Kl 06.00 – Det er mørkt ute, vi ser de røde lysene fra masta på Midtpunktet

Kl 11.00- mot havet i nord ser vi ingenting, kun lyd av bølger. I sør ser vi glimt av Miseryfjellene 11 km fra stasjonen.

Kl 15.00-06.00 Ser igjen mørket ,360 grader rundt stasjonen.

Fredag 22 desember var det vintersolverv- den mørkeste dagen der sola når sin sørligste posisjon på himmelen lengst unna nordpolen. Dagen markerte at sola nå har snudd der vi går mot sommertid i nord, og et nytt år.

Kalenderen har igjen skiftet til et høyere årstall. Det føles alltid merkelig og skaper en ettertanke, også blant oss 9 som er på Bjørnøya. En ettertanke om året som har gått og om året som kommer.

Desember 2023 ble en måned fylt av spenning på en ny plass langt vekk fra det kjente og de kjære. Men mørketiden har vært med på å skape varme, ro og trygghet inne. Vi har brukt tiden godt på å bli kjent med hverandre og senke ned tempoet sammen, bare være tilstede og gjøre det man har lyst til.

Før julaften fikk vi julebesøk av folk fra Sysselmesterens kontor og fra kirka i Longyearbyen. Besøket fylte stua med et godt samhold med julesang og opplest juleevangeliet. Det ga en følelse av å være hjemme.

Natt til julaften målte sjøtemperaturen -1.4 og da var flokken raskt ute med å vrenge av seg ulltrusa for ett nakenbad i måneskinnet. Selv om vi er godt voksne folk, blir vi aldri for store for å samle diplomer eller teste grensene.

I romjula har vi hatt halvårsservice på dieselaggregatet Ronja. Diverse filter, olje og ventiler ble byttet og justert. Drifta av stasjonen og de utallige målestasjoner er avhengig av døgnkontinuerlige fungerende aggregat, derfor er Ronja, Pippi og lille Ida servicemannens Ragnars hjertebarn. Også er det slik i vår familie her på stasjonen, at vi sjeldent gjør noe alene- det meste blir felles prosjekter slik som service, oppvask, og turer i havgapet for å kjenne på havsaltet som slår oss i ansiktet. Det er ikke bare for hyggens skyld-men fordi vi trives i hverandres selskap, og liker å gi en ekstra hånd og lyttert øre der nettopp dette vi’et styrkes.

Kong Harald nevnte det så fint i årets nyttårstale; «Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås. For å få til dette fellesskapet på ekte trenger vi Å lytte,
Å snakke sant om virkeligheten, Å være tålmodig. Å lytte gir håp om et fellesskap med plass til alle. For det kan skje noe litt magisk når vi faktisk lytter til hverandre. Vi blir sett.
Vi blir tatt på alvor. Vi retter oss i ryggen.. Når det er kaldt og mørkt, er det viktig å huske på all varmen, styrken og den gode viljen som vi mennesker deler med hverandre i det daglige. Det naturlige for oss er å hjelpe hverandre. Å trøste. Å dele. Vi må verne om denne gode gnisten i oss selv. For dette er oss, dette er vi.»

Stor nyttårsklem fra vi på Bjørnøya.