Besøk.

Besetningen på Bjørnøya har hatt besøk av Sysselmann, prest og andre heldige besøkende. Besøk av Sysselmann og prest har vært en lang og kjær tradisjon på Bjørnøya, og det er en god måte å få julestemning til øya. Spesielt når vi får litt julegodt og juleblader å kose oss med. Besøket har gitt oss erfaring med å ta imot helikopter, og vi har fått bunkret det i tillegg. Det ble en ny lærerik event vi håper å få mere av utover oppholdet vårt her.

Bordet er dekket og klart for årets julebesøk.
Stine briljerer med pynteferdighetene sine.

Ildsjeler i besetningen har bakt og pyntet pepperkaker. Noe for pynt og noe for matlig glede. Julebakst er en fin måte å sette julestemning på. Ikke bare ser det flott ut, men det gir mye smakfull påfyll til vår ellers svært gode matvei. Når man jobber i ishavet skal det ikke stå på serveringen i hvertfall! All den gode maten gir oss desto mer grunn for å gå flotte turer slik at vi kan kvitte oss med energioverskuddet. En vinn-vinn situasjon.

Vi har fått litt påfyll av snø. Noe som er gode nyheter for de skiglade! Klar himmel og nordlys oppå det hele er svært velkomment.

Daglig virke.

Snøen har endelig begynt å samle seg på Bjørnøya. For oss som skal tilbringe de neste 6 månedene her betyr det at vi forhåpentligvis får gode skiforhold utover vinteren. Det er mye vind på Bjørnøya, noe som betyr at snøen ofte samler seg opp i kroker og kanter. Den meteorologiske stasjonen blir derfor et fint stoppested for snøen som blåser over øya. Heldigvis er stasjonen utstyrt med en traktor vi kan benytte til snørydding på området.

Laban passer på at brøytingen til stedlig leder Erling holder god standard.
Ballongslipp er en av mange spennende arbeidsoppgaver på Bjørnøya.

Om vinteren slipper vi 4 slike værballonger med en radiosonde fra stasjonen. Disse radiosondene henter verdifull data på sin ferd før ballongen eksploderer på grunn av trykk. Denne ballongen nådde 27976 meters høyde før sonden falt ned. Sondene flyter, og drifter før eller siden i land. Dersom du finner en slik radiosonde kan du beholde den som et minne, eller den kan håndteres som vanlig elektronisk avfall.

Slik ser plottet til sonden ut.

Stasjonen har endelig fått reservedeler til den industrielle oppvaskmaskinen på kjøkkenet. Det betyr at vår driftsleder og handy-man Rudolf har gjennomført reparasjon slik at maskinen igjen er i drift.

Fornøyd med håndtverket!

Snart er det årets mørkeste dag, og det betyr at solen før eller siden vil gjøre come-back her i ishavet. Men enn så lenge gjør vi oss godt tilpasset til å leve i mørket. dessuten gir mørketiden oss gode muligheter til å nyte en stjernehimmel man sjeldent får servert så uforstyrret. Det settes pris på!

Vinterbesetningen har flyttet inn.

Sommerbesetningen på Bjørnøya har takket for seg, og nå har vinterbesetningen inntatt øya. Det er store bygningsmasser, nye arbeidsoppgaver og en uvanlig hverdag besetningsmedlemmene nå skal tilpasse seg. Den nye besetningen er en god kombinasjon av ishavs-veteraner og førstereisende. Vinterbesetningen har snart tilbrakt sin første uke på øya som skal bli dere nye hjem de neste 6 månedene. Tiden har til nå blitt benyttet til å bli kjent med våre to fastboende, ivrige og herlige hunder, Yukon og Laban. Vi har gått noen turer i vintermørket, og vi har hatt skytetrening. Bjørnøya får om vinteren jevnlig besøk av isbjørn, og det er derfor en viktig sikkerhet for besetningen som tilbringer vinteren på øya at vi kan håndtere både signalpenn og rifle.

