Vår kjære stasjonssjef Mats har har fått feira dagen sin! Om enn litt på etterskot – men med absolutt alle ingredienser ein spilleglad besserwisser og ishockeygal svenske på ei ishavsøy kan ønskje seg! Her vanka det både raggmunk med flesk, bord-ishockey, «røkt gjøk med løk», lingon (altså tyttebær blant den norske delen av besetninga) og jo, sjølvsagt eit slag BEZZERWIZZER! Men da i ultralokal utgåve.

Feiringa starta ved trekaffen, da bursdagsbarnet fekk både krune, kake og sang. Slik alle sikkert ser har kruna ei samling ishockeykøller på toppen.

Bezzerwizzer

Dei som kjenner Mats veit at han er i overkant glad i å spele Bezzerwizzer. Spelet der ein skal svare på spørsmål i ulike kategoriar er stadigvekk framme og har kosta oss adskillige timer nattesøvn. Her fekk Mats bryne seg på ein heilt ny utgåve av spelet – med berre ein deltakar og ultralokale spørsmål!

I kategorien Design fekk Mats servert eit spørsmål på sølvfat:

Hva er dette og hvem har laget den?

Mats prøvde seg med «hespetre» – men det viste seg å vere feil! Veit du svaret? Du finn det nedst i innlegget!

I kategorien «Film» var spørsmålet:

Hvem spiller rolla som fisker i den ramsalte reklamefilmen «Alene om smaken» av Mills Kaviar?

Her blei Mats svar skyldig – til og med etter å ha sett filmsnutten fleire gonger. Tenk at han har vore sambuar no i fleire månader med ei filmstjerne utan å vere klar over det!

For dei som har lyst å prøve seg tar vi med nokre fleire spørsmål. Svara finn du nedst i innlegget!

Mat og drikke

Hvor mange kg tyttebær har besetninga spist siden 6.juli?

A: 12,5 kg B: 17,5 kg C: 22.5 kg

Arkitektur:

Hva var det opprinnelige navnet til hytta i Teltvika?

Historie:

På dette bilde ser vi det som antakeleg er den eldste fremstillinga av Bjørnøya på papir. Når var det?

Bursdagsmiddag

Til middag vanka det andebryst med ein særdeles god saus med ein spesiell lokal ingrediens (som vi dessverre ikkje kan røpe opphavet til). Til dessert var det Crème Brulé, ein favoritt til fleire her!

Tournering i bordishocky

Etter middagen gjekk turen til Charlie 4, «pøbben» på øya. Her var det rigga til bord-ishocky turnering, der Mats fekk møtte ein etter ein til kamp. Det blei mange (harde) kamper, for vi er for tida heile 13 mann på øya!

Vi avslutter kvelden med ….

Eit slag Bezzerwizzer so klart! Men no er det tilbake til den «vanlege» utgåva. Dette settet har hatt eit langt liv på ishavet allereie, mange slag har blitt utkjempa på dette brettet! Det har til og med vore ein tur til fastlandet med Mats, slik at han også kunne spele ombord i kystvakta på veg heim. Men no har det altså kome tilbake til øya – og sjølv om brikkene er litt slitt, engasjerer spørsmåla framleis!

Kven som vann vites ikkje, for skribenten måtte kaste inn handkledet før spelet var slutt. Det tar på å feire bursdag 😀

Fasit på Bessewizzerspørsmåla:

• Design: Svar: Nøstepinne laga av Kine
• Mat og drikke: Svar: B:17,5 kg
• Arkitektur: Svar: Viktoriaterrassen
• Historie: Svar: 1596

Frå hytteboka for Teltvika 1974:
«Siden Sherriffen (Sysselmannsbetjenten Gunnar Kolm) deltok so aktivt i første delen av reisingen fant vi ut at hytta burde hete «Viktoriaterrasse», så slapp han lengte tilbake til den vanlige jobben sin i fremmedpolitiet«.
(Vi veit ikkje kor lenge dette namnet var i bruk, i dag seier vi berre «Teltvika».)

