Tiden går fort her og oktober fløy av gårde. I november blir mye av tiden vår brukt på vasking og boning av stasjonen fra topp til tå, mens forrige måned var det flere prosjekter som tok hovedfokuset til flere i besetningen.

Kokkene fikk satt i stand et prosjekt de har pratet om siden vi kom – en ny røykebu! Og da mener de ikke av typen hvor en kan snike seg vekk for å inhalere litt nikotin, men et sted for bjørke- og einerrøkt lammelår.

Det ryktes at det er mer metall i bua enn det er tre, da vi har en 1.kokk som er usedvanlig glad i å skru i skruer, så røykebua skal nok stå stødig i mange år fremover.

Et annet prosjekt som så dagens lys (eller mørke) i oktober, var en oppfriskning av vårt sosiale hjørne «Charlie 4». Kine hadde tenkt og fundert på dette en liten stund, og med god hjelp fra mange i besetningen ble det malt, spikret, skrudd, gjenbrukt, idémyldret, sparklet og pusset – til slutt ble det en høytidelig åpning av «nye Charlie 4» i slutten av oktober. Som seg hør og bør, følger noen «før og etter» bilder.

Ellers har oktober gått med til forskjellige turer, noen fikk sine siste fjelltopper og hytter for å oppnå kjentmann- og tindebestigermerket. Oktober brakte også med seg litt snø – så noen av oss fikk høstens første skitur. Dessverre kom november med regn og mildvær, så den snøen som kom er borte nå. Nå er det det ca tre uker til vi forlater øya, noen gleder seg, noen gruer seg – uansett – så skal vi kose oss den siste tida vi er her!

Første helga i oktober var en begivenhetsrik helg da Festspillene på Bjørnøya ble arrangert. Her var det program tre dager til ende og noe for enhver smak.

Hammerfesthuset har 200-års jubileum i år, og det var dermed passende å starte festivalen her. Her fikk vi flott historiefortelling om huset vi satt i, trekkspillkonsert, poesi og ikke minst – rakfisk! For noen var det første gang de fikk oppleve denne tradisjonsrike matretten, og overraskende nok (eller ikke) var det våre eminente kokker som slet mest med å like og forstå denne deilige retten.

På en så liten festival er det kort mellom rollene som frivillig, festivaldeltager, artist og festivalsjef. Samtlige medlemmer av besetningen hadde både èn, to og tre av disse rollene, og vi er godt fornøyde med resultatet!

På festivalens siste dag ble det også en premiere på Velferdens nye badekåper – og det ble oppfordret til bruk under festivalbadstu. Flere av morgenkåpene ble observert flagrende rundt omkring på stasjonen. At festivalen ble en suksess er det ingen tvil om, og vi takker alle deltagere, artister og frivillige. Uten dere – ingen festival!

Velkommen tilbake til neste år(?)!

Tiden går fryktelig fort her på øya syns vi, og det er kanskje ikke så rart når en har mye å ta seg til. Vi er jo en gjeng med ganske forskjellige mennesker, og alle har noen småprosjekter som vi putler med når vi har fri. Det som er fint er at vi også kan lære noe nytt av hverandre.

1. kokken har oppdaget musikkens verden, og da snakker vi ikke om den heavy-rocken som vanligvis spilles fra kjøkkenet når han er på jobb, nei, men en trivelig liten vals på to-raderen til Helen. Ikke bare har han lært å spille vals, men han har også fått opplæring i å danse vals – så parketten i stua får kjørt seg. Helen har blitt musikk- og danselærer, i tillegg til å være met.fullmektig, og både gitaren og to-raderen blir plukket, dratt og trykket på med jevne mellomrom her på huset. Til både glede og sorg for oss andre.

I tillegg til å være teknikeren vår, er Gulli vår o’store hobbykonditor. Flere ganger har hun imponert oss alle med sine bakekunster, og vi regner med at vi kommer til å bli imponert flere ganger utover høsten.

Helens store prosjekt for sesongen, er å få lagd en pute fyllt med dun fra ærfugl som hun har samlet inn ila sommer/høsten. Ikke en oppgave å ta lett på – å rense duna er ikke bare, bare.

Litt hjernetrim har man også godt av, og puslespill har blitt en populær aktivitet for flere av besetningen. Sesongens første 2000-biters puslespill er ferdig, og heldigvis har vi mange flere å ta av når mørketida nå nærmer seg med stormskritt.