Signalpennen skal testes. Den blir medbrakt når vi ferdes på øya.
Riflene skal prøveskytes, og skytteren skal beherske bruken.

Dette er det første innlegget fra oss på vinterbesetningen. Vi skal holde godt liv i bloggen her, og gleder oss til å dele øyeblikk fra hverdagen vår her oppe i ishavet med alle som følger med oss.

Takk for dansen, kjære Ishav. Nå er det slutt.

Tenk snart er seks måneders ishavstjeneste over, forbi og slutt. Vi har opplevd både opp- og nedturer på denne reisen. Vi har utforsket kriker og kroker på øya, og sist men ikke minst vi har spist masse god mat. Vi har blitt kjent med åtte andre mennesker, og undertegnede har lært masse nytt og spennende. Selv om det ble sagt at noen ikke kom hit for å få seg venner, kan en vel trygt si at en forlater redet med nye bekjentskap.

Å nå er oppholdet snart ved veis ende. Jeg ønsker med dette å oppsummere mine 6 måneder med ishavstjeneste på øya som Willem Barents oppdaget i 1596. Hvordan skal en nøste opp denne reisen? Hvor skal en starte?

Klassisk Bjørnøyavær

En begynner selvfølgelig med det mest åpenbare, tåka. Siden slutten av mai, da vi ankom øya har vi hatt sikkert en million dager med tåke. Og dermed x antall turer vandrende i tåke, og en kan spørre seg selv hvorfor noen gidder å legge ned innsatsen for så å sitte på ei hytte med 20meter sikt? Det enkle svaret for meg er nok en kombinasjon av frihet og nærhet til naturen.

Den lokale geysiren på Bjørnøya

Hvor går ferden videre? Så skal en altså tilbake til hverdag. Til en pandemi som herjer verden over. Vi skal gå i fra ifra å være så fri og frank en kan være på ei øy, til å begynne å tenke over smittevern, en-metersregel og en del mer håndvask. La oss bare si at vi må ut av bobla vår, og det skal bli litt rart å komme til fastlandet igjen. Vi skal altså tilbake til å lage vår egen mat, ingen kokker som lager den til oss. Heldigvis så kan en leve lenge på nudler, i følge en vis trønder.

Goversdag!

Før vi forlater øya, så skal vi ha en overlapp med avløserne. Noen av de som har ankommet har vært her mang en sesong før, mens noen er førstereis. Per nå er det full rulle med opplæring, rutiner og en god del kaos. Det må en nesten bare forvente når det har blitt doblet antall personer på øya. Det skal være litt armer og bein, men til slutt lander man trygt og er klar for å overlevere øya til neste besetning.

Det ser dessverre ut til at vi ikke får stått på ski før vi drar, men vi har fått kastet snøball, og det må da være noe? Fikk heller ikke prøvd hundesleden, så kanskje en må komme tilbake en vintersesong?

Tur i røys og tåke

Det er 500km til nærmeste nabo. 500km. Det er lenger enn de fleste klarer å kaste stein. I alle fall lenger enn en klarer å kaste flyndre. På en måte kan en si at vi har hatt vår egen ishavsøy i et halvt år. Mye på grunn av at vi har vært så mye bare oss, isolert midt ute i Barentshavet.

Vi har i løpet av vår tid her vært, stilasbyggere, malere, fiskere, kunstnere, guider, brannpersonell, fugleforskere, apekatter, hobbysnekkere/oppfinnere og værmeldere. Et bredt spekter av yrker prøvd på 6 måneder, og vi har fått prøvd både nye og utfordrende saker som vi knapt nok hadde vært borti før vi kom hit.

se så søt!

Stort sett alle prosjekter rakk å bli ferdig før vi vasket rundt stasjonen, men det vil jo alltid være noen prosjekter som får ligge urørt for denne gang. Med seg hjem tar undertegnede med seg en hel haug med erfaring, og en opplevelse for livet.