LdB

Endeleg kom han – den sokalla «haustbåten»! I år var det KV Harstad som fekk flotte seg med det midlertidige kallenamnet – som for oss som helde hus her på drømmeøya i Barentshavet har ein spesielt varm klang. Haustbåten kjem nemleg med forsyningar, som mjølk, grønsaker og – ikkje minst – poteter! VI HAR GLEDA OSS LENGE!

Vi har vore oppe tidleg alle mann, og etter ein rask frukost med graut står vi klare på kaia kl. 7.00. Det er framleis litt mørkt, so fotografen må vente med å ta bilete til det lysnar litt. Like greitt, for det viser seg at mjølkekartongar, rømmebeger m.m. nærmest kjem enkeltvis, so her trengs det mange hender til å lempe alt på land.

Vi holdt på å miste to mjølkekartongar med HELMELK på sjøen, men heldigvis vart dei edle dråpene berga i siste liten!

Det kjem visst meir enn berre matvarar. Både arbeidfolk og byggvarer er med på lasset! Vi får 3 gjester på huset og det skal vedlikehaldes utstyr og settes opp ei mast. Hyggeleg med besøk!

Når kvelden kom vanka det middag med ting vi ikkje visste vi hadde sakna. Nykokte poteter 😛 Grønsaker i alle fargar gjekk ned på høgkant. Bacon i store mengder var heller ikkje å forakte, og det saman med kortreist torsk… igjen ein høydare ved matbordet!

LdB

Vi har hatt kystvaktbesøk! KV Harstad trossa nordavind og bra med sjø, sjøbjørnen surfa på bølgene og slapp i land den eine pulja etter den andre. Da var det duka for triveleg kaffeslabberas i stova, shopping i velferdsbutikken og for nokre få staute karar: eit forfriskande nakenbad!

Målet med det iskalde badet er å bli medlem i Bjørnøya Nakenbaderforrening og få utstedt eit gjevt nakenbader-diplom som ein kan henge opp t.d. på lugaren. Desse gutta fekk bestått med glans!

Etter badinga var det dags for litt hopping i Velferdsbutikken. Fine ulltrøyer, wiskyglas, badehandkle med nakenbadelogo og handlenett (veldig lurt!) var blant favorittene for denne gjengen!

Gjestane kom ikkje tomhendte på besøk, dei hadde med seg to svære bagger med mjølk til oss! Vi har vore tomme for mjølk i fleire veker, so mange vart nok glade for desse «edle dråpene».

Grønsakslageret er også ganske tom, vi ventar nemleg framleis, litt på overtid, på «haustbåten» som skal kome mye nye forsyningar. Særleg POTETER er sakna av mange! Men eigentleg merkar vi ikkje stort til grønsaksmangelen, for kokkane våre greier å trylle fram dei mest fantastiske måltidene likevel, med grønt frå både fryseboksen og vinduskarmen!

Som dokker ser: her er berre velstand!

LdB

Etter ein sommar med skodde i lange baner kom det endeleg eit verskifte: det blei kaldare i lufta og skodda forsvann! Sola titta frem og vi fekk endeleg eit etterlengta solglimt i auget. Vi kunne sjå Miseryfjella igjen, utsikta over havet var tilbake, og mange nytta høvet til å komme seg på tur!

Men med den temperaturendringa tok det ikkje lang tid før det torna seg opp med bygeskyer over det «varme» hav, og nedbøren kom – som snø! Den som vakna på hytta i Russehamna fekk seg ei overrasking om morgonen!

Kveldane er mørke no. Koseleg å komme på hytta og kunne tenne oljelampa og stearinlys! Ute dansar nordlyset!

Dessverre blei det ikkje mange soldagar før det skya til igjen, riktignok utan skodde denne gongen, men derimot med masse vind! No nytar vi heller dagane inne og kosar oss med utsikta over hav og bølger frå stoveglaset. Dagane blir merkbar kortare og langtursesongen ser ut til å vera slutt for denne gong.

LdB

Med sommarbåten kom det ein splitter ny Bobcat til øya. Til stor glede for særleg ein i besetninga! Ruben er stadigvekk å observere i minigraveren, det blir gravd både her og der, grøfter, hol og hauger. Det er visst mykje som skal gravest!

