre dette til en test om fakta om ishavsøya, la oss også samtidig teste hvor godt dere lesere følger med på bloggen. Hvem har fulgt med i timen? Kanskje vi må kåre en Bjørnøyabloggkjenner-mester? Hvor godt kjenner besetningen ordene som blir skrevet her inne? Så mange spørsmål, la oss finne det ut!

1. Hvem er bestefar på øya, og hva har han sansen for? Tips: Denne skulle vell være ganske så åpenbar? Svaret er avbildet, og nei det er ikke den store båten

2. Vi gir og vi tar, men hva hadde skjedd i 14timer i strekk? Tips: Ingen av de som deltok på min quiz viste hva det var snakk om, så la oss si at tipset er hvitt.

3. Et innblikk i hverdagen, hvem på huset har ifølge seg selv, uoffisiell fartsrekord ned isbjørngangen på sparkesykkel? Tips: Her er det ingen slingringsmonn

4.I følge ryktene, hvor fort varmes stampen opp? Tips: du rekker å se en fotballkamp ca

5. Hva var det med den IKEA-posen igjen? Tips: Tett på røya

6.Når hadde vi for første gang denne sesongen tosifret antall grader i følge bloggen? Og hvordan ble dette feiret? Tips: før fellesferien, og det ble feiret med noe sommerlig

7. Hva gikk meg hus forbi da tiden fløy og nå er det tid for nye eventyr? Tips: Noen var ikke introdusert.

8. Det tikker mot vinter, men hva har vi spinket å spart på for å få en mer behagelig høst? Tips: Sløyd-detaljer.no

9. Sommerbåten kom, den losset og den dro, men hvordan ble avtroppende ishavskonge hedret? Tips: Jubileumsgaven som står ute i gangen ble brukt til formålet. og pang sa det.

10. Hvilken ishavsblogg er den beste? Tips: her svarer vi vell alle unisont det samme? Undertegende vet bare om 3 stk, slik at alle havner topp tre.

Håper dere alle koser dere med litt fredagsunderholdning, også skal undertegnede straks vandre inn i stua å bli med på dagens quiz!

Vi trekker ut en heldig vinner av alle som svarer, som får en valgfri t-skjorte i fra Vellferden.

God helg ønskes i fra Bjørnøya!

Her om dagen på den verdenskjente øya midt ute i Barentshavet, var det en stor omstendighet som vi bare var nødt til å feire. Uten å gå for tett inn på detaljer så kan en jo si at denne feiringen ble startet allerede på fredag med fredagsquizen, for det var nemlig mannen som Innførte fredagsquisen som fast inventar som skulle hedres, nemlig kapteinen av vår lille verden ute i ishavet.

Som vanlig ble det lagt ned en god del timer i forkant av en ivrig dugnadsgjeng som fikk lagd både Svenske flagg, bartkart og selfølgelig krone. Noe som forøvrig har blitt et varemerke når fødselsdager skal markes her på øya, er en krone som skiller seg ut og denne gangen var heller ikke noe unntak. Det var trossalt en stor dag som skulle markeres så noen pusset til og med klompene sine skinnende før det hele braket løs.

Siden undertegnede hadde vært på nattevakt gikk en glipp av både lunch og frokost denne dagen, kan en ikke med sikkerhet bekrefte ryktet om at det ble servert Svenske retter til disse bespisningene. Så vi får anta at ryktet stemmer angående maten tidlig på denne dagen. Når det kommer til middag ble det med 100% sikkerhet servert kjøttboller, noe som må antas å være det beste Svenske som er oppfunnet?

Etter Middag bar det opp til den lokale plassen for morsomheter som ikke er dagligdags, men dog såpass normalisert at det kreves et eget sted for denne typen aktivitet. Plassen for morsomheter hadde for anledningen blitt dekorert med lys, gavebord og en «flyttbar»

Vi har tidligere omtalt et fartsfantom på sparkesykkel, og undertegnede har gode kilder på at det er på bakgrunn av fart at det ble innført sparkesykkelforbudt med restriksjoner som beskrevet på bildet ovenfor. Uansett, det ble en flott aften hvor samtlige medlemmer var nødt til å spille hockey med Kongen, da han fikk et hockeyspill i gave. Noen vonde rygger dagen derpå og ryktet skal ha det til at ingen klarte å slå svensken i sitt eget spill?

