Rune og Bjarne innså etter første tur til Kapp Levin at noe måtte gjøres med fyringsforholdene der

. På grunn av at pipa gikk ut gjennom veggen og ikke gjennom taket, var det problemer med å fyre opp når det var en del varmere inne enn hva tilfellet var på utsiden av veggen. Dette fikk de surt erfare, da det ble uutholdelig røykfylt ved fyringsforsøket på morgenen
. Det ble avgjort der og da at ny pipe måtte til!

Tusenkunstner Rune var raskt i gang med sveising av ny pipe og dertilhørende deler. Bjarne på sin side, anser seg ikke som særlig til sveiser
. Ikke til finsnekker heller, men syntes at hytta skulle få en hyttebokholder som ikke var laget av kryssfiner. På Snekkeren fant man noe rekved og deler av den gamle båten fra Laksvatnet. Ypperlig materiale for en litt mer autentisk hyttebokholder.

Fredag opprinner, og det meste av forarbeidet er gjort

. Diverse verktøy, tilbehør, mat, drikke, aggregat og alskens eventualiteter blir lasta opp, i tillegg til selve pipa, samt en hel del sekker ved som var tiltenkt Kapp Levin og Tunheim. En stk førstekokk var også klargjort og ble pent plassert på en av scooterne. Et nydelig vær var det, og etter et par æresrunder rundt spesielt steinfulle områder, var man framme. Det viste seg etter kort tid at ovnen (som hadde stått der i nøyaktig 379 dager) var såpass rustet at man ikke fikk åpna for å sette i pipe på oversida. Ny ovn måtte dermed hentes, og Bjarne returnerte til stasjonen. Knappe to timer senere var han tilbake, med en flunkende ny ovn, samt litt branntetning. I mellomtida hadde Rune og Mikael mer eller mindre ferdigstilt alt, så det var nesten bare å sette inn ovnen og stramme eikertene

.

Før kvelden var særlig gammel, var det for første gang fyr i ny ovn med den nye pipa på plass. Fungerte aldeles utmerket, og det ble feiret med sprudlevann og en relativt voksen mengde ost og kjeks. Litt utpå kvelden ville også nordlyset vise seg fram, og det ble for de tre glade herrer en minneverdig kveld.

Returen ble gjennomført i dårlig sikt og tett snøfall, men alle tre kom velberga tilbake til stasjonen med vel utført oppdrag.

Etter ei lang mørketid her oppe har vi de siste dagene gledet oss til solas tilbakekomst. Dessuten liker vi gode påskudd for å feire!

6. februar er dagen hvor sola skimtes for første gang på stasjonsområdet – såfremt det ikke ligger et godt skylag i veien. Det gjorde det i år, men vi lot ikke det legge en demper på stemningen

. I vårt solfattige land er det noe vi virkelig kan: å grille! Hvem har ikke lett panisk funnet frem grillen en lunken dag i april i fall det ikke skulle bli mer sol resten av året? Faktisk har begrepet panikkgrilling begynt å sette seg i vår kollektive bevissthet. Så vi tok trenden til nye høyder – fram med grillen først som sist! Enkelte benyttet også denne enestående muligheten til å øke sitt opptak av D-vitamin. Bjarne stilte i hawaiiskjorte og shorts (til NRK-teamets store glede), selv om varmekjeledress også ble observert på åstedet. De fleste hadde solbriller på. Solkrem glemte vi.

Det tok enda et par dager før skyene vek til side og vi faktisk så den glødende, livgivende sola. Da ble alt annet glemt, og vi bare nøt stillheten og solstrålene
.