Ruben er eigentleg øyas tekniker, og vi ser han gjerne i sving med nye antenner som skal installerast, eller ved 3D-printeren som han får til å printe alt mogleg.

Men han ser meget dreven ut med gravemaskina også, der han sit med kaffekoppen og styrer spakene samstundes. «Kor har du lært detta her då?» lurar eg. «Bare gravd litt heime i hagen og sånn«.

Vi andre får også prøve. Det er veldig gøy, men ikkje so lett, viser det seg. Det er mykje stein! Og berg! Ruben veit råd: «Vi setter på piggen!».

Medan Ruben graver grøft har 3D-printeren skrive ut ein ølboks-holder til badestampen. Med passende inskripsjon!

Etter intensiv graving den siste tida tipper vi at det no snart går tomt for graveprosjekt. Har du eit oppdrag til han kjekke karen her?

PS: Må vera lokalt da graveren har ein toppfart på 3,5 km/t!

LdB

Eit ekstra gode for oss som jobbar her på eventyrøya er eit meget eksklusivt fiskekort, som det berre blir utstedt nokre få eksemplar av i året! Det er nemleg berre besetningsmedlemmar som får tilgang på røya i vatnene her, og skal vi tru dei som har prøvd fiskelukka, er det er eit eventyrleg fiske!

Mads er ein av dei som gjerne nyttar ein sein kveld med yr og skodde til å prøve fiskelukka. Her har han testa fisket i Hausvatnet. Ein nøgd gut kom heim med mat til heile «familien».

Minner for livet

Nyleg opna det også for fiske i Laksevatnet. På sommaren er det ferdselsforbod der pga hekkande islom. Her går det ryktar om å vera ekstra stor og fin fisk!

Mads var ikkje sein om å komme seg til Laksevatnet når ventetida endeleg var over. Ein vakker dag med forbausande lite skodde og til og med litt sol fór han av stad. Og fangst blei det! Men det hadde visst vore ein kamp å lande røya…

«Han drog båten med seg!»

Ein stolt fiskar fortel om fisk som var so stor at han drog båten med seg! No må det seies at her er det er snakk om ein liten robåt, nesten som eit nøtteskal å rekne, men likavel, vi er imponerte!

Vekta stadfestar at det er fin storleik på røya i laksevatnet. Her eit eksemplar på nesten 2,2 kg!

Mads har fiska mykje før han kom til Bjørnøya også, Alt frå gjedde i det finske skogene til kveite utafor Kvaløya. Men slik fin røye som her på Bjørnøya har han aldri sett makan til.

Dette er minner for livet!

Kjøkken take-over

Men fisketuren sluttar ikkje ved sløyebenken for Mads, nei, no skal røya saltast og røykjast og so skal det kokkelerast! Sjefskokken Anna synes det er hyggeleg med besøk på kjøkenet.

Når god-duftane spreiar seg frå kjøkenet er det berre å byrja å glede seg til middag!

Ser ikkje detta godt ut? «Røykt røye *Mads Spesial* med potet og Beurre blanc». Vi har det jamen godt her på ishavet!

Over 700 vatn å velje i

Men no som storrøya er lokalisert er Mads klar for å utforske nye fiskevatn. Han har høyrt om at det skal vere sett ut fisk i eit ikkje namngitt fiskevatn – no gjelder det berre å finne detta vatnet! På Bjørnøya er det over 700 vatn so her er det litt å velje i 🙂 Satelittkart er studert nøye – det må vera eit djupt vatn – meiner Mads, da kan det vera stor fisk! Han mumler noko om Lygnavatnet, eller var det Holmevatnet – og stryk på dør.

Om det blei fisk? Det veit berre vi som er her!

LdB

I nokre veker har vi hatt selskap av tre snikkarar; tre spreike, sjekke gutar med godt humør! På dagtid var det snikkering og på kvelden trening, og kanskje ein fotballkamp (om det er nett). Men innimellom slaga blei det også litt tid til å halde oss med selskap; både til måltidene, trekaffen og til og med eit slag Bezzerwizzer blei dei med på – noko vi satt stor pris på!

