Juli, august og september oppdatering


Bjørn Vidar og Eivind har gravd grøft for 5G-kabel, og snart får vi kanskje bedre dekning, på en større del av stasjonsområdet. Foreløpig fungerer nettet kun innendørs, i Velferdsbutikken og – inntil nylig – på treningsrommet. WiFi-tale med Starlink har bydd på noen utfordringer med Wifi tale fra Telenor abbonementer og Iphone (vi har ikke mobldekning her på øya), men skal være ordnet av tekniker Eivind.

Ur-ordboka vokser
Det er en aktiv turgjeng på øya, og gjengen har oppdaget at vi kanskje har like mange ord for stein og ur som det Nord Samiske språket har for snø. Listen inkluderer blant annet: grus, ur, steinete, steinur, ulendt ur, løs ur, vippe ur, vippestein, vippekampestein, glattur, skarpur, småur, storur, mellomur, stabil ur, moseur, lavbegrodd ur, sandete ur, spaserur, snødekt ur, is-ur, smul ur, svak ur, noe ur, mye ur, høy ur, svær ur, veldig opprørt ur, skosåleslite-ur, vond ur, og ikke minst; «tryne-og-slå-panna-til-blods-med-husky-som-drar-ur».
Flere par med sko har etter 4 mnd begynt å synge på siste versjet.

Fjellturer og tindemerke
Eivind, Ina og Camilla tok turen innom NPI og SEAPOP lokasjonene Ellasjøen og Revdalen og har besteget Alfredfjellet, Hambergfjellet, Fuglefjellet, Antarcticfjellet, Urd, Verdane og Skuld. De er dermed sesongens første som kan smykke seg med tindemerket.

Nicklas og Bjørn Vidar har også gått alle fjellene som inngår Tindemerket, i et Straight Line mission. Selv ventet jeg lenge på klarvær på fjellene, da det har vært tjukk tåke alle gangene det har vært aktuelt å gå. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Fugleliv og forskning
Anne og Simen fra Amfiet har vært på besøk og kartlagt rødnebbterner bak badstua. Det ble ringmerket to unger og satt loggere på havhest. På forhånd var 17 ternereder registrert, og under besøket ble seks unger observert, fem av dem målt og ringmerket. Ternene var veldig hissige for å beskytte kyllingene sine, og flere har fått fugleskitt i nakken som streng beskjed om å holde avstand.

Av andre hekkesuksesser kan vi rapportere:

  • 7 ærfuglreder med flere egg i hvert rede

  • Rødnebbterneungene og de voksne har nå forlatt øya, kanskje på vei til antarktis?

  • Snøspurv ungene har også forlatt øya med de voksne

  • Havhestungene har forlatt redene sine og er ute og flakser med de voksne. Havhesten blir heldigvis på øya og holder oss med selskap.

  • Polarmåke- og fjæreplytt-ungene flakser også, men det er sjeldnere og sjeldnere vi ser de.

Vær og båtturer
Juli har bydd på mye tåke, men også noen sjeldne CAVOK-dager (Ceiling and Visibility OK – altså perfekt flyvær). På de fineste dagene har vi kommet oss ut med båt og nytt stillheten i solgløttene.

 

Bursdager og sommerbåt
Vi har feiret både stasjonssjef Nils Rune, kokk Sondre, driftsleder Bjørn Vidar og met fullmektig Ina med festlige lag. Sommerbåten og høstbåten kom med masse god mat, frukt og grønt og bestillinger til Velferden og private bestillinger.

Nå er vi for første gang alene på øya, og har satt i gang med diverse hobby-syssler som pusling av puslespill, produksjon av Røye-merch, felles pizza laging, film og serie kvelder og hyppig bruk av treningsrommet og badstuene. Treningsrommene er nå organisert i et styrkerom og et kardiorom. Styrkerommet har blitt sparklet, malt, fått nye oppheng til vektskiver og diverse ekstra utstyr og nytt vindu. Kardiorommet har fått opp to skjermer med smart funksjoner og støtte for Zwift, nytt vindu, ny stakemaskin, kasse, slides og diverse annet trenings-stash. TV stua har fått ny smart-TV og lydplanke, og prosjektor og metervis med ledninger og sprengte høytalere er ryddet vekk.

