Siste solglimt for i år

Frå i dag kjem ikkje sola over horisonten lenger, det er mørketid! Men, heilt mørkt er det ikkje, sola er like under horisonten på dagtid – vi har tussmørke. Men, mørkere blir det – frå 29. november er sola so langt under horisonten at det ikkje skumrer lenger heller – dette mørket blir kalla polarnatt. Mørketida på Bjørnøya varer fram til 4. februar.

Deler her nokre bilete av det siste glimtet vi fekk av sola. Takk for i år sol!

Det finnes ulike grader av tussmørke og polarnatt, som td «nautisk tussmørke» og «astronomisk tussmørke». Du kan lese meir om dette her: Meteorologene rydder opp i mørketidsforvirring.

Første morgon i mørketida: 10 blå og stjerneklart.

I dag våkna vi til 10 blå og stjerneklart! Nattavakta har meldt CAVOK* tre timar på rappen og morgonvakta kosar seg med blåtimen. Er det ikkje vakkert?! Bra start på mørketida!

LdB

*CAVOK = ceiling (or clouds) and visibility [are] OK. Altså: ingen skyer under 5000ft og bra sikt!

Arbeidsfolk på huset

Vi har hatt besøk av to stk arbeidsfolk i eit par veker. John-Petter og Thorbjørn kom med haustbåten, og hadde med seg mange storsekker med sement. Det viste seg fort at dette var to kjekke og blide karar, som har vore meget hyggelege å ha på huset!

John-Petter og Thorbjørn i gang med støypearbeid.

På dagtid visste dei å nytte det som er igjen av dagslys til å bore i berget, forskale og støype. Det skal visst bli fundement til ein mast (eller kan det bli eit laboratorium 😉 ?). Trekaffe hadde dei ikkje tid til, her skulle det jobbes! Men på kvelden var det tid til å vere sosial med oss 😀 .

Allereie første kvelden lurte Thorbjørn på:

Kva gjer dokker på på kvelden eigentleg?

Og – medan han gransker skapet med brettspel:

Skal vi spele spel?

Og vi er ikkje vanskeleg å be – klart vi vil spele spel! Med haustbåten kom det til og med masse nye spel (som framtidige besetningsmedlemmer berre kan glede seg til!), som Ryktet går, Ikke lov å le og nye utgåver av Ticket to Ride.

Nytt spel på huset! Her prøver vi «Rails and sails» av Ticket to ride.

Vi prøver oss på «Rails and sails». Her er det mange brikker (tog og båter) og kort å halde styr på. Men Anna har SVART BELTE i Ticket to ride, so ho forklarer regler og kjem med lure tips. Det viser seg å vere eit laaaangt spel, men vi blir ferdige til slutt!

Ein dag det plutseleg blei ekstremt fint ver (sol, snø og ingen vind) fekk arbeidsfolka seg ein tur til den nedlagte gruvebyen Tunheim. Det blei visst ein strålande tur!

John-Petter delte desse flotte bileta med oss:

På tur til Tunheim. Foto: John-Petter Røkkum
Jernbanespor på Tunheim. Den er ca 2 km lang. Foto: John-Petter Røkkum
Verdas vakreste plass. Foto: John-Petter Røkkum

No er sementet støpt, og da var det på tide å vende snuta mot fastlandet igjen.

Vi takkar so veldig for besøket!

LdB

Vi feirer Mats!

Vår kjære stasjonssjef Mats har har fått feira dagen sin! Om enn litt på etterskot – men med absolutt alle ingredienser ein spilleglad besserwisser og ishockeygal svenske på ei ishavsøy kan ønskje seg! Her vanka det både raggmunk med flesk, bord-ishockey, «røkt gjøk med løk», lingon (altså tyttebær blant den norske delen av besetninga) og jo, sjølvsagt eit slag BEZZERWIZZER! Men da i ultralokal utgåve.

Feiringa starta ved trekaffen, da bursdagsbarnet fekk både krune, kake og sang. Slik alle sikkert ser har kruna ei samling ishockeykøller på toppen.

Bursdagsbarnet har fått godstol og pynt. No er det duka for feiring!

Bezzerwizzer

Dei som kjenner Mats veit at han er i overkant glad i å spele Bezzerwizzer. Spelet der ein skal svare på spørsmål i ulike kategoriar er stadigvekk framme og har kosta oss adskillige timer nattesøvn. Her fekk Mats bryne seg på ein heilt ny utgåve av spelet – med berre ein deltakar og ultralokale spørsmål!

