Hipp hurra!

Håper dere alle hadde ei fin 17 mai feiring. 

Vi nøt denne dagen i godt selskap med  flaggheising, traktor-tog, hangar-salutt, hangar-tale, lek, spill og badestamp i sideveis sludd. 

Vi har det trygt og godt i dette landet, på denne øya – takknemlig for alle som har jobba for det.

Lundefuglene kom tilbake i mai. Foto M.B

Hei flotte lesere!

Det er mye flott som skjer innenfor og utenfor stasjonsveggene. 

Den siste måneden har vi sett sjøisen bryte opp, erstattet med trekkfugler som har sin stopp på gressletter som trenger seg opp gjennom snøen som sakte varmes opp av solglimt, regn og vind. 

Vakre solnedganger er blitt erstattet med midnattsol. 

Isfiske er blitt en varmere og mer behagelig/forutsigbar aktivitet. 

Og vi har økt stasjonsfamilien, med dobbelt antall! De ser ikke så bevisst på været, men heller på renovasjon av «Hotellet» vårt. Det skal oppgraderes med nytt kjøkken, flere bad osv. Gode dyktige karer. Vi ser det som en god øvelse i sosialisering før vi mønstrer av øya om noen uker. 

Slenger ved noen bildedryss. Blir nesten misunnelig og småforelska av å se tilbake på bilder. Denne øya er bare ett stort kinderegg! Med mange vakre kontrastfylte sider, overraskelser og gode smaker.  

HeliBus’ folket fra Longyearbyen tok en svipptur innom oss for refuel og fersk melk-leveranse på sin ferd til fastlandet. Da ble de 9 kalvene på øya meget fornøyde, klare for vårslipp og sommerbeite.

Piloten sendte oss flyfoto fra en sjelden skyfri dag over øya. Tenk at her nede er vi, i vårt lange røde hus, med alt dette ville mangfoldige islandskapet rundt oss. I de siste dagene har vi observert flere ulike fugler, både alkekonge, havelle, kvinender, krykkjer, svartbak, polarmåke, og vår trofaste havhest.

Takk til Patrick Gerritsen for tilsendt foto. 

Ønsker dere alle en strålende vårdag!

Grunnet for mye sjøis i Herwighamna fikk ikke KV Bison gått i land med nye varer, men vi fikk til et kjapt besetningsbytte av driftsleder ute på Gravodden, der den ene hoppet av land og den andre hoppet på. 

Det har flere vintre hendt at lossing av varer derfor må skje andre steder på øya, og da er stranda ved Teltvika ute ved Kapp Dunér et utmerket landings-alternativ.

Det er et vakkert syn når kystvakta vasser i tørrtraktene opp rullesteinstranda for å overbringe deg ei lita åpen eske med knall rød paprika, ei anna ei med blåbær, ananas, osv. Da innser vi hvor heldige vi er, og hvor mye velvære den lukurative maten gir oss. 

Stasjonsleder Nils-Rune fikk også overbrakt en privat post hjemmefra, noe som var stas å åpne på stranda i disse omgivelsene.

Tusen takk til KV Bison for hjelpa med besetningsbytte og lossing.

Fortsatt god påske til alle flotte lesere 🙂 

Ved å overvåke sjøisen bidrar Meteorologisk institutt til å trygge de nasjonale interessene i polhavet. Vi på stasjonen sender daglig lokal ismelding til værtjenesten så lenge isen eksisterer. 

Per nå er hele øya dekket av både tett og åpen drivis. Vi nyter synet og stillheten det bringer med seg. Havhesten, krykkja, polarmåka og fjærplytten holder oss med selskap. Nå går det mot vår og vi venter i spenning på resten av fuglelivet som kommer. Tenk så heldige vi er som får lov til å bo i og oppleve denne vakre naturen!

For første gang er Bjørnøya motiv for tre nye frimerker som gis ut av Posten. Stilig!

Posten kom i går ut med ei flott pressemelding som kan leses her:

https://www.mynewsdesk.com/no/posten-bring/pressreleases/norges-isolerte-oey-paa-frimerkene-3310118

Det er flere som sier at januar og februar anses som de tregeste isfiskemånedene i året. Da er isen stort sett på sitt tykkeste, med overflatetemperaturer godt under frysepunktet. Denne teorien måtte testes på Bjørnøya, til døgnets ulike tider, ulike værsituasjoner og varierte lokasjoner.