Sist men ikke minst har Ina og Sondre malt og satt opp en flunkende ny sykestue der syrommet pleide å være i gangen ved C4. Sy/ hobbyrommet er nå på rom 16 og har fått et gjenbruks/ syom hjørnet og ikke minst en party kasse med masse morro kostymer og diverse fra Standard. 🙂

Sola går ned rundt 5 minutter tidligere hver kveld, og det går fort mot mørketid. Vi har fått mange flotte solopp- og solnedganger, vakre stjerner og nordlys. Snart setter kulda inn og vi håper det hjelper med å holde tåka unna.

Ha en riktig god høst!

– Marie N. Sikkerbøl
Met. fullmektig, blogg- og velferdsansvarlig

Bjørnøya Meteorologiske Stasjon, Sommersesongen 2025

Gjesteinnlegg: Tromsø Geofysiske Observatorium

Håkon J. Seiness, Per Ivar Emanuelsen og Erlend A. Danielsen

Delegasjonen fra Tromsø Geofysiske Observatorium takker for nok et flott opphold på Bjørnøya. På dette besøket har vi installert et nytt instrument som tar automatiske absoluttmålinger av jordens magnetfelt. Vi har også pusset litt på de to byggene våre som i år fyller 75år! 

Bjørnøya er ett av fire magnetiske observatorier i Norge. Man overvåker magnetfeltet kontinuerlig ved hjelp av et variometer, eller flux-gate magnetometer, som er satt opp i et variometerhus. Variometeret fanger egentlig kun opp variasjoner i magnetfeltet, man må derfor kalibrere disse målingene med såkalte absoluttmålinger. Ved observatoriene utføres dette i et eget umagnetisk hus kalt Absolutthuset. Tradisjonelt gjøres dette med spesielle umagnetiske landmålingskikkerter påmontert en fluxgate sensor, men nå vil altså dette gjøres automatisk på Bjørnøya av en «AutoDIF».

Nymontert AutoDIF. Foto: Nils Rune Hansson

Data fra det globale nettverket av magnetiske observatorier samles i internasjonale datasentra og brukes til å oppdatere modeller av jordas magnetfelt. Disse modellene brukes igjen til blant annet å oppdatere misvisningen på kart og til andre typer magnetisk navigasjon.

Det har vært gjort målinger av magnetfeltet på Bjørnøya helt siden 1930-tallet. Først på Tunheim meteorologiske stasjon, avbrutt av 2.verdenskrig, og etter krigen på den nye stasjonen i Herwighamna. Her foregår målingene fortsatt og vil fortsette så lenge det er mulig.

Håkon Seiness
TGO – UiT

Vi feirer 40 år med fugleforskning på Bjørnøya!

 

Den siste måneden har vi fått delta på flere øyeblikk som viser hvor verdifull langsiktig forskning og samarbeid er – for å forstå et arktisk økosystem midt i ishavet.

🎉 SEAPOPs styringsgruppe på besøk
Vi fikk storfint besøk av styringsgruppen i SEAPOP, som kom gående over øya fra Revdalen i sør. På stasjonen fikk de omvisning, handletur på velferden og en velfortjent middag. Det var stor stas å møte menneskene som muliggjør den langvarige sjøfugl-overvåkingen her på Bjørnøya.

🐣 Feltarbeid i Amfiet
Senere i uka ankom flere forskere – været tillot ikke ilandsetting i sør, så de ble innlosjert her på stasjonen. Sammen dro vi til Amfiet for å være med på merking og måling av nyklekte Storjo-unger. Anne viste oss hvordan man kan anslå alder på kyllingene ved å se hvor mye plommesekken er absorbert – fascinerende detaljer fra fuglenes første leveuker!

