Høsten 2023 startet Thorbjørn og John Petter fra Site service AS arbeidet med å lage fundament og bardunerings fester til en ny mast litt sør for diesel bygget. Arbeidet skule sluttføres sommeren 2024, og i midten av august var begge tilbake, og denne gangen hadde di med seg Hans Petter i tillegg for å bistå med arbeidet, også han fra Site service AS. Arbeidet gjekk unna og litt om litt begynte di nye mastene og vise seg ute på tundraen.
Dei var en glad og trivelig arbeidsgjeng, som stod på fra tidlig til seint for å bli ferdig, litt vind å tåke stoppet ikke disse gutta..

Og så var dagen for å dra hjem kommet, turen som startet i Tromsø i midten av august, skulle vise seg og bli avslutta i Sandnessjøen. Noen såg litt lysere på dette en andre!
Det kunne jo tros alt bli en fine seilas langs kysten..

Sommer sesongen startet med mye tåke, og det er heller ikke uvanlig på denne tiden. Men etter hvert kom sola fram, og det ble riktigt så varmt en periode, Faktisk så varmt at det ble vist på riksdekkende fjernsyn, NRK! Og i slikt vær går jo dei fleste på tur i fri periodene. Men tid har vi mye av her på øya, så det blir god tid til å gjøre vedlikehold på stasjonen. I sommer har vi tømt noen spann med vestlandsrød. nok til å dekke to hele vegger på hovedbygget, pluss litt til. 

1. Det bygges stilas. Oppe til høgre kan ein skimte han Geir, arbeider frå Skjåk. «Flyse ei skrå,tve skræ fårføt två-tvæ-tvau» Oversatt til bokmål. «Det var et flott stilas dere har satt opp» ↩︎

I vår startet arbeidet med å pusse opp andre etasjen i hovedbygget 9 bad skulle bygges, samt nytt gulv både på kjøkkenet og i isbjørngangen. I to perioder var det rundt 12 håndverkere på stasjonen, alt fra snekkere til rørleggere, mm. ja til og med en elektriker var på plass, for å bistå. Og etter fire uker kunne vi omsider flytte tilbake i hovedbygget, noen hadde bod på kontorene side i servicebygget, mens resten bodde på reserve stasjonen under arbeidet. Så det tok ikke lang tid etter at arbeiderene var dratt mot Longyearbyen før vi var flytt inn..

Sesongens travleste dager er nå over, da vi nylig hadde KV Harstad på forsyningstokt. Dagen startet med lavt skydekke og regn, før det ble riktig så nydelig utover ettermiddagen. Og på under to døgn fikk vi i land alt fra dieselolje for over et år, til fersk frukt og post….mm

Dag 2 startet med blå himmel og sol, vi hadde faktisk over 18 grader pluss på et tidspunkt.
Kvelden i forveien fikk vi besøk av en fransk seilbåt, etter flere forslag om en mer egnet ankerplass med tanke på dagens oppgaver, så valgte dem allikevel å bli liggende midt i innseilinga til Herwighavna. 

På slike dager er kranen et viktig og unnværlig verktøy. I bakgrunnen skimter vi selveste Rune Nilsen med spakene, der han diskuterer returgods med kystvakten.

En sliten kjøkkensjef med ekstra lange armer denne dagen, hviler ut i den eneste stolen som ikke var dekket med såper, mopper og tørkepapir.

Sommerbesetningen 2024 har ankommet, og etter litt over en uke begynner vi å finne oss til rette i vårt nye hjem her i ishavet. De første dagene var preget av tykk tåke som gjorde det vanskelig å se noe særlig av øya, men siden vi alle hadde lært at «tåke + Bjørnøya = sant» tok vi dette med godt mot. Det har siden klarnet litt opp slik at vi nå nyter utsikten til Miseryfjellet i øst. I skrivende stund har også midnattsola gjort seg til kjenne gjennom skylaget, og da har vi vel ikke så mye vi skulle klaget på.

Hverdagen her oppe er fremdeles preget av en viss unntakstilstand grunnet det pågående ombyggingsprosjektet, så de fleste av oss er bosatt på reservestasjonen. På grunn av dette arbeidet har vi ikke vært helt alene på stasjonen enda, men i forbindelse med overlappen hadde de fleste håndverkerne våre seg en pause hjemme for å frigjøre litt plass på stasjonen. Disse har nå kommet tilbake med helikopter, og vi gleder oss til å se hva de kommer til å utrette i løpet av de kommende ukene!

Det har i mange år av Bjørnøyas historie vært kjent at der har bodd en spesiell hest sammen med besetningen, nemlig Bjørnøy-Blakka. Etter hennes triste bortgang under krigen har der ikke vært flere hester her oppe på øya. Inntil nå. Nå har vi to av de.

