Nye vesen på øyen.

Litt utpå dagen den 22. Mai  kom det noen rare skapninger til øyen her. De hadde med seg alle mulige saker i lankene og de virret rundt, frem og tilbake – omtrent som en flokk Alkekonger på leit etter hekkeplass.

Laban hadde merket at det var noe greier på gang og hadde allerede lagt seg inne i huset sitt for å slippe unna maset.
Jeg derimot, syntes det var litt artig å observere disse fjollete vesnene – og jammen tror jeg ikke jeg dro kjensel på to av dem midt i alt kaoset.


Visst gjorde jeg det!
Det var jo mine gamle venner Nils Rune & Mats. 

Det er mildt sagt strålende stemning at to av mine main dawgs er tilbake på Bjørnøya. Dette blir det tur av, dette blir det snacks av og dette blir det kos av.

Nice!


Jeg slengte et lite ul i Laban sin retning for å gjøre han oppmerksom på min oppdagelse.
Han prustet kjapt, likeglad. 

Han syns ikke det var noe som helst galt med de som allerede var her, og har vanskelig for å forstå at det skal være noe vits i å skifte ut noe som fungerer helt utmerket.

Han om det.

Etter en dag med enda mer virring og flaksing, og noe som så ut som en seremoni av et slag, drar de som har vært her det siste halvåret noe plutselig, på formiddagen 23. Mai.

Det syns vi såklart var ganske kjipt, men vi har blitt enige om at hvis Nils Rune & Mats kan gå god for klikken de har med seg, skal vi gi de en sjanse.
Jeg har hvertfall en plan om hvordan jeg skal få testet om det er noe futt i de nye vesnene.

Følg med!

Yukon

Takk for oss!

Avreisedag for vinterbesetningen er kommet. Etter å ha tilbrakt de siste 6 månedene på Bjørnøya langt oppe i Barentshavet, er tiden for å reise herifra kommet. Oppholdet på Bjørnøya har gitt nye kunnskaper og erfaringer besetningsmedlemmene kan ta med seg videre. Noen praktiske arbeidserfaringer, og noe erfaring om friluftsliv i arktis og andre utsatte steder.
Det å jobbe på Bjørnøya krever en del fleksibilitet og evne til å bidra når det trengs. Vi har en del andre etater med virke på Bjørnøya, og når de får behov for å utføre et arbeide kan de ikke alltid sende folk på jobben. Da må besetningen på stasjonen finne fram sine tekniske og kreative ferdigheter for å løse oppgaver. Vi har klatret i master, klargjort utstyr for fugleforskere, og vi har bistått i eksterne redningsaksjoner med kapasitetene vi har på øya.
Vi har tatt imot sommerbesetningen denne uken. Det er en spent og motivert gjeng som satt sine ben på kaia for å tilbringe sine 6 måneder her oppe. Det blir spennende å se hvordan deres opplevelse av livet på Ishavet blir utover sesongen.

Sommerbesetningen kommer i land.
Lossing fra KV Svalbard. Det var mye proviant og materiell.
Noe tyngre gods.
Overlevering av stasjonskjedet.
overlevering-salutt

Takk til dere som har fulgt oss på bloggen gjennom sesongen. Vi har nådd en milepæl ved å passere 100 000 besøk på siden vår. Det er veldig morsomt å se at det er slik interesse for hva som skjer på denne lille, men svært spesielle øya isolert ute i Barentshavet.

Gratulere med dagen!

17. mai er vår siste høytidsdag før vi snart returnerer til fastlandet. Dagen ble feiret sammen med en kystvakt som kom på besøk. Vi fikk derfor en litt utvidet feiring. Noe både vi og Kystvakten satte pris på.

Mingling i stua før frokost
Flaggheis og salutt hører 17. mai til.

Nylig har været tilrettelagt for at vi har kunnet ferdes i småbåt på sjøen. Vi har derfor benyttet muligheten til å kjøre rundt hele øya. Ferden rundt øya byr på en unik måte å se øya og dens vakre landskap fra en ny vinkel. Det har ankommet mengder med fugl som skal tilbringe sommeren på Bjørnøya. Bjørnøya huser en av verdens største fuglekolonier, noe som fører til et svært aktivt dyreliv langs brinkene.