Voksne fugler testes for fugleinfluensa og tungmetaller i blodet, det festes GPS-trackere og lysloggere på noen titalls  fugler, og nebb og vingelengde måles. De følger også med på antall reder og egg, samt hekkesuksess – og bygger slik opp verdifulle datasett år etter år.

🥧 Samlingsstund i Revdalen
Uken ble avsluttet med en tur til Revdalen sammen med stasjonssjef Nils Rune og kokk/fotograf Sondre. Der møtte vi Hallvard (leder for sjøfuglforskningen), Balto (fotobibliotekar ved Norsk Polarinstitutt), feltforskerne Nils, Venke, Myrthe, Marie Sofi og Astrid – og mannskapet fra KV Svalbard, som er en uvurderlig støttespiller for både logistikk og feltarbeid gjennom hele sesongen. Det ble en varm og minnerik samling med hjemmebakt smuldrepai og deling av kunnskap og historier fra 40 års forskning.

📉 Klimaendringer og sårbare arter
Forskningen viser dessverre tydelige nedganger i flere arktiske sjøfuglbestander, som Polarlomvi, Polarmåke og Alkekonge. Slike endringer gir viktige signaler om hvordan økosystemet påvirkes av et varmere klima – i følge AMAP 2024 rapporten har Arktis varmet opp tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet siden 1979. Generelt er sjøfuglbestandene særlig sårbare fordi de reproduserer seg sent, legger få egg og er avhengige av stabile forhold i næringskjeden.

🐦 En gammel Polarlomvi
Et ekstra spesielt øyeblikk var å få se fuglefjellene og møte en Polarlomvi som er anslått å være hele 38 år gammel – trolig den eldste som er registrert! Vi lærte også at Lomvi kan dykke helt ned til 200 meters dyp.

Å få et innblikk i arbeidet til NPI her på øya – sammen med så mange dyktige og engasjerte folk – er både lærerikt og inspirerende. Langtidsforskningen på Bjørnøya er noe vi virkelig bør være stolte av. Den gir viktig kunnskap for fremtiden, både for fuglene og oss.

📍 Les mer om Bjørnøya som nøkkelområde for SEAPOP her:
https://seapop.no/en/activities/key-sites/bjornoya/

📖 Og sjekk gjerne ut Norsk Polarinstitutts artikkel om 40-årsjubileet:
https://npolar.no/nyhet/40-ar-med-forskning-pa-bjornoya/

Strandrydding og hvalross i havna

Salt har startet sitt strandryddeprosjekt på øya med sammarbeid av NPI, NILU og Bjørnøya Met. Tre strender ble ryddet, og to ‘nullstilt’ og skal ryddes på nytt om 4 – 6 uker.

Vi startet i Teltvika, vest på øya. Jeg gikk med Nuka dagen i forveien, da det ikke var plass til alle i Sjøbjørn som skulle frakte resten av gjengen på ryddedagen.

 

Det var eksepsjonelt fint vær og ryddingen gikk radig. Det ble tid til strandlunsj og sightseeing på vei tilbake til stasjonen, en tur som normalt tar 2 – 3 timer. Tåkefyrsten, med Bjørn Vidar som kaptein kom ut og hentet søppelet.

Kvalrossfjæra ved stasjonen var den andre stranden som ble ryddet. Den var litt større og inneholdt en del mer søppel – til sammen fylte vi én Bigbag.

Foto: Marie N. S.

Den siste stranden lå mot øst, i et mer krevende terrenget. Her var mye stor søppel fra fisket og stranden skal ikke tas med i prosjektet. 

Les mer om prosjektet: salt.nu/prosjekter/plast-og-tilsetningsstoffer-fra-plast-i-arktiske-okosystem

Hvalter i Herwighamna. Foto: Sondre Olafsen

🦭 Overraskende sjøtemperatur!
Fredag 28. juni kl. 11:45 skulle sjøtemperaturen måles som vanlig i Herwighamna. Men da metallbøtta traff overflaten ved kaia, kastet en stor, brun skikkelse seg plutselig ut i sjøen – en hvalross! Den hadde ligget og slappet av på kaia rett ved målestedet, godt kamuflert, og ble kanskje like forskrekket som vi ble.

