Mens irer verden over var opptatt med å feire St. Patrick’s Day, hadde vi på Bjørnøya noe langt viktigere å feire – vår kjære kjøkkensjef, Nina, hadde bursdag! Nina starta dagen med en skitur, i vindstille og strålende sol, til Røyvasshytta. Der ble kaffekoppen drukket i solveggen før nesa ble vendt hjemover. Hjemme på stasjonen ble det spist god mat, dansa og fortalt mange skrøner utover kvelden – en flott feiring av ei super dame.

Strålende sol på Røyvasshytta.

Bjørnøya viste seg fra sin fineste side på Ninas store dag.

Dronningkrone med nålepute og trådsnelle.

1. kokk Tone hadde ordna med laksesashimi til forrett, grilla tørrfisk som hovedrett og blåbærsmuldrepai til dessert.

Årets BØFF ble blåst i gang på selveste kvinnedagen – tre dager fullstappa med kvalitetsfilmer. Årets filmprogram hadde et tidsspenn på nesten 100 år, hvor spesielt «Nanook of the North» (1922) og Bjørnøya-premieren for «Amundsen» (2019) står igjen som absolutte høydepunkter. Festivalkomitéen, ved Knut-Einar, Signe og Ivar, hadde stått på for å få en feiende flott festival. Visningsstedene var Stua, Sonden og Reserven. Det var også klargjort for utendørs premierevisning av «Amundsen» i snøfonna, men denne visninga ble flytta innendørs pga uventa besøk fra isen.

Vi vil rette en stor takk til SF Studios Norge som gjorde det mulig for oss å se «Amundsen».

En noe uventa inspektør sjekker lerretet for kveldens planlagte visning av «Amundsen». Foto: Ragnar Sønstebø

TV-stua ble raskt klargjort som alternativ premieresal.

Festivaldirektøren kontrollerer at festivalpublikummet har festivalpass i orden.

Viktig med festivalpass.

I vinter, har det vært lange perioder med flott og kaldt vær og nordlige vinder. Dette har gjort at havisen har fått lagt seg rundt Bjørnøya. Fra stasjonen er det is så langt øyet kan se. For mange av oss, er dette en ny og spennende opplevelse. Ikke minst, er det fascinerende hvor fort isen kan skifte karakter, den kan virke solid et øyeblikk, for så å danne gedigne råker som igjen fryser – og dette kun i løpet av få timer. Størst spenning derimot, har det vært om sjefen sjøl kanskje skulle verdige Bjørnøya en visitt – og sannelig, på selveste kvinnedagen møtte han opp. Siste besøk var vinteren 2013.

Fra stasjonen er det is så langt øyet kan se.

Isen gir muligheter til å utforske nye områder.

Vest på øya er det mindre is. «KV Svalbard» leverer post og varer ved Teltvika.

Velkommen! Første besøk på Bjørnøya siden 2013. Foto: Ragnar Sønstebø

Tradisjonen tro, skal det også i år arrangeres filmfestival (BØFF). På programmet står bl.a. den lokale premieren for «Amundsen», samt gamle klassiske ishavsfilmer.

Nærmere info kommer på oppslagstavla i Herwighamna, samt andre sentrale samferdselsknutepunkt.

Den 10.2., var turen kommet til å feire besetningas yngste – den alltid eventyrlystne Signe. I anledning dagen, ble Bjørnøya amatørteater grunnlagt og en musikal om Jebsens forsvinning fra Tunheim framført. Musikalen, som hadde henta inspirasjon fra filmen «Iron Sky», kom med en meget alternativ forklaring på hva som skjedde den dagen Jebsen forsvant. Manus, regi, instruksjon og kulisser bak musikalen var ved Iris.

Romskipet fra «Iron Sky».

Bjørnøyas versjon av romskipet.

Bjørnøyas blandakor sørga for stemningsfull koring.

Jebsen føres vekk til månen. Signe betrakter opptrinnet, ikledd sin nye hatt.

Den 24.1., feira vi vår evig unge driftsleder, Ivar. Ivar er glad i fart og spenning, så bordet ble pynta med fallskjermhoppende smurfer og en grottedykkende Drakula. Til middag, varta Bjørnøyas eminente kjøkken opp med hjortebiff. Feiringa ble runda av med badstu og et særdeles friskt sjøbad.

Ivar beundrer borddekorasjonene.

Improvisert grottedykkerdekorasjon.

Middagen falt i smak.

I de siste par ukene har vi fulgt spent med på utviklinga av havisen mellom Bjørnøya og Hopen. Været har vært kaldt, og vindretninga gunstig for at vi kanskje skulle få et glimt av is. Den 18. februar, var det såpass mye issørpe ved kaia at sjøtemperaturmåling ble bytta ut med isskjema. Dagen etter, kunne vi endelig se drivisen fra stasjonen.

Isen har endelig kommet sør til Bjørnøya.

Isen øker raskt i mengde.

Drivisen kan skimtes i horisonten.

Isskjema – en ny rutine for de fleste av oss.

Vinterstormene hadde fart stygt med pipa på vår vestligste velferdshytte, Teltvika. Heldigvis, har vi driftige folk på stasjonen, som ikke ser mørkt på å bruke en fridag på litt vedlikeholdsarbeid. Ragnar, Ivar og Tone tok på seg jobben, og resultatet ble ei velfungerende pipe på ei sjarmerende hytte.

I tillegg til pipereparasjonen, ble det vaska og etterfylt med ved.

Ei kvart pipe er neppe i henhold til brannforskriften.

Nypipa monteres.

Teltvika, klar for vintersesongen.

I følge almanakken, skulle sola vende tilbake til Bjørnøya den 4. februar. Stasjonens besetning gravde derfor dypt inn i kleskap for å finne fram Hawaii-skjorter, sommerkjoler, shorts og solbriller for å gi sola en varm velkomst. Sola gjemte seg dessverre bak et tykt skylag, så vi må smøre oss med tålmodighet i noen dager til.

Uansett, solgløtt eller ei – stasjonen ble pynta til fest, og fantastisk mat ble fortært på kvelden.

Husbamsen med solglorie.

Palmesus på Bjørnøya.

Dagen ble feira med skalldyraften.

Snart får vi se den.

Dagene begynner å bli merkbart lengre, og i de siste ukene, har vi hatt nok snø til at vi kan ta oss rundt omkring på ski. Hyttene er tatt i bruk, og store og små severdigheter har fått besøk av nysgjerrige bjørnøyborgere. Nå går vi bare og lengter til den 4. februar, når sola atter kommer opp av horisonten.

En pust i solveggen på Røyvasshytta.

På tur hjem fra Tunheim, Miseryfjella ses i bakgrunnen.

Lokomotivet på Tunheim.

Naturens flotteste lysshow danser over stasjonen.