Litt fri og utsikt til brukbart vær:  da er det forsøket verd å prøve på en fjelltur. Miseryfjellene er innhyllet i tåke det meste av sommeren, men noen dager er de relativt tåkefrie.

Turen gikk via Tunheim og Kapp Levin opp Jutulsetet

. Her hekker alkekongene i ura og latteren deres runger gjennom dalen.

Oppe på platået under fjellene ser man hvor flat den nordlige delen av øya er. Flat og full av vann.

På sørsia av Miserytoppene produseres orografisk tåke.

Utsikt østover langs tåkefabrikken.

Oppgangsdalen ble brukt til nedgang. Det er altså et potensiale for snøskred 300 m.o.h. i juli på Bjørnøya. Det er ikke verst!

Vel nede igjen kan Urd beskues fra den gamle blyglansgruva ved foten av Antarcticfjellet. Synd toget har slutta å gå.

Aki ble trøtt etter fjellturen og ville gjene slutte å gå han også.

Etter litt overtalelse gikk begge over øya og tilbake til stasjonen, ei for å «passe på været», og en for å passe på at polarmåken ikke stjeler maten hans. Og begge for å la beina gro til neste tur
.

Lagt inn av:  edel