Foto: Sondre Olafsen

– Marie Nesheim Sikkerbøl
Met. fullmektig, velferdsassistent og bloggansvarlig

Ny sommerbesetning 2025

K/V Hopen fraktet sommerbesetningen og fugleforskerne fra Polarinstituttet vel opp til Bjørnøya rundt 5 juni 2025. Takk for nydelig mat og svært gjesfri besetning!

Oppholdet på Bjørnøya Stasjon startet med overlapp for alle de 9 rollene på øya inkludert driftsleder, tekninker, tre metereologifullmektige, sondeleder, to kokker og stasjonssjefen. Flesteparten av vinterbesetningen hadde flyttet ut i gjesthuset, imens kokken Jens, bodde i badstuhuset nede ved stranda. Rommene til sommerbesetningen var klargjort med nyredde senger, håndskrevet kort og sjokolade.

I tradisjons tro ble det nakedbad i havet for Åshild og Marte fra vinterbesetning og Marie fra sommerbesetning, og var med det medlem av Bjørnøya Nakenbadsforening som har rundet over 6000 medlemmer!

På formiddagen ble det bålpannegrilling og badstue. Senere på kvelden ble det tre retters middag etterfylt av sving dansing for å markere sesong- og besetningsskifte.

Samme dag som vinterbesetningen reiste kom hele kystvaktsbesetningen fra K/V Hopen på besøk på øya. De fikk en omvisning innom museet Bjørnøya Radio, en tur i butikken Velferden, og en kaffe i stua for de som ønsket det. Noen ble også medlemmer av nakenbadforeningen.

Den 10 juni fikk Stasjonen besøk av sysselmesteren som kom for å inspisere historiske kulturminner på øya, og det ble fraktet søppel fra Kobberbukta i en Big Bag med helikopeteret. Tre stykker fra besetningen hjalp med dette og fikk være med på en helikopter tur med overblikk over det nydelige arktiske landskapet.

Sysselmesteren frakter oppryddet søppel fra Kobberbukta ombord Polarsyssel.

Kjøkkensjef Håkon prøver fiskelykken i Laksvatn før ferdselsforbudet rundt vannet trer i kraft.

Fjellkjeden Misery til venstre bestående av Urd (536 moh), Verdande (462moh) og Skuld (455 moh). Fjellene til høyre er fjellene som ligger i sør, med Hambergfjellet (440 moh) som ligger ved sylen helt til høyre i bildet.

Camp til fuglefolka Anne Marie og Anders på Amfiet. Her forsker de på Storjo (Stercorarius skua) for Norsk Polarinstitutt.

Yeti foran velferdshytta i Teltvika, tolv minutter over midnatt.

En av strendene i Teltvika. På klippene rundt Teltvika hekker Havhest (Fulmarus glacialis) og Polarmåke (Larus hyperboreus).

En gammel isbjørnfelle ved Kobbebukta.

Ishavsrøye fanget av Håkon og Met. Fullmektig Nicklas i Haussvatnet, klar til å røykes. All fangst av fisk fom 25cm rapporteres i iNatur og fiskehoder og data om fisken gis til Akvaplan Niva i Tromsø til forskning.

Bjørnøya Meteorologiske Stasjon i finvær, et sjeldent syn.

 


Lørdag 14 juni fikk stasjonen et historisk besøk av Kongen og Dronningen. Det er første kongelig besøk til øya av nålevende kongefamilie. Dronningen fikk omvisning rundt stasjonen og sendte dagens sondeballong imens Kongen sjarmerte besetningen på kaffestua. 

Kongen hilser på sommerbesetningen 2025, Lena og Sigrid fra vinteren 2024/2025.

Sondre, førstekokk serverte gravet, og røkt lokal ishavsrøye.

 

Kongeparet med sommerbesetningen, Lena og Sigrid fra vinterbesetningen, Yeti og Nuka 2025.

Gave fra kongeparet til besetningen ved Bjørnøya Meteorologiske stasjon.