(No som Mats «Gubbjævel» har tatt over som stasjonssjef er det jamnleg duka for eit slag Bezzerwizzer – og vi har alt jobba oss gjennom alle korta fleire gonger og har begynt å pugge svara – på tide å skaffe eit nytt sett kort?)

Men tilbake til snikkeringa – Robin, Ørjan og Raymond har jobba so flisane fauk, og har utretta litt tå kvart her på huset! Eller rettare sagt; i husa, på husa og utafor husa. Ja til og med under husa har dei vore – Isbjørngangen har fått nytt golv – frå undersida vel å merke. Det har gått unna i ei rasende fart med både store og små oppdrag, nokre synlege, andre meir skjulte (men særs viktige!). Her kjem eit knippe bilete av dei litt mer synlege prosjekta:

Pause frå arbeidet

Ein dag når vakthavende skulle til å sende ballong var det noko veldig til romstering på loftet over sondekontoret. Kva i alle dagar er det som skjer? Det synte seg at snikkarane var i gang med å bære opp noko stort og tungt til ventilasjonsrommet. I trappa var det stopp, i alle fall foreløpig, det store og tunge skulle gjennom ein sving og gjennom ein dør…

Skal dokker heller vere med på å sende ein ballong?

… Jaaaaa!

På veg opp igjennom atmosfæren vil radiosonden registrere data som lufttemperatur, lufttrykk, vindretning og luftfuktighet. Medan den stig blir han større og større, og kan bli stort som eit hus! Til slutt sprekk han.

Totalt er det over 800 ballonger som blir sluppet samstundes rundt omkring i verda, og til saman gir dei viktige, synkrone data til meteorologiske institutt verda rundt.

Resultat av snikkarrballongen:
Høgde: 31428 m.
Tid i lufta: 5988 s.
Fart: 315 m / min.

Tid til kos

Før snikkarlaget for heim måtte dei jo få prøve badestampen.

Stampesjefen Ruben tar ansvar for å fylle og fyre – godt hjulpet av ein god klunk helifuel. Snart er det klart for stamping.

Når ein sit i stampen på Bjørnøya, med utsikt over Barentshavet – og midtnattsola titter fram – ja da står tida stille!

LdB

For ein stund sidan reiste Ymer frå oss, han drog med KV Bison for å flytte til Hopen! Vi har sjølvsagt lurt på korleis det går med godguten, og no har vi fått reisebrev! Vi trykker like godt heile brevet her i bloggen, for kan jo hende fleire der ute i den stor verda som lurar på kva Ymer har opplevd på ferda si mot Håpens øy i nord!

Kjære alle mine venner på Bjørnøya!

 Dere vil ikke tro hva som skjedde med meg!

Jeg lå og slappa av i huset mitt på Bjørnøya etter noen dager med mye mas og kjas og folk som føyk fram og tilbake – til fots, i traktorer, og i en rar ny gul-oransje innretning med lang snabel. Innimellom fikk jeg masse kos og oppmerksomhet. Riktignok ikke så mye som jeg ønsker, men det var akseptabelt nivå på kosen så jeg var i grunnen ganske fornøyd.

Så – lykke over all lykke – noen kom bort til meg med tursele og bånd! JIPPI! Jeg elsker jo tur, så jeg uuuulte og var hoppende glad. Turen gikk til kaia sammen med uvanlig mange mennesker, selv om det ikke er sååå overraskende siden jeg jo er umåtelig populær. Men det var da det skrekkelige skjedde! Jeg ble helt skjødesløst kasta om bord i en slags balje som de kalte for sjøbjørn. Alle andre som var om bord hadde på seg overlevelsesdrakt (pyser), men jeg, tøff som jeg er, klarte meg med min fluffy pels.

Turen gikk utover på havet, vekk fra hus og heim og kjentfolk! Vi kom til slutt fram til en enda større balje, og der måtte jeg smyge meg opp og ned skumle trapper før jeg til slutt havna innerst i et hjørne med gitterdør foran. Jeg ble altså satt i kasjotten! Selv om jeg fikk med meg et mykt og deilig pledd og velfylt vannskål, så var det såpass utrivelig i dette buret at jeg så meg nødt til å gi høylytt uttrykk for min misnøye gjennom heile natta i form av mine velkjente uuul. Om gaster, ansatte fra VNN eller skipssjefen mista sårt tiltrengt nattesøvn på grunn av dette, ja, det gir jeg fullstendig BENG i!