Barndomsdrømmen!

Hva har vi egentlig rukket å gjøre på øya ute i havet? Vi har fått plukket mange kilogram med søppel, hvor vi har prøvd å gi litt tilbake til naturen. Vi har fått oppleve en av Europas største hekkende fuglekoloni på nært hold på Fuglefjellet i sør, vi har fått prøvd oss på det berømte Bjørnøyafisket, som i følge sagnet skal være legendarisk. Røya har vært bitevillig i Ellasjøen, men ellers har den virket ganske umotivert og lat. Hva med torsken da? Den hopper nærmest ombord i båten på sommerstid, og det er lett å skjønne hvorfor det er så mange fiskebåter rundt om i Barentshavet.

Vi har selfølgelig nytt godt av å ha naturen så tett på oss. Ikke en knaus eller topp står igjen ubesteget, så da ble det altså nye tindebestigere i boka. Vi har spradet rundt naken, badet naken og solt oss naken. Det vil si, noen. Så har vi vell alle trasket rundt i steinrøys og tåke, samtidig som vi har forbannet oss på at vi aldri skal gå i steinrøys igjen. Så går det noen dager å du finner deg selv gående i, ja du vet den røysa du snakket så pent om for tre dager siden.

En fin morgen på Misery!

Undertegnede vil så gjerne takke alle som har fulgt med på reisen vår, alle som har kommentert, som har stilt spørsmål og som har engasjert seg. Tusen takk! Vil samtidig ønske den nye besetningen masse lykke til!

Sommerbesetningen 2020!

Takk for oss!

Siste kapitel

På ishavet for oss 9 som har vært på Bjørnøya denne sommersesongen. Mange skal nok tilbake til ishavet før de gir seg, men for denne gangen tikker det altså mot hjemreise og julefeiring.

O’kakelig lykke!

Dog så skal vi jo virke frem til vi bli avløst, og helst litt lenger før vi tenker på hjemreise og julefreden kan senke seg . Så hvordan er de siste ukene og dagene før vi vender snuten hjemover? Det går mye i vasking. Alle flater skal vaskes, vegger, tak, lister og gulv. Så det er et passe stort areal å vaske. Ellers så går det i julebord, få ferdig prosjekter før verksteder blir vasket ned. Så det vil si at når dere leser dette, er hele servicebygget vasket, og mer eller mindre klart for gis videre til neste besetning.

Den lengste gangen nord for Dovre har blitt vasket og bonet, som nå skinner om kapp med julestjerna.

Julebord ble nevnt, for ivrige ishavsblogglesere vet dere at gjengen på Hopen er ivrige på å arrangere julebord, og de har allerede hatt minst tre stykker i følge bloggen deres. Vi på Bjørnøya skal ikke være noe dårligere og skal selvfølgelig ha julebord før vi gir oss. Det har til nå blitt konsumert lutefisk, hvor vi fikk servert aquevitt i fra fjellene der hvor moskusen bor. Vi gir oss ikke der, da vi også skal ha et andre julebord hvor det skal serveres ribbe og pinnekjøtt. La oss håpe at vi kommer oss inn i redningsdraktene, for jaggu klarer en å spise alt for mye hver eneste gang det serveres julemat.

Før middagen på dette julebordet, delte høvdingen ut diplomer for sesongen hvor det nå er kommet nye tindebestigere, kjentmenn og damer, i tillegg diplomer som var mer personlige for den innsatsen du hadde lagt ned.

Juleverksted med konsentrerte sjeler.

Vi har også fått et oppdrag i fra selveste Norges rikskringkasting om å vise hvordan det kan være å være på ishavet i adventstiden. Så i anledning dette oppdraget har vi bestemt oss for å ha et lite juleverksted for å piffe opp julestemningen et par hakk

the patient’s health, physical and psychosocial- thyroid disease viagra generic.

. La oss bare si at det muligens kommer et innslag på NRK, første søndag i advent som kan være verdt å få med seg.