Vi gratulerer med vell overstått dag, håper dagen sto til forvetningene og at du koset deg!

Det er lett å tenke at nå skjer det jaggu meg lite, for sommerbåten har jo dratt videre. Og her sitter vi å diskuterer pavens skjegg. Neida. Joda. Neida, vi har nok å henge fingrene i. NTNU har hatt et gjeng på øya, et gjeng bestående av master-studenter og professorer innenfor geologi. Og stein er det nok av på øya, slik at det er nok å se på. For eksempel hvordan sandstein går fra sand til stein, uten at jeg kan gå noe mer inn på akkurat hvordan dette skjer og hvordan hendelsesforløpet utarter seg.

Uansett hvordan sand blir til stein, så hadde værtfall denne gjengen vært på øya mer en 10 dager og kunne dermed komme inn på stasjonen for en liten rundtur og en kaffetår med tilhørende bakst og skravling. Det endte sånn det måtte endte det, med et par nye navn i nakenbadeprotokollen og nye medlemmer i nakenbadeforeningen vår. Disse steinglade menneskene, seilte med et skip som heter YOUEXPLORE, som har en svært interessant agenda, og båten er en del av DALEOENEXPIERENCE som er en stiftelse som er opprettet til minne for en av Norges beste svømmere gjennom tidene. Som jobber for at ungdom skal kjenne på mestringsfølelse, og føle at de får til noe.

Ellers så kan en nevne at sommerbåten har vært på Hopen og levert forsyninger, og i tradisjon tro gis det litt begge veier under denne seansen. Det kan nevnes at nordover til Hopen ble det sendt kanskje så mye som 100kg(?) torskefilet, da de ikke har mulighet til å fiske i havet og savnet kan bli stort om en skal gå et halvt år uten å kunne spise torsk. Det ble også sendt en del arktisk Røye, og diverse andre gaver til Hopen. Som en t-skjorte til en av besetningen og et postkort. Siden kystvakten ofte er i området, så kunne Hopen-gjengen sende litt gaver i retur. Så en knapp uke etter at sommerbåten hadde vært her, var den her på ny. De brakte oss gaver fra Hopen før de tøffet avgårde og forsvant i horisonten.

Undertegnede fikk seg postkort og t-skjorte i gave fra Hopen, så en stor takk må sendes retning Hopen for en flott overraskelse. Ellers så fikk vi også mulighet til å handle i deres «Krambu», så da ble det kjøpt både glass til forskjellige drikkevarer, t-skjorter, gensere også videre.

Hopen er kanskje langt nord, utilgjengelig for folk flest og dårlig tilgang til råvarer. Likevell kan Hopen vise til både eget flatbrødbakeri og lefsebakeri. Dette var de snille nok til å dele med sine ishavsøy-naboer i sør. La oss bare si at baksten forsvant kjappere en hva undertegnede klare å produsere blogginnlegg, og at resten av flatbrødet skal spares til søndagslapskausen. Eller noe annet digg som blir servert.

Vi har også hatt helikopterbesøk, som hadde et spesielt ærend kan man vell trygt si. Bortsett i fra trening hadde flygerne noe annet de måtte få gjort. Uten å avsløre for mye, så la oss bare si at noen på Bardufoss mangler noe som nå er blitt gjemt på øya. God humor ble vi enige om, og godkjente nakenbadere ble de i tillegg.

P.S Nå har vist gjengen på Bardufoss tenkt seg en tur til øya for å hente en viss gjenstand som i følge ryktet skal være her. Mange rykter på ishavet, og hva en skal tro er ikke lett. Dog så har bloggen gode kilder, og skal gjøre sitt ypperste for å holde folket oppdatert på hva som hender på 74grader nord.