I kategorien Design fekk Mats servert eit spørsmål på sølvfat:

Hva er dette og hvem har laget den?

Mats prøvde seg med «hespetre» – men det viste seg å vere feil! Veit du svaret? Du finn det nedst i innlegget!

I kategorien «Film» var spørsmålet:

Hvem spiller rolla som fisker i den ramsalte reklamefilmen «Alene om smaken» av Mills Kaviar?

Her blei Mats svar skyldig – til og med etter å ha sett filmsnutten fleire gonger. Tenk at han har vore sambuar no i fleire månader med ei filmstjerne utan å vere klar over det!

For dei som har lyst å prøve seg tar vi med nokre fleire spørsmål. Svara finn du nedst i innlegget!

Mat og drikke

Hvor mange kg tyttebær har besetninga spist siden 6.juli?

A: 12,5 kg B: 17,5 kg C: 22.5 kg

Arkitektur:

Hva var det opprinnelige navnet til hytta i Teltvika?

Historie:

På dette bilde ser vi det som antakeleg er den eldste fremstillinga av Bjørnøya på papir. Når var det?

Fra oppdaginga av Bjørnøya. På veg mot land møtte nederlenderen Willem Barentz og mannskapet hans på ein svømmende isbjørn, som dei prøvde å ta has på med ein øks. Teikna av Gerrit de Veer som var med på ekspedisjonen.

Bursdagsmiddag

Til middag vanka det andebryst med ein særdeles god saus med ein spesiell lokal ingrediens (som vi dessverre ikkje kan røpe opphavet til). Til dessert var det Crème Brulé, ein favoritt til fleire her!

Tournering i bordishocky

Etter middagen gjekk turen til Charlie 4, «pøbben» på øya. Her var det rigga til bord-ishocky turnering, der Mats fekk møtte ein etter ein til kamp. Det blei mange (harde) kamper, for vi er for tida heile 13 mann på øya!

Her blir Mats overraska (eller overmanna?) av Alexander, som ser ut til å gå hardt ut mot bursdagsbarnet!
Godt med ein kvil etter strabasene. Bård (gjest og radiosondemann) og Mats lader opp til neste post på programmet.

Vi avslutter kvelden med ….

Eit slag Bezzerwizzer so klart! Men no er det tilbake til den «vanlege» utgåva. Dette settet har hatt eit langt liv på ishavet allereie, mange slag har blitt utkjempa på dette brettet! Det har til og med vore ein tur til fastlandet med Mats, slik at han også kunne spele ombord i kystvakta på veg heim. Men no har det altså kome tilbake til øya – og sjølv om brikkene er litt slitt, engasjerer spørsmåla framleis!

Litt slitte brikker, dette spelet har merker etter mykje bruk.

Kven som vann vites ikkje, for skribenten måtte kaste inn handkledet før spelet var slutt. Det tar på å feire bursdag 😀

Fasit på Bessewizzerspørsmåla:

  • Design: Svar: Nøstepinne laga av Kine
  • Mat og drikke: Svar: B:17,5 kg
  • Arkitektur: Svar: Viktoriaterrassen
  • Historie: Svar: 1596

Frå hytteboka for Teltvika 1974:
«Siden Sherriffen (Sysselmannsbetjenten Gunnar Kolm) deltok so aktivt i første delen av reisingen fant vi ut at hytta burde hete «Viktoriaterrasse», så slapp han lengte tilbake til den vanlige jobben sin i fremmedpolitiet«.
(Vi veit ikkje kor lenge dette namnet var i bruk, i dag seier vi berre «Teltvika».)

LdB

Haustbåt

Endeleg kom han – den sokalla «haustbåten»! I år var det KV Harstad som fekk flotte seg med det midlertidige kallenamnet – som for oss som helde hus her på drømmeøya i Barentshavet har ein spesielt varm klang. Haustbåten kjem nemleg med forsyningar, som mjølk, grønsaker og – ikkje minst – poteter! VI HAR GLEDA OSS LENGE!

Vi trur det ikkje før vi ser ho, men der ligg ho altså: KV Harstad . Haustbåten har kome!

Vi har vore oppe tidleg alle mann, og etter ein rask frukost med graut står vi klare på kaia kl. 7.00. Det er framleis litt mørkt, so fotografen må vente med å ta bilete til det lysnar litt. Like greitt, for det viser seg at mjølkekartongar, rømmebeger m.m. nærmest kjem enkeltvis, so her trengs det mange hender til å lempe alt på land.