Etter mange timer til sjøs kom tante Stine og forbarmet seg over meg utpå morgenkvisten. Hun tok meg med UT av buret (HU-FØKKINGS-RRA!) og ned på dekk for en liten luftetur. Der hevna jeg meg på KV Bison med ca. 7 liter tiss og 14 kg bæsj pent fordelt utover dekk. Ferdig snakka.

Jeg fikk hvile meg på dekk i noen timer, og det var mange snille gaster innom for kos. Det var nesten så jeg angra på både uling om natta og bæsj på dekk… Men jeg fikk snart bekrefta at det var heilt innafor med nevnte hevnmetoder da jeg på nytt ble tatt med til en sånn liten balje som lå ute på havet. Jeg var ikke så veldig lysten på enda en båttur, men jeg havna nå nedi den lille baljen igjen, og jeg kikka meg nysgjerrig rundt for å se om Gravodden eller Emmaholman på Bjørnøya var å se. Men nei, det jeg så var ei veldig lang og veldig smal øy, og det sto noen brune hus nede ved brinken. Da vi nærma oss øya, så ble jeg veldig glad for jeg så at det var noen mennesker der, og jeg tenkte at det var en liten velkomstkomité til ære for meg. Jeg hoppa lykkelig i land så snart den lille baljen nådde fjæra, og jeg fikk endelig fast land under potene igjen. Det var deilig! Jeg fikk snuse litt rundt og så fikk jeg rusle langs fjæra bort til hovedhuset, hvor det sto et ubebodd hundehus med fersk treull i klart til meg. Jøss, for en service! Jeg måtte umiddelbart markere med både piss og pels.

Nå har jeg testa dette nye huset i noen timer, og det virker å være svært solid. Jeg har imidlertid allerede klart å snurre kjettingen min fast flere ganger, så tante Stine har vært nødt til å komme ut fra det store brune huset for å redde meg sånn at jeg har litt mer enn 30 cm kjetting tilgjengelig. Tante Stine har også gitt meg mat og kos, så det er ikke så aller verst med nytt hus og ny øy. Enn så lenge… Jeg har observert at det er noen andre pelsræver litt lengre bort på gårdsplassen her, og jeg lurer veldig på om jeg kan få hilse på dem. De har allerede blitt gode venner med tante Stine, for de får masse kos på magen av henne, og hun får litt i overkant mye trynsleik av dem, så de må jo være ok pluss, tenker jeg. De heter Suggen og Siff, og jeg gleder meg til å gå på tur ilag med dem.

Nå er det snart natta for store hunder her på denne lange og smale øya, og siden jeg er så dausliten etter en strabasiøs reise det siste døgnet, så skal jeg krype helt innerst i det nye huset mitt og sove. Tante Stine skal ikke sove, for hun er på vakt. Hun observerer været så sjeldent at hun verken husker at hun skal observere været når hun faktisk skal, eller hvilket vær det har vært siden forrige gang… O’gremmelse!

Håper dere har det fortreffelig nå når freden og roen har senket seg på Bjørnøya, og at dere koser dere max resten av sesongen! Siden jeg er så uselvisk av meg så må jeg helt på tampen be om at dere koser masse med Yukon og at dere tar han med på mange turer (sånn at han blir sliten i potene, mihihiiihihiiii…). Tante Stine hilser «takk for laget» enda en gang, og hun sier at hun gleder seg til neste gang hun møter dere  

Forvirra og sliten hilsen fra Ymer!

… og masse meir! Tørrvarar og dopapir for eit heilt år, diesel til aggregata, helifuel, byggematerialer og til og med ein funklande ny gravemaskin, ni nye senger og stasj til ni nye bad, frysevarar, frukt og grønt, yoghurt, mjølk og andre deilige ferskvarar, og … post! Vi har grua og gleda oss, høyrt om den sidan allereie før avreise, og so endeleg og plutseleg dukkar den opp, gjennom grautjukk skodde, «sommarbåten» KV Bison.