Endelig kan det nytes kalde drikker på Bjørnøya, for vi har fått oss en isbitmaskin på huset. Så nå må alt som drikkes på huset ha i seg isbiter for å forsvare at vi fikk maskinen. Både kaffetåren, vannet og munnskyllevannet inneholder nå isbiter.

Så var det en kveld sjefskokken var så alvorlig full av tiltak da vi skulle nyte kveldssola, det ble heller vindusvask. Å forståelig nok var vinduene såpass skitne at vi ikke hadde sett ut på dagesvis, kanskje til og med ukesvis? Så koster og skaft og slanger og såpe ble brakt ut på nordsiden av bygget og vaskinga kunne begynne.

Vi har ikke lenger midnatssol, det er en stund siden graderstokken viste over tosifret og kokkene har begynt å feite opp maten så vi har litt å gå på når vinteren slår inn for fult. Og på toppen så måtte sjefskokken bli minnet på alle tegnene vi har fått på at det har vært sommer på øya, da hun påsto at vi ikke hadde hatt sommer.

Vi har da hatt sommer. Vi har grillet, og spist grillmaten ute. Vi har stampa når det var sol og ikke tåke. Vi har sola oss, noen til- og med naken. Vi har fått fregner på tur, noen har også blitt solbrente. Fuglene har vært hær, men nå har de aller fleste dratt sørover. Med andre ord så har vi hatt sommer her på 74.3grader nord, og nå tikker det mot mørkere og kaldere tider.

En overgang som kan være tøff for noen, og ikke fult så tøff for andre. Dog så kan det ikke være uten grunn at Jokke synger om den kalde, fine tida. Selv om vinteren nok er nærmere en man tror, og at vi ikke har vår i Nord, så kan vi ikke glemme tiden mellom sommer og vinter. Høsten i Nord kan være kjip, mørk og kald. En kan ikke glemme at det er kontrastene ved de forskjellige årstidene som gjør at vi setter ekstra pris på de første solstrålene, eller når skogen fylles med farger. Nå er det lite skog på Bjørnøya, så det blir vell neppe ut å plukke blader som skal presses. Likevell merkes det at vi nå går inn mot en mørkere hverdag om det er lov å si.

Innbyggerne av Bjørnøya har nå spart og spinket alt av innendørsprosjekter siden vi kom i slutten av mai. Slik at vi skal ha en litt mer behagelig høst, når været kanskje tilsier at det er tid for å fyre i peisen og drikke kakao. Vi har rett og slett gjort oss høstklare. Da vi har fått bestilt opp akrylmaling, strikketøyet er funnet frem og stedlig leder maser om at vi skal ha quiz på fredager.

NB Dog ikke om han er på tur på en fredag, da blir det selvsagt utsatt til han er hjemme igjen.

Det blir antagelig nok inne-dager etterhvert, men en må ikke glemme å dra ut å kjenne på været. Det er trossalt bedre med varm kakao om du har vært ute og blitt kald, våt og sliten. Hvem tar rebusen ovenfor?

Vi skal selfølgelig ikke slutte å være utendørs bare fordi kalenderen viser straks september og dagene blir kortere. Å neida du, vi har en haug med små å store prosjekter som må gjøres før, men helst siden(?). Blant annet ligger det en lang stokk inne i hangaren, med et hull i bunnen. Hva kan dette bli montro?

På bildet ovenfor er det fyrt i varmestova, eller badstua som den også blir kalt. Denne blir nok god å ha utover vinteren når det blir gyselig vær. Ryktes at denne er varm ganske kvikt om rette fyrbøteren er blitt hyret inn.