Båten klargjøres for utsetting.
Noe Lomvi velger å utnytte drivisen.
klippene på sør siden av øya er et imponerende skue. Stappen helt til venstre i bildet.
En svært imponerende utsikt.
Perleporten.
Lomvi’er i fjellsiden.

Vi har den siste tiden drevet utvask av stasjonen. Snart kommer sommerbesetningen opp for å ta over ansvaret. Det blir spennende å ta de imot og drive opplæring med dem, og det blir gøy å følge deres opplevelse av Bjørnøya på bloggen utover året. Det kommer sikkert mye flotte innlegg fra sommerbesetningen når de snart får oppleve den mest travle perioden på øya med åpne vann, grønn vegetasjon og et fugleliv i verdensklasse. følg med!

Fritid

For de som er nysgjerrige på hvordan man kan benytte fritiden sin her på Bjørnøya, så får dere her et lite innblikk i mulighetene vi har. Når mørket og vinteren hersker som verst er det sjeldent så fristende å gå de lange turene siden man ikke får sett så mye av omgivelsene. Heldigvis har mye vi kan ta oss til innendørs. Kanskje man ønsker å løpe marathon når man kommer hjem, eller bare trener for å anlegge sommerkropp. Kanskje man er nevenyttig, eller ønsker å bli det. Uansett mål så finnes det sannsynligvis en verdifull aktivitet man kan ta seg til.

Trimrommet
Buldrevegg

Treningsfasilitetene på øya er mer enn gode nok for den jevne brukeren. Vi har tredemøller, spinningsykler, romaskin, buldrevegg og utstyr for vekter. Både manualer og stenger. Det finnes flere tak å skru opp på veggen enn de som er satt her. Når vinterbesetningen kom opp skrudde vi ned de rutene som var satt for å lage våre egne. Så dersom du er klatreinteressert kan du også her oppe på i Ishavet få brynet deg på noen utfordringer du skaper selv.

Verksted
Snekkerverksted

Vi har verksteder som egner seg til både metall- og trearbeid. Det finnes noe materialler her oppe, men dersom man ønsker å begi seg ut på noe møbelsnekkeri i løpet av oppholdet kan man ta med seg, eller bestillte opp treverk til de prosjektene man måtte ønske.

Egnet sted for sosialt samvær.

Vi har biljardbord lett tilgjengelig. Så dersom man har noen man ønsker å slå i blijard når man kommer hjem, så har man her tid til å trene inn noen gode ferdigheter man kan ta med seg til fastlandet.

Uteaktiviteter

Når været er på godsiden, så har Bjørnøya et vakkert og variert landskap å utforske. Besetningen har tilgang på 6 hytter rundt om på øya vi kan benytte til overnatting eller stoppested på turer. Hyttene er vedfyrt og uten strøm. Ved å besøke alle hyttene, og et punkt ved Mjogsjøen vil man oppnå kjentmannsmerket og tilhørende diplom.

Bjørnøya er generelt ganske flat med unntak av fjellene sør på øya. Et av målene man kan sette seg for oppholdet er å bestige de 7 høyeste fjellene. Urd (536m), Verdande (462m), Skuld (455m), Hambergfjellet (442m), Alfredfjellet (420m), Fuglefjellet (410m) og Antarcticfjellet (360m). Dersom man bestiger alle fjellene oppnår man tindebestigermerket og tilhørende diplom. Veldig gjevt!

Fra Skuld. Verdande til venstre og Urd til høyre. Alle tre toppene er i Miseryfjellet
På vei ned fra Fuglefjellet mot øst. Miseryfjellet men ser skraper skylaget.
Utsikte mot fuglefjellet fra sørsiden av øya.

Et annet mål, som ikke dekkes av noen merker eller diplomer kan være å vandre rundt øya i egen stil. Robin har hatt hatt en 3-dagers ekspedisjon med Yukon og ski på beina. Underveis på ferden har han overnattet på hytter og besteget fjell sør på øya. Undertegnede (Håvard) har også gått rundt øya, men til fots.