En av mange nisser laget på juleverkstedet.
Gløgg og småkaker til trekaffen.

For å runde av denne sesongen har vi altså fått første Nordnorske seriemester i Bodø Glimt, og på toppen av det hele så Rykket også Tromsø il opp til det gjeveste selskapet. Heia Nord Norge! Gratulerer både til Bodø og Tromsø som vinnere av hver sin divisjon i Norsk toppfotball.

Værmeldingen

Fra gammelt av var Bjørnøya Radio en viktig faktor til at sjømenn kom seg hjem fra Barentshavet. Det var nemlig slik at telegrafistene hadde lytteplikt på radioene (Korte og lange bølger, med mer) hele døgnet

particular issue.cardiovascular symptoms – discuss compliance and any recurrence of spontaneous sildenafil dosage.

. Den gangen satt det alltid to stykker inne på radiorommet, slik at når en skulle ta værobservasjon, gå på do eller spise så var det fortsatt en igjen til å lytte. Den gangen var Bjørnøya Radio som en kystradiostasjon å regne, men siden 1996 har Bjørnøya radio blitt styrt over satellitt fra Telenor Maritim Radios stasjon i Salten-området.

Bildet er lånt fra Wikipedia

I dag heter det ikke lenger Bjørnøya radio, og det er ikke bare telegrafister som jobber her. Den dag i dag heter det Bjørnøya Meteorologiske stasjon, eller bare på folkemunne Bjørnøya-Met. Det jobber alle mulige forskjellige personer her, med ulike bakgrunner, historier og ferdigheter. Selv om ting er litt annerledes, så er det fortsatt en del som er veldig likt, og da tenker jeg på at det leses maritim værmelding for «nærområdene» til Bjørnøya, to ganger i døgnet. Altså havområdene omkring Bjørnøya. Her kommer det en ferdig værmelding for kystområder i nord, inkludert Svalbard. Denne blir sendt i fra Meteorologisk institutt fra fastlandet på mail, både på engelsk og norsk.

Konsentrert værleser

Opplesningen foregår på to forskjellige bølgelengder, slik at flest mulig kan høre den. Det skal leses farevarsler, for eksempel om det ventes kuling, storm eller orkan på noen av plassene som inngår i vårt ansvarsområde. Synoptisk situasjon, altså lavtrykk, høytrykk og hvilken retning det beveger seg. Skal trykket stige eller synke. Først nå begynner en å lese selve «værmeldingen» altså vindstyrke, bølgehøyde, været (regn, snø, oppholdsvær) og til slutt siktforholdene.

«C4 østlig stiv kuling, etter hvert skiftende. Veldig røff sjø. Regn med moderat sikt.»

Slik kan en værmelding for området C4 se ut. For de som kjenner til det å lese værmelding, eller kanskje befinner seg i akkurat dett området vet da at C4 er det området som Bjørnøya ligger i. Det er delt opp i mange områder, slik at når værmeldingen leses fra de forskjellige stedene vet båtene om de ligger utsatt til, kanskje de bør forflytte seg.

Idag er ikke denne like kritisk som tidligere, da de fleste båter har både internett og satellitt tilgjengelig. Dermed holder de seg relativt oppdatert på hvordan været kommer til å bli. Dog så er det en del av jobben å lese hvermelding to ganger i døgnet, og ekstra stas for noen, er det om en kan lese om Nordpolen og hvilket vær som ventes der.

Oppgjørets time

Noen av dere observante lesere har sikkert fått med dere at Chiefen og høvdingen ikke lenger deler kontor. De har nå hvert sitt kontor, og da ble det duket for konkurranse om hvem av de som kunne innrede det fineste kontoret på øya

following:disadvantages of psychosexual therapy include its variable How does cialis work?.

.

Høvdingen viser frem sitt ny-innredet kontor.