Selv om strikketøyet er funnet frem, så har undertegnede fått strengt beskjed om å ikke gi ut forventninger om at strikkerne på huset kommer hjem med noe genser. Dog så er det en fryd å se gamle håndverkstradisjoner bli tatt vare på av den yngre garde, og selv om det må rekkes opp et par ganger før vi får se resultatet, så handler det vell om reisen langs strikkemekka og la tankene fare utover de syv hav? Hva vet vell undertegende om strikking? Særs lite, men er glad i ullgensere.

Vell om en skulle gått ut i fra det ordtaket er det nok mange som ville forlatt matbordet sulten. Heldigvis, følger vi ikke disse ordene på ishavet. Jeg har tidligere nevnt våre eminente kokker, som gjør en super jobb med å holde oss mette, sunne og fornøyde. Så hva er det egentlig vi får i oss? La oss gjøre et lite dykk inn i matverdenen på Bjørnøya, la meg vise deg hvor godt vi har det på ishavet.

Det ble i lange tider forsket på surdeigskultur for å finne den riktige, og til tider kunne det se ut som om det var en egen sivilisasjon nedi i prøverøret. Etter mang en forsøk spises det deilige ferske surdeig stort sett hver eneste dag.

«Min svakhet har alltid vært mat og menn – i den rekkefølgen.» – Dolly Parton

Selv den nokså kjente og kjære Dolly Parton var matglad, og om hun hadde tilbrakt en stund på Bjørnøya, kan det tenkes at hun etterhvert ville ha endret standpunkt? For noen ganger går det litt over stokk og stein, og det føles ut som om det eneste vi gjør er å spise, en har frokost, lunsj 15-kaffen og middag. Og i blant så slår kokkene på stortromma å smeller til med dessert i tillegg. Så vi lider ingen nød på matfronten hva angår verken mengde eller smak.

«Det eneste jeg liker bedre enn å snakke om mat, er å spise.» – John Waters (Amerikansk filmskaper.)

«Spis aldri mer enn det du klarer å løfte.» – Miss Piggy (The Muppet Show)

Det er få retter som blir nevnt med navn i denne oppdateringen på bloggen, da undertegnede verken evner å uttale navnet og ikke ei heller husker hva navnet var. Så om dere er noen kyndige folk der ute som kan fortelle meg hva vi har putta i oss, vanker det heder og ære til den eller de. Kanskje til og med på Bjørnøyablogg «wall of fame»

Fornøyd gjeng etter å ha spist seg gode å mette på hjemmelaget fiskegrateng. Undertegnede har ikke lov å si at noens fiskegrateng er bedre enn mor sin, men kan si at noen er sabla flink å lage fiskegrateng.

Sesongens høydepunkt for noen, sesongens travleste dag for andre. Jepp, sommerbåten har vært her og levert varer, gods og fuel. De høye kvinner og herrer fra Meterologisk institutt var med båten, både for å se til at vi har det bra og trives, men også for å hjelpe til med lossing og lasting i anledning sesongens hovedforsyning. Kranen var i flittig bruk sammen med et par traktorer og stort sett alle ledige hender på øya var satt til verks for å få sjaua unna hva enn som kom i land.

Post og pakker som skal sendes til kjære og nære, og muligens noen fjerne. En siste inspeksjon fra stedfortredende postmester, før de kan bli sendt avgårde. For det er som fiskerkona som står å speider ytterst på Moloen i Svolvær, så venter de hjemme på en eller annen form for livstegn. Om ikke annet så er det alltids trivelig å få noe annet en regninger i postkassa. Så her sendes det flust, men jeg sier ikke hva. Det får være en overraskelse til de som har fått brev og pakker i posten.

I forkant måtte vi legge ut dieselslangen i fjærsteinan slik at vi lett kunne koble oss på slangen som kom i fra båten. Vi fikk omlag 180 kubikk med diesel, noe som krevde en god del tid og noen som måtte passe på inne i dieselbygget. Her skulle det peiles, slik at tankene ikke ble overfylte. La oss bare si det sånn at enkelte enda lukter diesel.