GPS spor fra begge sine turer. Robin i rødt og Håvard i grønt.
Yukon
Laban

I tillegg trenger hundene våre selskap og mosjon. De er flotte turkamerater å ta med seg på turer over hele øya. De har jobbet her noen år i strekk, så de setter alltid pris på å komme seg på hyttetur i blant.

Påskeleker og andre feiringer.

Påskens store leker har blitt gjennomført idag. Det har vært 3 delkonkuranser bestående av lengst distanse på rompeakebrett, høyest poengscore i blåsebowling på bokser, og den kjente klassikeren potetløp. Det var i tillegg muligheter til å sanke ekstrapoeng ved å stille i kostyme, hvor beste kostyme gir tilleggpoeng. Driftslederen vår Ragnar fikk den gjeve myndigheten til å utrope beste kostyme.

Deltakerne gjør seg klare til dagens leker.

Stine har kledd seg ut som påskekylling, Robin står her utkledd som en radiosonde. Besetningen har fått utvist kreative evner for å sanke inn tilleggspoeng.

Første deløvelse skal gå av stabelen. Lengst distanse på rompeakebrett.
Arnfinn knuste banelengden allerede på første gjennomføring.
Påskekyllingen følges tett av Yukon ned løypen.

Andre deløvelse var blåsebowling på bokser. En øvelse som krever god presisjon og teknikk. Vi flyttet oss fra bakken bak diselbygget opp til stasjonsområdet for å fortsette lekene. Utenfor stasjonen var det lagt til rette for bowlingbane og potetløp. Det harde isete underlaget gjorde nytten som erstatter for treverket som benyttes på en tradisjonell bowlingbane. Til denne øvelsen ble det servert bålkaffe, kakao og boller til utøverne.

Tone utviste gode ferdigheter i blåsebowling.

Siste øvelse er potetløp. Potetløpet ble holdt en mot en etter trekking av startnummer. Deretter avanserte vinnerne til semifinale, og finale.

Robin mot Håvard i potetløp.

Resultatene fra årets påskeleker ble:

1. Plass: Delt mellom Håvard og Arnfinn
3. Plass: Tone

Bursdagsbarna.

Siden vi er på Bjørnøya i 6 måneder, så er det ikke alle som har bursdag underveis. Derfor markerer vi halv-bursdager underveis. Robin og Nicolai har hatt felles halv-bursdag nylig. Bursdagsbarnas privilegie er å ønske seg middag og dessert. Til denne markeringen ble det arrangert grillfest. Det ble satt ut kubbespill og basketball slik at gjestene kunne drive litt hageleker etter middagen. Hundene ble selvfølgelig invitert de også.

råflott arrangement av bursdagsbarna.
Tone griller. ventilasjonsanlegget til sveisebenken ble naturligvis benyttet.

Annet nevneverdig.

Det har kommet påfyll av varer. Det betyr igjen ferske grønnsaker og frukt. Hurra! Velferden har også fått påfyll av ski, så nå kan vi prøve ut helt nye fjellski ute i terrenget på Bjørnøya. Det gledes.

Proviantering fra Sjøbjørn.
Svarttrosten nygjerrig på hundematen.

Vårlige dager på Bjørnøya

Vi er godt inn i mars, og vi merker at våren nærmer seg. Vi fikk nylig noen Svarttroster på stasjonen. Med økende fugleliv langs øyas klipper merker vi godt at våren er på vei. Solen setter preg på hvor lange dager vi nå har, og tiden er knapp til vi får midtnattsol her oppe. Det er på en måte synd at kvelder med dansende nordlys nå skal ta slutt, men på en annen side blir det spennende å oppleve øya fra en ny side.

Svarttrosten hviler seg litt etter å ha flydd langt for å nå Bjørnøya.
Traktoren må benyttes til ymse oppgaver

Det dukker stadig opp nye ting som må tas tak i. Noen oppgaver er mer snever enn andre. I Dette tilfellet var det oppstått stor treghet i flagglinen på flaggstangen. Stedlig leder Erling og Driftsleder Ragnar var da rask ut for å legge ned flaggstangen for å utbedre. Med litt fiksing fikk vi flaggspillet tilbake i stand.