Det må nevnes at vinneren egentlig skulle kåres 1.november, men det ble utsatt på uvisst grunnlag. Ryktet skal ha det til at fotoskriveren var tom for blekk, andre mener valget i USA måtte bli ferdig først så en kunne reagere ut i fra det. Uansett grunn så ble det en uhøytidelig åpningsseremoni, eller det vil si at stedlig leder troppet opp i blazer og slips for anledningen .

Chiefen viser stolt frem sitt kontor, og alle skulle ta bilder.

Det har blitt jobbet på spreng, leid inn dekoratører og etter lenger enn langt, fikk vi andre endelig komme på offisiell åpning av kontorene. Det har vært lukkede dører og hemmeligheter, men under åpningen var det en helt annen atmosfære. En veldig hyggelig atmosfære med musikk, levende lys og noe godt i koppen.

Både stoler og skjermer ble testet under visningen.

Det skulle stemmes om hvem som har det fineste kontoret, og vinneren fikk en premie. Det må selvfølgelig være stemmeurne slik at de sju som ikke er innehaverne av kontorene kan få putte sin stemme ned i. Det ble laget et skjema som skulle fylles ut, hvor en totalt kunne gi 9 poeng. Her kunne en også fylle inn ris og/eller ros.

stemmeseddel/skjema for poenggivning

Det ble et forrykende valg, hvor det skilte bare noen usle poeng mellom kandidatene. Til slutt var det altså Sjæfen sjøl som stakk av med kandidaturet som stasjonens fineste kontor. Hvem vet, kanskje dette kan bli en konkurranse for fremtidige kontorentusiaster på Bjørnøya. En årlig kontorkonkurranse? En viktig faktor på ishavet er at en ikke får det mer gøy enn en skaper selv!

I tillegg har vi feiret farsdag, eller det vil si at samtlige kom på det under trekaffen når det ble servert kake. Så ikke store greia der, men god kake var det. Så til alle fedre der ute, Gratulerer med overstått farsdag!

Hipp hipp!

Vi hadde tidlig på sesongen noen som leverte masteren sin, og forsvarte den med utmerket bravur, og som en del av feiringen hennes brant hun opp samtlige papirer til masteren sin i stampen. Og jaggu ble det varmt badevann av slikt. Dog så var det noen langfingrede personer som klarte å snike til seg ca 98% av post-it lappene fra papirhaugen. Disse post-it lappene ble så glemt av i ca 3 måneder før de ble tatt i bruk. Det ble laget en liten påminnelse for levert master.

Av de 98% post-it lapper som ble tatt, ble ca 99% av disse gjenbrukt for å skape et bevis, et kunstnerisk sådan. Lappene ble klippet og limt på en papplate, og forseglet meg pleksiglass skrudd fast.

Masteroppgave eller kunst?

Oppvasknytt på Bjørnøya


Siste nytt på ishavet er at steamoppvaskemaskinen har brutt sammen på grunn av sensorfeil i hytt og gevær. I følge lokale kilder sverger mannskapet på ni til en såkalt normal vaskemaskin hvor vi har vaskemiddel som kanskje holder til vi blir hentet og avløst. På bakgrunn av denne hendelsen har besetningen på Bjørnøya tatt i bruk oppvaskbesparende midler, hvor vi bruker tallerkener og kopper og kar flere ganger om dette lar seg gjøre. Gjerne ting som har flerbruksverdi, slik at en ikke trenger et glass til vann og et til juice og et til brus.

Vaskemiddelbeholdning per 04.10.2020

Det har naturligvis ført til at det hoper seg opp stabler på enkeltes plasser da en fort kan glemme at en allerede har et middagsfat stående på bordet. Det er altså ikke sånn at vi bare lar fatet stå med inntørket middagsrester og annet kjafs som måtte ligge igjen. Vi skyller fatene, slik at vi kan bruke de på nytt. På grunn av tiltakene som er satt i gang, hender det at våre kjære kokker av å til må mase for at vi skal fylle opp maskinen. Da de helst ser at maskinen er fylt opp helt før den settes i gang.