Vi holdt på å miste to mjølkekartongar med HELMELK på sjøen, men heldigvis vart dei edle dråpene berga i siste liten!

Sjøbjørn i hasutsol – eit vakert syn!

Det kjem visst meir enn berre matvarar. Både arbeidfolk og byggvarer er med på lasset! Vi får 3 gjester på huset og det skal vedlikehaldes utstyr og settes opp ei mast. Hyggeleg med besøk!

Ein kabelrull blir løfta trygt på land.
Det kjem mange lass med sement.
Det er ein del sjø, so her gjelder det å vere snar mellom bårene. Dette hivet gjekk bra!
Etter ca 30 turar med 2 sjøbjørnar begynner det å hjelpe. Siste tur blir annonsert på VHF-en.
Sjøbjørnen kjem ein siste tur for å hente kranføraren. Han skal bli med vidare til Hopen. Der er det også nokon som gledar seg til haustbåt!
Mats og Lisanne er nøgde med fangsten. Sjå detta her da! Foto: Mads Opedal Gulbrandsen

Når kvelden kom vanka det middag med ting vi ikkje visste vi hadde sakna. Nykokte poteter 😛 Grønsaker i alle fargar gjekk ned på høgkant. Bacon i store mengder var heller ikkje å forakte, og det saman med kortreist torsk… igjen ein høydare ved matbordet!

LdB

Kystvaktbesøk og eit nakenbad

Vi har hatt kystvaktbesøk! KV Harstad trossa nordavind og bra med sjø, sjøbjørnen surfa på bølgene og slapp i land den eine pulja etter den andre. Da var det duka for triveleg kaffeslabberas i stova, shopping i velferdsbutikken og for nokre få staute karar: eit forfriskande nakenbad!

4 staute karar lader opp til eit forfriskende bad med fotosesjon ved totempælen.
Sjøtemperaturen held 4,1 grader. Her er det berre å hoppe uti! KV Harstad i horisonten til venstre.

Målet med det iskalde badet er å bli medlem i Bjørnøya Nakenbaderforrening og få utstedt eit gjevt nakenbader-diplom som ein kan henge opp t.d. på lugaren. Desse gutta fekk bestått med glans!

Full sprint tilbake til varm badstu 🙂

Etter badinga var det dags for litt hopping i Velferdsbutikken. Fine ulltrøyer, wiskyglas, badehandkle med nakenbadelogo og handlenett (veldig lurt!) var blant favorittene for denne gjengen!

Desse gutta har sikra seg nokre flotte suvenirar i Velferdsbutikken.

Gjestane kom ikkje tomhendte på besøk, dei hadde med seg to svære bagger med mjølk til oss! Vi har vore tomme for mjølk i fleire veker, so mange vart nok glade for desse «edle dråpene».

Grønsakslageret er også ganske tom, vi ventar nemleg framleis, litt på overtid, på «haustbåten» som skal kome mye nye forsyningar. Særleg POTETER er sakna av mange! Men eigentleg merkar vi ikkje stort til grønsaksmangelen, for kokkane våre greier å trylle fram dei mest fantastiske måltidene likevel, med grønt frå både fryseboksen og vinduskarmen!

Vindusgrønsaker, Her: spirer av gule erter.

Som dokker ser: her er berre velstand!

LdB

Skoddesesongen er slutt – hausten kjem med snø!

Etter ein sommar med skodde i lange baner kom det endeleg eit verskifte: det blei kaldare i lufta og skodda forsvann! Sola titta frem og vi fekk endeleg eit etterlengta solglimt i auget. Vi kunne sjå Miseryfjella igjen, utsikta over havet var tilbake, og mange nytta høvet til å komme seg på tur!

Deilig å vere på tur igjen utan skodde! For ei lukke å komme til Russehamna slik ein nydeleg kveld!

Men med den temperaturendringa tok det ikkje lang tid før det torna seg opp med bygeskyer over det «varme» hav, og nedbøren kom – som snø! Den som vakna på hytta i Russehamna fekk seg ei overrasking om morgonen!