Den ene løper fra nord til sør for å frakte ved, ovnsdeler eller bare hente en minnebrikke. Den andre kan erstatte et elektrisk isborr, spinne 50 hull i isen per time og frakte folk hjem fra fisketur oppå pulken sin. Felles for de begge er deres raske utførelse av å bli kjent her på øya, natt som dag, mørkt som lyst, med tunge som små lass. De er også altspisende, fotogene, sosiale støttespillere –  inspirert av alt liv og gress her på øya.

Med andre ord har de mange likhetstrekk med Bjørnøy-blakka, dog litt tynnere i pelsen- samt at de spørr om maten før de stjeler den fra vinduskarmen.

Vi tar av oss hatten og klapper for disse to, og deres raske meter per sekund!

Les mer om Bjørnøy-Blakka her: 

https://digitaltmuseum.no/0210113622575/bjornoy-blakka-et-sjeldent-eksempel-pa-hvordan-en-hest-etter-ca-20-ars

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/den-kjottetende-hesten-1.12073580

Du vet når du har en drøm om noe? Noe du ser for deg når du lukker øynene, og som du har lyst til å sette til liv og virkelighet?

Nå er det slik at bare det å være her på øya er en drøm som har gått i oppfyllelse, vi har det vi trenger og mer enn det. 

Når vi reiste hit i desember var det for mange av oss tungt å ta farvel med kjente og kjære.  For undertegnede var der i tillegg en ekstra sorg å overlevere gyngestolene til å bli passet på av naboen. En gyngestol er det ultimate interiør for noen med en rastløs fot eller to, og den er også ypperlig foran peisen når du skal regulere varmen foran og under foten. 

Da vi mønstret øya her en mørk dag i desember, og entret den varme lune stua med trepanel og isbjørnskinn, fylt med gode skinnstoler fra Ekornes, var der én ting blikket ikke fant. Noe som mangla under isbjørnskinnet og foran vedovnen. 

Internett ble sømfart etter tegninger og inspirasjon. 

Etter noen kvelder med innspill og samarbeid fra gode besetningsmedlemmer, kunne undertegnede se drømmen bli til virkelighet.

Stolen har vært til godt selskap for hele vinterbesetningen, så stor at det å skulle reise fra den ville blitt hjerteskjærende. 

En dag i april kom 330 på øvelse, de hadde god plass i helikoptret på vei tilbake, så der fikk drømmestolen landets tryggeste transport hjem til fastlandet.

Stasjonsbygget som står han stødig i storm og vind, regn og tørke, sol og haggel. Som har huset hjem og arbeidsplass til besetninger i tiårene som har vært, trenger nå litt renovering og ekstra vedlikehold. 

Det vil som nevnt tidligere pågå renovasjonsarbeid på stasjonen hele sommeren. I slutten av vinterbesetningen og starten av sommerbesetningen. 

Tiden med felles dusj og bad er nå over. Nå får alle i besetningen hvert sitt bad. Kjøkkenet har fått nytt gulv og nye veggplater pluss oppgradert ventilasjon og rør. Det skal også skje endringer, blant annet i den anerkjente Isbjørngangen, så stay tuned!

Hipp hurra!

Håper dere alle hadde ei fin 17 mai feiring. 

Vi nøt denne dagen i godt selskap med  flaggheising, traktor-tog, hangar-salutt, hangar-tale, lek, spill og badestamp i sideveis sludd. 

Vi har det trygt og godt i dette landet, på denne øya – takknemlig for alle som har jobba for det.

Lundefuglene kom tilbake i mai. Foto M.B

Hei flotte lesere!

Det er mye flott som skjer innenfor og utenfor stasjonsveggene. 

Den siste måneden har vi sett sjøisen bryte opp, erstattet med trekkfugler som har sin stopp på gressletter som trenger seg opp gjennom snøen som sakte varmes opp av solglimt, regn og vind. 

Vakre solnedganger er blitt erstattet med midnattsol. 

Isfiske er blitt en varmere og mer behagelig/forutsigbar aktivitet. 

Og vi har økt stasjonsfamilien, med dobbelt antall! De ser ikke så bevisst på været, men heller på renovasjon av «Hotellet» vårt. Det skal oppgraderes med nytt kjøkken, flere bad osv. Gode dyktige karer. Vi ser det som en god øvelse i sosialisering før vi mønstrer av øya om noen uker. 

Slenger ved noen bildedryss. Blir nesten misunnelig og småforelska av å se tilbake på bilder. Denne øya er bare ett stort kinderegg! Med mange vakre kontrastfylte sider, overraskelser og gode smaker.