På denne årstiden skal man ha mye adrenalin og varme i kroppen for å greie å sitte å fiske aktivt i lengden. Da kan det være fint å sette igjen pilken som en snik, for å gå en runde videre til neste vann. 

Vi hadde tatt med fersk maggot da vi mønstret øya. Denne frøys vi så vi kunne spe på utover vinteren. Viste seg at svalbardrøya hugget greit på den! I noen tilfeller var det lettere å få fisk på snik. Artig å se i fiskehullet hvor lure noen av de er der de snirkler rundt, nafser av maggoten og glir forbi kroken. 

 Å få sin første Bjørnøya fisk er en stor opplevelse! Spesielt spennende er det om vi får den opp av fiskehullet, her gjelder det å holde hodet kaldt, noe som er lettere sagt enn gjort når adrenalinet pumper og fingrene blir pinnestive i fokknsøen. 

Vi ser fram til vårmånedene fremover med lengre dagslys og isfiske i solskinn. Vi har det godt, lite å klage på. Det eneste undertegnede savner, er 8-10  reinskinn å ligge på..da kan man isfiske lenge. Men det er godt å savne noe fra fastlandet. 

Januar og februar måned har gitt oss mange fine kontrastfylte øyeblikk i form av farger, snøfokk, sjøsprøyt, sjøis og stillhet, fullmåne, regn og skøytebane. Det er få øyeblikk som varer lenge, horisonten, sjøgangen, skiføret og været skifter hyppig, så vi lærer å nyte det vi får.

Området rundt er en oase av lekeplass. Selv om øya er omgitt og avgrenset av steile klipper og brinker, er det likevell nok areal for oss ni stykk til å kunne gå ut og søke stillhet der vi kjenner på hvor på denne kloden vi befinner oss. 

Legger ved noen øyeblikksbilder, fra stasjonen, fra havna, fra skisporet. 

Siden vi ankom øya har det pågått et kunstverk som i slutten av januar fortjente en skikkelig åpning og utstilling. «Vernissage» er det franske ordet for uformell åpning av en maleriutstilling.

Det hele startet med at Marit og Siriphan ønsket å endre på de klatrerutene som var oppe på gymveggen. Da håndtakene var tatt ned så de at veggen trengte vedlikehold med sparkling og noen strøk maling. Den hvite nymalte veggen ble plutselig så naken og særdeles hvit. Da kjente vår kunstneriske Marit på en mulighet til å endelig få kunne slippe kreativiten løs på et stort, høyt, bredt og ujevnt lerret. Hun hentet motivasjon fra den vakre naturen som vi er omgitt av og satte det fint sammen med elementer som tilhører stasjonen.

På veggene har hun fått fram det karakteristiske Antarctisfjellet som gjenspeiler seg i vannet sammen med stasjonshunden Yukon. Ved siden av står isbjørnen og fjellreven.  Miseryfjellene, polarlomvi, lundefugl, rødnebbterne, tjuvjo, havhest og gulsildre har også sin plass her. 

Den nye buldreveggen ble fylt med mange farger og motiv som øynene lett kan hvile seg på enten man buldrer eller bare vil drømme seg bort i Bjørnøya naturen. 

All heder og ære til Marit for dette flotte prosjektet som du har latt oss få ta del i.

Nå er det lenge siden det har blitt lagt ut innlegg her på hjemmesiden. Men det betyr ikke at vi har gått i dvale eller har glemt dere kjære følgere.

Vi har mye å fortelle dere, men først ønsker vi å gratulere så mye med samefolkets dag – som vi også har feiret på øya i dag!

Med vindkast opp mot 20m/s var det ikke lenge vi turte å la flagget være oppe. Vi har mange flere samiske flaggdager denne sesongen så flagget må ivaretas med omhu.

Selv om gradestokken viste bare minus 06 grader, var den effektive vinden så effektiv at flaggtoget varte i kun 0.3 minutter i retning hovedinngangen. Inne holdt kokken på med dagens reinbuljong med gáhkku til (samisk brød).

I forkant av dagen har mørketiden blitt brukt til å sy egne Bjørnøya-drakter med samisk inspirasjon, samt lære seg å flette magebånd og lage egen sølje/brosje. Vi er så heldige som har eget syrom og verksted for både smiing og annet puss som vi kan lære oss.