Polart lavtrykk holder godt strekk i flagget. Vi har forskjellig størrelser på flagget som vi bruker etter forholdene.
Alltid flott når solen stikker fram. Spesielt som her da vi hadde mye vind og lave temperaturer.

Vi har hatt en periode med lave temperaturer og vind fra nord. Det har gjort at store områder rundt øya har vært dekket av is. Med isen kommer spenningen om det kanskje kommer bjørn. Øynene er stadig vendt utover i håp om å kanskje få et glimt av noe liv. Ennå ikke noe bjørn, men vi følger med.

Kjøkkensjef Tone og Sondeleder Vera i Nordhamna

Proviant, post og besøk

Nå har vi endelig fått påfyll av proviant. Det er 6 uker siden forrige gang vi fikk båt med leveranser til øya, så nå kjentes det godt ut å toppe opp grønsaker og frukt spesielt. Med båten kom det også postleveranse med litt nytt skiutstyr til stasjonen. I tillegg får da besetningen mulighet til å sende post hjem, så kanskje dukker det opp noe kort og brev postkassene der hjemme. Kystvakt-besetningen fikk i tillegg muligheten til å skrives inn i kanskje verdens mest ekslusive badeforening, nemlig Bjørnøyas nakenbadeforening.

Vognen fylles opp. Påfyll av kaffe også!

Sagan om toppturene fortsetter

Det har blitt gjennomført flere turer til Miseryfjellet i håp om å sole seg litt på en av toppene. Solen har allerede gjort seg godt kjent på stasjonsområdet, men å kunne sitter på en av fjelltoppene å nyte utsikt i solskinn er ennå ettertraktet. Undertegnede (Håvard) og Nicolai tok turen til Verdande, den nest høyeste toppen på Misery i håp om å få en solfylt topptur. Slik gikk det altså ikke da tåken fant det passende å nonchalant legge seg over fjellet i det vinduet det ble gjennomført topptur. Toppen av Verdande ble nådd til tross for motstanden, men da uten noen utsikt å skrive hjem om.

I trogdalen på vei mot Verdande
Nicolai på toppen av Verdande. ikke mye utsikt å trakte etter den dagen.

Undertegnede gikk en liten uke senere til Skuld, den tredje høyeste toppen på Misery i håp om å få solgløtt på toppen. Det ble det heldigvis noe av da solen fant det godt å bryte igjennom i det toppen var nådd. Flaks.

Fra Skuld. Verdande til venstre og Urd til høyre.

Der kom den!

Idag fikk vi for første gang sett solen i sin helhet på stasjonen. Litt før lunsj kunne vi endelig fylle på med litt brunfarge og D-vitaminer etter 2 måneder i mørket.

Stine og Robin har søkt seg opp i høyden for bedre sikt
God glød i rødfargen på stasjonen nå.
Nicolai i solveggen

Ikke nok med at solen har vist seg fram. Vi fikk idag noe is på havet utenfor stasjonen også. Vi har hatt noe slush tidligere, men nå kom det drivende noe hardere is nord-ifra.

Hundene var god i gassen de også, men det kan kanskje ha med at det plutselig var en masse smilende besetningsmedlemmer ute på plassen som pekte sørover.

Striden om de første solstrålene

Forskjellige kilder skal ha det til at den første (teoretiske) solstrålen treffer øya den 3. eller 4. Februar, mens det tar noen dager til før den når helt til stasjonen. Dette er selvfølgelig ett av de helt store høydepunktene for enhver vinterbesetning, og de siste dagene har det blitt gjennomført ikke mindre enn tre uavhengige solo-ekspedisjoner med håp om å få bade seg i de livgivende strålene ifra sør. Alle tre gikk dog mer eller mindre i dass, eller?

Den første ble startet av undertegnede (Robin) den 4. Februar. Etter en god lunsj på stasjonen, monterte jeg skia på beina og satte kursen mot hytta på Kapp Levin. Siden skiføret for tiden består av ca. like store deler snø og stein, ble ruten lagt sikk-sakk langs innsjøer og elver. Likevel er det noen steinrøyser som simpelthen må passeres, og da må skiene bæres. Fremme på Kapp Levin ble det fortært ett bedre måltid (bratwürst og potetmos), og kvelden ble bruk til å lese ferdig den siste boka i krim-serien om Jack Reacher.