Har gått ut i streik, uvisst om den kommer tilbake i arbeid

Den såkalte normale oppvaskeren er hentet i fra reservestasjonen, så vi får håpe at den holder ut. Ellers kan det bli enda strengere oppvaskbesparende tiltak, og kanskje vi andre også må bidra på oppvaskfronten. Det skal dog nevnes at det er flere i besetningen som er dyktig med oppvaskkosten, så dette tar vi med knusende ro.

Ellers så skjer det noe halvstort på andre siden av dammen hvor de skal velge hvem som skal styre landet fremover. Selv om vi befinner oss midt ute i intet er dette noe som har vært pratet en god del om i det siste, og enkelte har intensjoner om å sitte ut i natten å følge med. Siden det halvstore eventet på andre siden av dammen foregår, ble det naturlig med en amerikansk helaften med store saftige amerikanske hamburgere og ved siden av ble det servert nasjonal drikken der borte nemlig Coca cola.

American-style

Annet som har skjedd siden sist er at stedelig leder, kapteinen eller bestefar har vist oss hvordan en rydder snø fra trappa. Med stor iver kunne han fortelle at kosten var første verktøyet vi skulle ta i bruk. «Svosj svosj», og et lite lag med snø forsvinner, vi slipper å tråkke ned snøen så den blir is. For da må vi frem med «Barkeskrapen» eller ishakka som det kalles på folkemunne i Tamokdalen. Og om det ikke skulle funke må vi til med salt. Og det vil vi absolutt ikke.

Chiefen vet ikke om at det nå er laget et oppheng for hørselsvern slik at de har en fast plass i hangaren, så hadde vært fint om ingen sa det til han. Så blir det en liten overraskelse til ham.

Vi har nå passert 1.november så vi har lov til å begynne å snakke om en viss vask. For de som ikke allerede har gjettet det, så omhandler dette rundvask av stasjonen. Å vaske er ikke det morsomste som finnes, men det er trivelig å komme til en ren og pen stasjon. Så tiden fremover vil bli brukt til rydding, vasking og boning av stasjonen.

Slik at når avløsningsdagen kommer, så er det ryddig, rent og pent. Det er noe med å overlevere ting i samme, men aller helst litt bedre stand enn hva når du selv overtok. Det sier seg selv at det er noen kvadratmeter med vegger, tak og ikke minst gulv som skal vaskes

first line treatment for the majority of patients because ofmentioned, affordability is a prime factor in influencing buy viagra online.

. Sengklær, dyner, puter og annet skal vaskes, tørkes og puttes tilbake på sengen. På et nyvasket rom, med duft av lunket zalo-vann.

Til syvende og sist vil jeg bare påpeke at snøen er forduftet i fra bakken, og utsikten for å få gått på ski før vi reiser ser dårligere ut. Dog så krysser vi fingrene!

Her kommer vinter´n

Endelig har den første snøen lavet ned, og Bjørnøya har kledd seg i sine vakreste drakt. Den kalde fine tiden nærmer seg, og en eventyrlig tid i vente. Vi har ekstremt fine solnedganger for tiden, og lyset er magisk. En kan rett å slett ikke klage disse dager. Dog så skjer det liksom ikke noe hele tiden lenger, og dermed lenger i mellom innleggene her inne.

Vi trasker turer, nyter den fine tida. Det handler mye om positive opplevelser i hverdagen for å ikke bli rammet av mørketidsdepresjon

– Vacuum constriction devicessignificant benefit in select patients but this should be generic viagra.

. For undertegnede hjelper det stort bare å være ute en liten stund hver dag, omså bare 15 minutters luftetur gjør mye for topplokket. Og nå mer en noen gang tidligere koses det masse med hundene.

Fint nå ja!
Speil speil på veggen der!
Kveldsstemning

Ellers så har vi plukket litt søppel, men ting fryser fast i sand og stein, dermed blir ikke fangsten like stor som tidligere. Ellers så lages det stadig ting og tang på bygget. Det er noe med det å bruke kreativiteten til noe konstruktivt, til glede for en selv eller andre.

