Tiden flyr, og plutselig er det gått tre uker siden vi kom opp hit. Vi begynner å komme inn i rutiner, flere av oss har fått utvidet radiusen hvor vi beveger oss – noe som har betydd hytteturer, og vi begynner å bli kjent med hverandre – noe som betyr mye latter, fine samtaler og koking i stampen eller badstuen. Akkurat som ærfuglene begynner å finne roen rundt stasjonen på reir, har vi funnet roen her på stasjonen.
Siden vi begynner å føle oss noenlunde trygg på arbeidsrutiner, har vi nå også overskudd til å være kreative på fritiden. Noen benytter seg av snekkerverkstedet, hvor produksjon av ulike ting i tre foregår, til nå er det produsert et nattbord og sjefskokken har fått lagd seg versjon èn av et balltre, han har store planer om flere. Stasjonssjefen har gått til innkjøp av et nytt leketøy, metalldetektor, og den har han lånt villig vekk til oss andre. Som en gjeng barnehageunger kravler vi rundt på bakken på jakt etter skatter – eller spiker som det også kalles.
Det kribler etter å få se mer av plassen hvor vi bor, og flere av oss har benyttet fridagene til å utforske øya. Hytter har blitt besøkt, vann har blitt fisket i og steinur har blitt nøye undersøkt (med blåmerker som bevis!). Vi nye i besetningen kan nå også si at vi har opplevd det mer «vanlige» været på Bjørnøya – tåke og et tungt grått skylag hengende over stasjonen, tilogmed litt snøbyger har vi hatt her den siste uka. Det er den arktiske sommeren vi har sett frem til!
Vår førstekokk, Siriphan, er en ivrig turgåer og fisker. Han benytter hver ledige stund til å farte rundt øya, og jeg kan med ganske sikkerhet si at han er nok den som oppnår både kjentmannsmerket og toppturmerket på kortest tid av vår besetning. Met.fullmektig Helen har holdt han med selskap til både Teltvika, Tunheim og Kapp Levin, men akkurat nå freser han rundt på egenhånd sammen med Yukon i noen dager.
Vi har heller ikke trengt å kjenne på ensomheten enda, da vi har hatt godt med besøk. Tre seilbåter med tilsammen ca 24 personer og kystvakten med 40+ mann har vært innom, for både litt guiding rundt på stasjonen, muligheten til å bli medlem i nakenbadingklubben og handling i velferdsbutikken vår. Vi er spente på å se hvor travel sommeren blir videre med besøk.
Fredag 27.mai ankom vi endelig Bjørnøya etter en deilig seilas med KV Harstad over Barentshavet fra Tromsø. Nærmere et mini-cruise kommer vi vel ikke, med strålende sol, hvalsafari, deilig mat ombord og flatt hav store deler av turen.
Sjøbjørn fikk oss trygt i land hvor den gamle besetningen stod klar til å ta oss imot. Etter mye sjauing av bagasje, forsyninger og virring rundt på stasjonen for å bli litt kjent, fikk vi en god middag – og den nye stasjonssjefen, Nils Rune, fikk på seg pynten. Den nye besetningen til Hopen fikk også mulighet til å komme innom for èn natt, og benyttet sjansen til å ta seg et bad og bli medlem i nakenbadingsklubben. Pga mye is, ryktes det om at Hopen-gjengen fortsatt virrer rundt ute på havet med KV Harstad, vi håper de koser seg. Tusen takk til den gamle besetningen for en fin overlapp med fine møter og videreføring av kunnskap!
For oss nye her på Bjørnøya, så kan vi ikke skjønne hva alle de erfarne snakker om – «det er alltid tåke på Bjørnøya» «ikke forvent finværsdager», for den lille uka vi har vært her nå, har vi meldt CAVOK, så å si alle dagene (for de som ikke har tatt METAR-kurs, CAVOK står for «ceiling and visibility ok»). Skyfri himmel, grilling, bading, strålende sol og vindstille til tider – her er jo sommer!
Hundene har også tatt oss vel imot, og det var gjensynsglede for både tobeinte og firbeinte. I går hadde sjefspsykologen, Laban, bursdag – hele 10 år har han blitt og det ble feiret med mange kilo deilig kjøtt, champagne (til tobeinte), bursdagssang på torader og mye oppmerksomhet til Laban. Jeg mistenker at bortsett fra maten, var nok feiringen gøyest for oss på to ben.
Det er herlig å være på plass, og vi ser frem til å utforske øya og komme inn i rutinene!