Hytta på Kapp Levin, «Sagatun».

Neste morgen startet selve turen opp mot Miseryfjella. Jeg tok meg god tid; selv om det har vært mange turer på meg siden vi kom, er dette den første med et tresifra antall høydemeter! Men opp Jutulsetet kom jeg, mye takket være langfeller under skia, og oppe på platået var skiføret betydelig bedre enn nede på Steinflya. Videre gikk
turen rundt Skuld og så raka vegen mot den høyeste toppen, Urd (536 m.o.h.). Halvveis opp mot toppen satte jeg igjen skia, og fortsatte det siste stykket til fots.

Jeg er derimot ikke alene om målet om å se solen denne dagen. Tilbake på stasjonen, har Arnfinn tatt fram skia og lagt kursen rett mot Urd. Med sitt radige tempo, kommer han frem til Trogdalen og blir synlig for meg ca. i det jeg setter fra meg skia. Han haler stadig innpå, og når opp til toppe bare noen små minutter etter meg, nesten på slaget kl 12. Vell oppe, må vi dessverre stadfeste at selv om det er stordels skyfritt rundt øya, så
skygger noen lave skyer i sør for solen. Tror det er noen stratocumulus eller cumulus humilis, men hva vet vel jeg. Selv om synet av skyene opplyst bakfra faktisk var nokså flott, så kunne vi dessverre ikke se solen direkte. Vi ble også ganske kalde i vinden, så vi følte ikke trangen til å vente så altfor lenge på at solen kanskje skulle slippe igjennom, men returnerte heller hjem til stasjonen.

Arnfinn bryter ut i et brøl da han innser at solen er gjemt bak skyene.
Neida, han ser i bunn og grunn ut til å være ganske fornøyd med utsikten!
Undertegnede ble også avbildet på toppen.


Neste morgen satte også Håvard, muligens inspirert av pionerne dagen før, kursen opp mot Urd. Denne dagen lå skyene noe tettere rundt øya, og tidvis var de helt nede på fjella. Forholdene var derfor ikke helt optimale, og det ble enda en bomtur med tanke på sol-titting.

På vei mot Urd!
Håvard på toppen. Han har noe bedre utstyr og ferdigheter innen foto, så bildene ser hakket proffere ut enn mine mobil-bilder.


Selv om ingen av oss fikk sett solen direkte, fikk vi dog alle flotte turer og god utsikt over øya vi bor på. Det er jo heller ikke lenge til solen viser seg her på stasjonen, og da skal vi uansett feire tilbakekomsten i felleskap. Det er vel kanskje også det mest solidariske.


Og nå som vi vet at det går an å gå til Urd og tilbake før det blir mørkt igjen, så kan vi slå fast at hele øya endelig er innenfor tur-radius fra stasjonen!



Ikke lenge til sola er synlig fra gutte-dassen nå!

Vinterens store kulturarrangement

Vinterens store kulturinnslag er nå gått av stabelen. BØFF, Bjørnøya Filmfestival gjennomføres denne uken for 9. gang. Festivalen består av 4 filmer som vises i løpet av 4 kvelder. Åpningsseremonien inneholdt utdeling av adgangskort til gjestene, appertiff og åpningstale av stedlig leder.

Litt forrett før popcornet skal i nebbet.

Hundene var også invitert. Men de måtte melde frafall grunnet vaktfunksjonen. Pliktoppfyllende som alltid.

Alle inviterte gjester må kunne framvise gyldig billett til alle filmvisninger
Bak horisonten ligger det noe som vil fram.

Noe stort er på vei. 4 Februar var første offisielle soldag på vår breddegrad, men vi har noen fjell som ønsker det annerledes. Solen trenger litt ekstra tid til å klemme seg over, men vi er tålmodige. I tillegg til at solen viser seg denne uken, så markerer også uken at det er 2 måneder siden vi overtok stasjonen fra sommerbesetningen. De neste månedene kan vi se fram til at det blir mer dyreliv på øya, og kanskje får vi besøk av isbjørn? Det kan se ut til at sjøen rundt stasjonen snart dekkes av is, og dersom vi er heldige kommer det spaserende en bamse fra Spitsbergen.