Hjemmelaget bokhylle

Siden det nå finnes et kontor for chiefen og et for stedlig leder, var det på sin plass at de fikk skilter til dørene sine. Som en slags innflyttningsgave .

Er vell ingen tvil om hvem som sitter innenfor her?

Det hender at det blir skikkelig kaldt her oppe, og da kan det være at rør kan fryse, så da må det isoleres slik at det forhåpentligvis ikke fryser når vinteren setter inn.

Det er også begynt å snakkes i gangene om en viss vask, men denne er ikke lov å nevne før 1.november har sjefen opplyst om. Det kan jo tyde på at oppholdet på 74grader nord går mot slutten for vår del.

Gi gjerne innspill om hva dere vil se på bloggen! Store som små, korte eller lange, strenge eller glade.

Fugleperspektivet

Sommeren er definitivt på hell og det skjer liksom ikke så mye på øya lenger. Vi har ingen forskere på øya, det er lengre mellom forsyningsbåtene, og det begynner å bli stusselig tomt på kjøla. Dagene blir kortere, temperaturen kryper sakte nedover og det er brått ikke store eventer som en kan dele med dere lenger.

Slik ser det altså ut for fuglene!

Vi har hatt vakre solopp -og nedganger. Himmelen er ildrød til tider, og det er flere som prøver å fange fargene med kamera. Vi har hatt utfordringer, vi spiller masse «besserwizzer» og vi har fine kvelder med stjerneklart, kjølig gufs i lufta og det vakre lyset på nattehimlen. Hun som på folkemunne bare kalles for Aurora.

Det var en periode veldig tomt på kjølen før vi fikk forsyninger, det var et trist syn for oss matglade folk. Så når båten kom med agurk, som enkelte svorsker hadde mast om i lang tid ble det møtt med jubel og applaus. Det er rart med hvor lenge grønnsaker varer på ishavet, tro om det er luften? Eller kastes de for fort på fastlandet? Det som er sikkert at det var deilig å få grønnsaker i hus, det føltes som en evighet siden sist vi så noe som kunne minne om grønnsaker.

Dronefoto av solnedgang

Ellers så kan jeg nevne at vi fikk besøk i fra nord. De kom flyvende med sin propelldrevne-farkost, og de skulle hente inne gods for fugleforskerne.

Huffda
Hurra, taco! Ferske grønnsaker!

Akvaplan Niva ga oss et oppdrag som undertegnede ikke kunne takke nei til. Det skulle nemlig fiskes 20stk røye i fra Ellasjøen. Så da bars det ut til Skutilen, før en dagen etter dro ned til Ellasjøen å drog opp røyer. Dette er så langt den eneste plassen vi har fått røye på land, i andre vann har det vært napp men ikke noe mer en det.

Trur du han får napp?

Siden det ikke har vært all verdens aktivitet på øya i det siste, kan undertegnede betrygge med at det har vært mange dager i det siste med tåke og dårlig sikt. Det har liksom ikke vært turvær, så det har blitt en del innesitting for de fleste. Det har ikke skjedd ting som har vært verd å dele.

Dog så kom det en drone med sist forsyningsbåt så det har blitt litt flygning på bloggansvarlig som prøver å lære seg pilotyrket på egenhånd.

Ellers så har vi gravd ned vannrøret som gikk opp til servicebygget, for det var kommet opp på grunn av permafrosten. Og mens jeg sitter å finpusser på dette innlegget, kan jeg nevne at vi har fått den første snøen på en stund. Dette gleder et vinterhjerte mildt sagt

than half generic viagra online for sale overall male sexual dysfunction. Erectile dysfunction is a very.

. Bakken nærmer seg helt hvit, og tempen er på minus 0.4.

Endelig litt graving igjen!
sdr