For å få koblet sammen slangene, dras slangen fra en trommel på båten, inn mot land ved hjelp av Sjøbjørnen, til det er så grunt at den ikke kan gå lenger inn i fjæra før den får sand og skjit inn i vannjeten. Så da må kastelina knytes til slangen, og kastes inn mot land for så å bli halt på land av oss landkrabbene og deretter koblet sammen med vår slange i fra fuelbygget.

Det var ikke bare vi som fikk ting og tang, for når en er ute i ishavet har en ikke mulighet for å dra på den lokale miljøstasjonen når det hoper seg opp med søppel og overflødige gjenstander. Dette må lagres til sommerbåten kommer, og sendes til fastlandet med den. Så nå er spilojle, brusbokser, plastikk og en hel haug med annet gods sendt avgårde.

Den gjennomsnittlige leser har kanskje fått med seg innlegget om ARM-Comble, som vi har montert ned, og pakket og gjort klart for å returneres? Vell det skal da ikke stå her å råtne når det ikke brukes, så da sendes det sørover. Eller rettere sagt sør også over dammen til der cowboyene og indianere levde. Landet som visstnok Christopher Columbus oppdaget, men som Leiv Eriksson skal ha vært noen hundre år tidligere, nemlig USA.

De kom, de losset, de dro.

Hele seansen var gjort på omlag 37timer, det ble to lange dager både for oss i besetningen og også de hjelpsomme og staute kystvoktere som bidro med lossing fra Kystvaktskipet og ombord i sjøbjørnene.

Uvisst på hvor mange turer sjøbjørnene fartet frem og tilbake fra båten og inn til Herwighavna, hvor kranen sto klar til å få de tyngste objektene på land. La oss bare si at det ble nok kjøring av både kran, sjøbjørn og traktor for å få det hele gjevet.

Ishavskongen sjøl, var på sitt siste ishavstokt, og skal gi fra seg tronen etter lang og tro tjeneste. Noen sier han fant opp ishavet, mens andre sier at både Ægir, Neptun og Poseidon viker når denne karen kommer i deres retning. De har til og med kalt opp en fugl etter han. Storejo(n), som i følge Norsk polarinstitutt har tatt over hekkeplassene til en del andre fugler, blant annet så er havhesten truet. Andre sier han har holdt ishavsboerne i ørene, men samtidig gitt frihet under ansvar. Uansett hva som måtte sies, etter 25års tjeneste, så fortjener en å bli hedret.

For å hedre ishavskongen ble kanonen bært ut på brinken, og salutten ble sendt utover havet, da sjøbjørnen var på tur ut til kystvaktskipet. Hele 3 ganger ble det smelt. Hvorvidt han fikk med seg at det var til ære for ham får han vell først bekreftet nå.

Så nå kan vi endelig nyte litt fersk melk, juice og frukt. Vi har fått alskens pakker fra fastlandet, både bursdagsgaver, hverdagsgaver til oss selv (fra oss selv?), og en haug med forbruksvarer som batteri, tusj og a4ark.

Vi takker både KV Harstad for forrykende innsats og hjelp av lasting og lossing, fuelslanger til og fra land. Så må vi gi et stort takk til gjengen fra Meterologisk institutt, som sto på kaia, krana og sjaua i regnværet. Til slutt takker vi ishavskongen, og ønsker den påtroppende lykke til!

Denne har nok folk flest allerede fått unnagjort, men da sommeren lot vente på seg her i ishavet kom vi litt sent i gang.
Bedre sent enn aldri som en vis dame sa. Så nå skrapes det, det males og det snekres for å få stasjonen i litt bedre stand. Det er noe med det å ha bygninger såpass nært Barentshavet som kan være ganske ugjestmildt til tider. Det kreves vedlikehold, slik at ting både ser bra ut og holder lenger. Også nærmer det seg tiden hvor de høye herrer og damer kommer fra Meterologisk institutt for å se til at vi har det bra, de skal i samme slengen levere noen liter med drivstoff, muligens litt mat og sikkert en haug med kjafs som vi har bestilt fra ymse nettsider og butikker. Uansett så er det fint om ting er litt på stell når vi får storfint besøk. Så da må blådressen på og en må stå i det (kjedelige?) arbeidet, som for noen er kjekt å holde på med. Mens andre, ja la oss ikke legge oss borti detaljer.