Kine har også brukt en god del tid på å skifte strenger på autoharpa si og «shine» den opp litt. Å skifte 36 strenger gikk visst ikke like fort som på en gitar, men endelig, etter 3 mnd på øya, er autoharpa nystringa og klar for å trille ut noen deilige bluegrasstoner.

På verkstedene skjer det også mye – Vikane har fått bygd seg ein båt, i miniatyr vel å merke, og Siriphan har lagd seg en fiskekrok.

Blant besetningen er det også tradisjon for å lage skilt som viser vei til hjemplassen, og Helen og Siriphan viser vei til Bjerka (Nordland) og Thailand.

Helt fra vi kurses i Tromsø og langt inn i oppholdet her på Bjørnøya, får vi førstegangsreisende høre om den beryktede «sommerbåten» fra de erfarne i besetningen. I de første to månedene bygges forvetningene opp mot det store som skal skje i slutten av juli.

Søndag 24.juli var dagen der og KV Harstad kom sakte sigende ut av tåka full av varer, drivstoff og folk som skulle på land her på Bjørnøya. Plutselig gikk den rolige tilværelsen med kaffekoppen i godstolen, over til sjauing av både varer og folk. Riktig så folksomt opplevdes det for oss, som nå er blitt ganske godt vant til å forholde oss kun til de 8 andre som er her.

To intense dager ble det før kystvakta seilte videre mot Hopen og stasjonen der. Vi følte oss i det gavmilde hjørne, så vi sendte avgårde teknikeren vår, Gulli, til utlån i noen dager for å bistå Hopen Met. med litt værmelding + tekniske greier. Heldig for Gulli at kystvakta valgte å kjøre innom både Hinlopen og Ny-Ålesund på vei tilbake til Bjørnøya, et riktig Svalbard-cruise ble det på henne i nesten èn uke. I hennes fravær fikk vi tilsendt Thomas Olsen fra Værvarslinga i Nord-Norge som vikar, selveste instruktøren vår i værobservasjon. Flott har det vært, å ha han tilgjengelig hele tiden for alt vi lurer på om skyer og vær.

Takk for besøket til alle, og til alle som har fikset og trikset med ting på stasjonen, mannskapet på KV Harstad som står på som fy for at alt skjer effektivt og flott, og til Thomas som har vært vikar for Gulli i en uke.

Det er ikke alt som dreier seg om skyer her på stasjonen. Biljard spilles som regel litt senere på kvelden, sikteferdighetene kan da avta over tid for enkelte mens andre øker presisjonen utover kvelden, før nivået plutselig igjen synker til nye lavmål.

En ny hund har kommet til Bjørnøya. Han kom fra Green Dog på Svalbard og reiste med Kystvaktskipet KV Nordkapp, før landkjenning den 29. juni. Ombord fikk han god forpleining og mye oppmerksomhet. På land ventet besetning og Yukon i spenning.

Navn ble funnet gjennom demokratisk valg. Navnet Ymer fikk flest stemmer. Den vakre Ymerdalen er å finne sør på øya, den leder til det flotte fuglefjellet, revdalen og de andre eksotiske plassene i sør.

Dåpskake ble bakt og spist

Ymer har nå funnet seg godt til rette på stasjonen. Han er veldig glad i folk, kos og mat. Hele besetningen har falt for hans overivrige og tidvis klumsete vesen. Født desember 2018, stor og sterk. Han er en god turvenn og har allerede besøkt flere av hyttene på øya, men stein og ur var nytt terreng for Ymer som har våknet opp både stiv og støl dagen etter tur. Hans erfaring fra hundespann kommer nok godt med når vinteren, snøen og skiføret legger seg over Bjørnøya.

Værobservasjoner utføres hver time hele døgnet. Den siste måneden har det vært mye fint vær (lite tåke) og fine forhold for observasjoner. Med andre ord en god start på sesongen for sommerbesetningen.

Over junkeren, et tysk flyvrak fra andre verdenskrig, kan en se noen flotte linseskyer. Altocumulus lenticularis.

Havfisket har vist seg å være over alle forventninger. «Nesten litt for lett» har enkelte uttalt.

Det er trist å meddele at Laban ikke lenger er med oss her på Bjørnøya. Etter en tid med sykdom vandrer han nå langs den evige brink.

Han har gledet og trøstet utallige besetningsmedlemmer her på øya