Kongeparet inspirerte med deres standhaftighet til å komme ut hit under de røffe forholdene. Takk for besøket til havets og folkets konge og kunstens og naturens dronning.

 

– Marie Nesheim Sikkerbøl
Meteorologifullmektig, velferdsassistent og bloggansvarlig

En liten oppsummering

Sola er kommer høyt på himmelen etter siste innlegg i februar. Det er en hærlig tid, det har så smått smeltet rundt dørene, fuglene er i anmarsj og det er lyst hele døgnet.

Forskjellige gjøremål har vi fått unna når det var vær og føre til det, bla. transport av utstyr og ved til hyttene.

Reparasjoner av utstyr må også til!

Beklageligvis så var Trond uheldig å skadet seg og måtte reise hjem med helikopter til Longyearbyen og så videre derfra ned til fastlandet.

Rekende inn på et isflak kom vikar Helen oppover i slutten av april.

UT PÅ TUR!

Små og store turer har vært kjærkomment når lyset er kommet skikkelig tilbake.

Mikkel rev!

Missery.

KOS I SOLVEGGEN

The chef griller pølser.

Sigrid koser seg i sola.

Sjefen og nestsjefen venter på pølser!

PÅSKEFEIRING!

BURSDAGER!

Alle bursdager har vært feiret med stor stil! Terningkast 6!! Tom 3 januar, Lena 24 februar, Lars 11 april og Helen ved ankomst 26 april.

Og for Jens, Marte og Åshild feiret vi en total halvårsdag på 116 år!

Egenprodusert discokule! 

Nakenbadediplom utdeles til Jens og Lars

FISKE!!!

SALT!

Det har faktisk vært produsert eksklusivt Barentshavsalt på øya i år! 

17 mai feiret vi i lag med KV Hopen

Hipp hurra!

17. mai toget på Bjørnøya

Støvelkasterlagene! Gjett hvem som vant!!! 

Nedvasking av stasjonen er godt i gang.

Men man har alltid tid til en bålpanne-pause fra nedvasken også

The winner takes it all!  Rekord på Marte med høyeste ballong så langt. 31403 meter! Hun fikk æren av å motta den gyldne sonde. 

Lunden er tilbake på øya. 

330 skvadron fra Banak tok en filmrunde rundt Bjørnøya. Vakkert!

Orkan og vindrekord

Her på Bjørnøya er ikke vind noe uvanlig fenomen, heller tvert imot. Men en februarnatt forrige uke skulle vi få så mye vind at det til og med ble satt en ny rekord! Torsdag 6. februar var det stille før stormen og besetninga begynte å samle sammen løse gjenstander ute på stasjonsområdet. Hundene fikk bli med inn i hangaren for natten, og båtene i området hadde lagt seg i le på østsida av Bjørnøya. Prognosene meldte vindkast oppe i 54 m/s, og de fleste av besetningsmedlemmene var spente på hvilket vær som var i vente. 

Natt til fredag 7. februar ble det målt vindkast på 43,9 m/s, noe som er det høyeste vindkastet som er registrert på Bjørnøya siden målingene av vindkast startet i 1982. Den tidligere rekorden på 41,7 m/s ble satt den 25. desember 1984. Høyeste middelvind ble målt til 36,4 m/s. Orkan er ikke hverdagskost selv på et så værutsatt og vindfullt sted som Bjørnøya. I likhet med Bjørnøya hadde også Hopen målt de kraftigste vindkastene i løpet av de siste 40 årene. 

Lihkku beivviin!

Gratulerer så mye med samefolkets dag fra oss på Bjørnøya! I tillegg til å feire samefolkets dag har vi også feiret at sola er tilbake på øya. 6. februar er første dagen man kan se sola fra stasjonsområdet, men dessverre gjemte hun seg bak et tett nedbørskylag i dag… Vi får være tålmodig og vente noen dager til. 

Selv om vi ikke fikk sett sola så ble soldagen og samefolkets nasjonaldag feiret med Jens sine hjemmelagde solboller. Flagget ble også heist til topps, men kunne ikke bli hengende så lenge da det blåste litt for godt.