Chiefen verdsetter en god omgang med skrapa, men også sin egen sikkerhet

Nå kan vi flagge med god sammvitighet, da flaggstanga har fått vårpussen og er klar for nok en vinter ved ishavet. Skjitrenna har også fått seg en overhaling, og er nok blant de bedre nord for Ekvator. Kanskje til-og med den peneste?

Peneste skjitrenna nord for Dovre? Nymalt!

Stilaset må opp så vi når opp

Malermann med malerteip

Sikring av stilas

Etter at vi fikk overhalt både skjitrenna og flaggstanga, så ventet sørsiden av hovedbygget på en liten fornyelse og vedlikehold. Folk og fe er ivrige, nå som vi har hatt litt sommerlige tendenser, på å komme seg ut i solveggen. Det blir litt meditativt når en står med skrapa eller med penselen, hvor det går jevnt og trutt, malingen spruter enten fra veggen eller strykes på veggen. I tillegg har vi fått plukket en sekk med søppel i Kvalrossbukta, som vi fikk dratt med oss tilbake til stasjonen etter båt. Når det først var fint vær, fikk brorparten av besetningen seg en tur rundt øya for å kunne oppleve øya fra et annet perspektiv enn vi til vanlig gjør.

Som dere kan se på bildene tar vi sikkerheten på største alvor her på Bjørnøya, og hjelmen er på når sjefen plukker søppel. Da en aldri vet hvor eller hvilken retning det kastes. Fra spøk til revolver, så ble denne hjelmen funnet mens vi plukket søppel og det vitner bare at det kastes hva som helst på havet. Så til alle dere som ferdes på havet, ta med spøla hjem. Det koster så lite å ta det med seg tilbake, uansett om du bare nyter hjemfjorden eller om du er på en stor fiskebåt så klarer en å la være å kaste søppel på havet. På forhånd takk.

Turen rundt øya skal vist ha vært noe for de spesielle anledningene, da enkeklte dro tidlig fra Skutilen for å få med seg Fuglefjellene både ovenfra og nedenfra på samme dag. Vedkommende var strålende fornøyd med å rekke både fuglefjellet til fots og til vanns.

Vårsjauen nærmer seg ferdigstilt, og det betyr at besetningen også får lov til å ta en etterlengtet dusj. Slik at vi er klar for å ta i mot sommerbåten. Fuel-slangen er lagt ut, noe som krevde nesten hele mannskapet for å få den lagt ut. Sko blir pusset mens dette skrives, og vi får dusje i morgen tidlig.

En kan si mye om Bjørnøya, den ligger fandenivolsk langt nord, det er bare steinrøys også er det tåke hele tiden. Å på toppen av det hele, bor det bare gamle sære mennesker som ser på skyer der.

Dette stemmer ganske bra, men det er mer enn vandring i tåke en kan drive på med. Øya er et eldorado om en liker å være ute. Et paradis for friluftsfolket, med 6 velferdshytter en kan dra til, det ligger båter ved noen av vannene og vi har fiskestenger tilgjengelig. Vi har antakelig 1746 kikkerter på stasjonen, så om en vil ta en titt på fugler er det fult mulig å dra sørover til fuglefjellene, som vistnok skal være en av de største sjøfuglkoloniene i verden. Så når en først skal være på øya i 6 måneder, så må en jo ta turen dit. Og det helst før fuglene drar sørover.

Ellers er det en haug med små klipper, skrenter og høyder, hvor det er mulig å bedrive med buldring. Altså klatring i lave høyder, bare et par meter over bakken, med en type madrass under som skal dempe fallet. Vi har også en liten innendørsvegg, om været tilsier at du bør bedrive apekatt-aktiviteten inne.