Nattevakta på radioen ser den først, når den passerar Kapp Posadowski tidleg om morgonen. Fram med kikkerten! Joda, på dekket er det stappfullt med alt det der som skal på land, og det er ikkje lite! Om ikkje lenge er sjøbjørnen på sjøen, flåta sjøsettes og traktorar durar ned på kaia. No er det alle mann til pumpene!

«Sommarbåt» er eit fenomen på Bjørnøya som høyrar sommarkontingent til. I løpet av nokre hektiske dagar blir det lossa og lessa; etter kvart som dekket blir tømt for alt som skal på land er det dags å sende nokre pallar i retur også, som søppel (pent sortert i glas, metall og plast), strandsøppel, gamal motorolje og utrangert fuel.

Traktorer køyrer att og fram, hangaren fylles opp med varar, kjøl og frys fyllast til randen, garasje og naust brukast som mellomlager, det som ikkje får plass må stå ute. Kokkane smører på baguetter i fleng og sender ut grønkasser med servering til arbeidsfolka ute. Når lunsjbufféen er servert dukkar ingen opp, men so plutseleg er vi dobbelt so mange til middag. Slik er det med sommarbåt!

So trekkes fuelslanger gjennom sjøen, og tankanlegg til både helipaden og aggregata får påfyll med ørten kubikk fuel. Det fylles i mange timar, medan koplingar og tankar sjekkes kontinuerleg. Det er full fres døgnet rundt! Og so plutseleg er det slutt. Vakthavende på radioen høyrer at «Nå er det snart fullt her» og «Nå er det fullt.» og so «Vi ruller in slangene». Besøkande elektrikere og teknikere melder frå på radioen at no drar dei tilbake til Bison, og Sjøbjørnen køyrer att og fram med dei siste som skal vere med vidare med Kystvakta. Det er snart klar for avgang.

Vi samles på tunet for å vinke farvel, for også to av «våre» skal reise! Det er Stine, som har vore her to mnd på overtid og no skal heim etter åtte mnd på ishavet i vervarslinga si teneste. Men ho reiser ikkje åleine, ho skal ha med seg han Ymer! Ymer får på seg sele og band, og er hoppande glad fordi han trur han skal på tur, og er ekstra oppglødd over at alle vil klappe og kose med han akkurat no! Det han ikkje veit enda er at han snart skal ombord i KV Bison, han er på flyttefot til Hopen! Vi takkar for laget med kyss klapp og klem, og ønskjer begge to ein god tur, med forhåpentleg minst mogleg sjø.

Tilbake i stua sitt ni besetningsmedlemmer og pustar letta ut etter strabasene. Ny stasjonssjef er på plass og ønskes velkomen. No skal posten opnes, vi skal nyte jordbær og fløyte i store mengder og roen får senke seg igjen. Dei som har vore her ein sommarsesong veit korleis det er: det er godt når sommarbåten kjem, og det er godt når han fer!

LdB

I går hadde vi eit sjeldent fenomen her på Bjørnøya; Karmanvirvlar! Dei spesielle virvlane vart oppdaga på satelittbileta som syner skydekket i området vårt. Spennande! På stasjonen var det grauttjukk skodde, men på satelittbileta ser vi va som foregår over skodda.

Karmanvirvlar kan oppstå når vind blåser kring toppen av eit kjegleforma fjell. Under bestemte høve kan vinden bli pressa kring fjellet i staden for over, og karmanvirvlane vil da oppstå i turbulensen i lesida av fjellet. Omtrent slik som når vann i ei elv møter på ein stein, og det blir laga virvler i straumen bak steinen!

I dette tilfellet kom vinden frå nordaust, og bretta seg kring fjellet Urd (536 moh), som er kjegleforma.

Karmanske virvlar kan opstå i væske eller gass, og er oppkalla etter den Ungarn-Amerikanske fysikeren Theodor von Kármán.
Les meir om Karmanske virvlar her.

Karmanvirvlar som værfenomen er sjeldne, og ein ser det berre nokre få stader på jorda; t.d. på vulkanske øyer som Jan Mayen eller i Stillehavet. No også observert på Bjørnøya!

LdB