/ på vegne av besetningen – Kine
Værobservasjon har vært viktig for å kunne melde været så nøyaktig som mulig. I starten av meteorologisk observasjoner var dette i hovedsak et lokalt og nasjonalt anliggende og det var lite internasjonalt samarbeid. Etter hvert ble det klart at for å kunne øke kvaliteten på de lokale varslene, måtte også været som kom utenfra inkluderes. Værsystemet er globalt og noe som skjer langt unna kan påvirke været lokalt.
I dag utveksles meteorologiske observasjoner internasjonalt og dette arbeidet koordineres av Verdens meteorologiorganisasjon. Observasjonene utføres til samme tidspunkt på observasjonsstedene og kalles synoptiske observasjoner.
I tillegg til observasjonene som gjøres på bakken og til havs brukes både satellitteknologi og radiosonder for å kunne si noe om det som skjer i atmosfæren. På Bjørnøya har man sendt slike radiosonder siden slutten av 50-tallet og i fjor var første gang at dette ble gjort automatisk.
I dag finnes det fortsatt flere bemannede værstasjoner, men de siste årene har flere værstasjoner blitt automatisert da mye av observasjonen som før ble gjort manuelt er blitt erstattet av kameraer og måleinstrumenter som sender dataen direkte.
Autosonden på Bjørnøya har vært i drift gjennom hele vinteren og har vist at den klarer å sende opp ballonger i tidvis meget krevende vindforhold.
Mars har vært preget av mildvær og mesteparten av snøen har forsvunnet. De som har vært her tidligere mener at nå har vi det som kan sies å være normalt for Bjørnøya. Den nesten to uker lange perioden med plussgrader kan imidlertid ikke sies å være veldig normal. I Ny-Ålesund ble det som kjent målt 5,5 varmegrader, noe som er rekord for mars.
De siste dagene har vinden igjen snudd på nord-østlig retning og sjøisen har igjen kommet sigende sørover til Bjørnøya.
På Bjørnøya lærer man raskt å ikke stille høye krav til snøforhold og skiføre. En kombinasjon av lite nedbør og vind på en overflate av stein er ikke det aller mest gunstige for skigåing.
De siste ukene har det imidlertid snødd mye og fra en hverdag med skiføre som demonstrert av Kine og Kjell på første bilde, har Connie og Tore hentet fram pulken og lagt avgårde på hyttetur i puddersnø.
26. januar markerer vi at Bjørnøyas mest rampete spilloppmaker og største koseklump, Yukon, har bursdag! Yukon blir hele 6 år i dag, men alderen ser ikke ut til å tynge på noen som helst slags måte. Her er det full fres dagen lang, og det aller artigste Yukon vet om er å springe – jo fortere, jo bedre! Han har også vist seg å være en god isbjørnvarsler, og det setter vi stor pris på.
Dagen feires med mange besøk ute på gårdsplassen hvor favoritten «klø-mæ-på-magen» leveres fra alle i besetninga, og kompisen Laban uler en liten bursdagssang. De tobeinte koser seg med hundemuffins, det vil si muffins pynta med hundefjes, men siden søtsaker og menneskemat ikke er bra for hundemager, så har kjøkkensjefen funnet fram noe litt mer hundevennlig, så bursdagsmiddagen i dag blir nok populær. Gratulerer med dagen, Yukon! Vi gleder oss til å gå mange og lange turer i lag med deg utover vinteren!
På selveste nyttårsaften hadde vi besøk av isbjørn, men det ble ikke oppdaget før 1.nyttårsdag av besetninga. Bjørnen hadde tuslet rundt på kaia og rundt på nedre del av stasjonsområdet. Sporene ble oppdaget når vi venta på besøk fra Kystvakta.
Isbjørnen er en god svømmer og kan underlegge mange kilometer i havet i så lenge som 24 timer i strekk. Grunnet gunstig vindretning for isdannelse nord for Bjørnøya har avstanden til iskanten lagt på rundt 40-50 kilometer de siste dagene, noe som er en svært overkommelig svømmeavstand for en isbjørn.
Nå lurer vi veldig på om hun har svømt tilbake til iskanten eller om hun har tatt seg en tur sørover på øya. Det er to år siden sist det ble observert isbjørn på Bjørnøya når isen hadde lagt seg tett opp til øya i mars måned. Det er mange år siden at bjørn har blitt observert så tidlig i vintersesongen.
På Bjørnøya gjemmer sola seg 7.november og kommer ikke tilbake før 4. februar. I mellomtiden er det hele 46 døgn med polarnatt hvor solbanen alltid ligger lavere enn
6° under horisonten. Mye klarvær i desember har imidlertid gitt oss mye fint lys og fått oss til å lure på: blir det egentlig helt mørkt på Bjørnøya?