Har jeg nevnt alle fiskevannene? Det finnes alt fra små pytter til større vann. I disse vannene lever kun en bestemt type fisk, nemlig den artiske røya. Dette er en morsom rakker å dra på jakt etter. Med raske sveiv, så stopp, så litt raskt igjen. Røya napper til, og det gjør du også. Før du vet ordet av det, er det en heftig kamp i vannkanten. Hvem går seirende ut? Vell du får leve i spenningen, men la oss bare si at å fiske på Bjørnøya er ikke helt det samme som å fiske på fastlandet. Det er litt som å bare dra å hente det en vil.

Så er det jo dette såkalte ishavet, som vi prater mye om. Og når det er relativt flatt og det er god sikt, så kan vi spørre chiefen pent om han kan sette ut båten, så en kan dra på eventyr med den. Utforske og se øya fra et litt annet perspektiv enn vi er vant til. Eventuelt om en syns røye-bette er dårlig kan en alltids dra på havet for å dra litt torsk ombord i båten.

Om du er virkelig glad i havet og bølgene, så kan en prøve seg på surfing. Det finnes ikke utstyr til dette på øya så vidt meg bekjent, men vet at folk har surfet i omegn før. Vet dog ikke hvor en kan surfe, men muligheten er der!

Vi har også fjell, eller hauger og knauser som undertegende ville ha sagt, slik at det er fult mulig å ta seg en topptur eller tre. Om været tillater deg det da, for selv om det ikke finnes dårlig vær bare dårlige klær. Er det ikke noe særlig å vase rundt omkring på disse knausene i tåke og dårlig sikt. Om du er ekstremt gira kan du få et snøbrett sendt i posten og jage siste snøen før den ble borte. Om du kommer hit for vintersesongen er det fult mulig å gå topturer på ski, og det finnes relativt bratte områder en kan ha en kort men gøy nedkjøring.

En kan løpe rundt omkring på stasjonsområdet for litt utendørs trim. Her kan en variere mellom runder rundt stasjonen, ned til havna og opp til trappa. Eller bare teste toppfarten (på sparkesykkelen) i isbjørngangen. Hundene trenger oppmerksomhet, turer og mye kos. En kan leke med Yukon i timesvis, han går aldri lei. Til og med Laban kan være en skøyer i blant, se bare når du går inn i hundebua for å hente seletøy og bånd. Da er Laban som en valp igjen. Hopper og spretter som bare det. Det finnes visstnok en slede, så om en er tålmodig kan en prøve å få en sledetur med hundene. Det skal sies at hundene kanskje ikke er best i klassen når det kommer til trekking av slede, dette tar de dog igjen med godt humør.

Om du tenker at det er fint å gi noe tilbake til naturen kan en alltids dra med seg en sukkersekk og plukke søppel, som eventuelt kan hentes av enten noen i fra besetningen med båt, eller at Sysselmannen plukker det opp når de er i området. Eventuelt så finnes det diverse balltyper så en kan spille ball, det finnes både biljard- og bordtennisbord og vi har en slakksline på huset.

Om ingen av de overnevnte frister, så finnes det andre alternativer. Det finnes en stamp, som i følge ryktene skal være varm på ca 90minutter. Her kan en sitte i timesvis å dampe om en ønsker. En anbefaling når det kommer til stamping er å la tempen ligge på ca 40grader i toppen, ellers blir en bare sittende rundt på kanten noe som kan bli kjølig i lengden. Det finnes både en vedfyrt badstu og en som blir varmet opp elektrisk. Slik at mulighetene for å dampes er mange, da sommertempen kanskje ikke er den varmeste i landet.

Noen ganger så er det greit å bare legge seg ned, nyte varmen og de få solstrålene vi får. Kanskje du skal jakte på årets farge? Om det ikke frister med aktivitet og jaget etter store utendørsopplevelser, kan en alltids finne ei bok blant de ca 3000 som finnes spredt om i hus, sjå og loft.

Du deilige, deilige ishavslivet!