Morgonsol i Russehamna. Og, for den dom ser godt etter: nysnø på bakken! Her skal morgonkaffeen nytast ute!!
Kapellet – den gamle velferdshytta.
Hundehuset og «Kafe Lognvika». Servitøren er inne og kokar graut til frukost!
Finaste plassen altså! Russehamna med Miseryfjella i bakgrunnen.
Kafferast og bok på «Blåsa».
På veg opp Miseryfjellet
Forsøk på å bestige Urd (536moh). Dessverre hadde sola og vinden glassert fjellet, og utan broddar var det berre å snu her!
Etter å ha gått ned Fallvindsdalen går turen retning Skutilen. Ein svær CB nærmer seg og slepper ned ei kraftig haglbyge!
Ved vatnet «Grautauget» viser det seg å vere både isete, steinete og blaut – heile vegen rundt. Typisk Bjørnøyaterreng!

Kveldane er mørke no. Koseleg å komme på hytta og kunne tenne oljelampa og stearinlys! Ute dansar nordlyset!

Kobbebukta (mellom Emmaholmene og Teltvika). Fin surfestrand?
Polygonmark – frosten har sortert stein og grus. Det blir nesten som eit labyrint – her gjelder det å finne den lettaste vegen! Men verre blir det, dessverre går terrenget etterkvart over i berre stein: grov ur! Slik kan det gå når ein prøver ei ny løype!
Engelskelva i solnedgang. Snart tilbake på stasjonen – målet er å rekke middag!
Ute for å «obse». Observatøren noterar seg CB (Cumulonimbus) og VCSH (nedbør på avstand).

Dessverre blei det ikkje mange soldagar før det skya til igjen, riktignok utan skodde denne gongen, men derimot med masse vind! No nytar vi heller dagane inne og kosar oss med utsikta over hav og bølger frå stoveglaset. Dagane blir merkbar kortare og langtursesongen ser ut til å vera slutt for denne gong.

Sjøen bygger seg opp i Herwighamna

LdB

Gøy med gravemaskin

Med sommarbåten kom det ein splitter ny Bobcat til øya. Til stor glede for særleg ein i besetninga! Ruben er stadigvekk å observere i minigraveren, det blir gravd både her og der, grøfter, hol og hauger. Det er visst mykje som skal gravest!

Her graves det grøft, og det kjem opp masse rart, som bein og knokler! Vi tipper på kvalross og isbjørn..

Ruben er eigentleg øyas tekniker, og vi ser han gjerne i sving med nye antenner som skal installerast, eller ved 3D-printeren som han får til å printe alt mogleg.

Men han ser meget dreven ut med gravemaskina også, der han sit med kaffekoppen og styrer spakene samstundes. «Kor har du lært detta her då?» lurar eg. «Bare gravd litt heime i hagen og sånn«.

Vi andre får også prøve. Det er veldig gøy, men ikkje so lett, viser det seg. Det er mykje stein! Og berg! Ruben veit råd: «Vi setter på piggen!».

Litt pigging må til når ein møter på berg.
Litt grafsing for hand gjer seg også innimellom.
Sånn ja. No er det snart klart her til å sette poteter!

Medan Ruben graver grøft har 3D-printeren skrive ut ein ølboks-holder til badestampen. Med passende inskripsjon!

Ny ølboks-holder til badestampen. Det viser seg at boksene ikkje passar, men den er derimot perfekt til sjampagneglas!

Etter intensiv graving den siste tida tipper vi at det no snart går tomt for graveprosjekt. Har du eit oppdrag til han kjekke karen her?

Har du eit graveprojekt? Ruben er ledig for oppdrag!

PS: Må vera lokalt da graveren har ein toppfart på 3,5 km/t!

LdB

Eventyrleg røyefiske

Eit ekstra gode for oss som jobbar her på eventyrøya er eit meget eksklusivt fiskekort, som det berre blir utstedt nokre få eksemplar av i året! Det er nemleg berre besetningsmedlemmar som får tilgang på røya i vatnene her, og skal vi tru dei som har prøvd fiskelukka, er det er eit eventyrleg fiske!

Mads berga middagen.

Mads er ein av dei som gjerne nyttar ein sein kveld med yr og skodde til å prøve fiskelukka. Her har han testa fisket i Hausvatnet. Ein nøgd gut kom heim med mat til heile «familien».

Minner for livet

Nyleg opna det også for fiske i Laksevatnet. På sommaren er det ferdselsforbod der pga hekkande islom. Her går det ryktar om å vera ekstra stor og fin fisk!

Foto: Mads Opedal Gulbrandsen

Mads var ikkje sein om å komme seg til Laksevatnet når ventetida endeleg var over. Ein vakker dag med forbausande lite skodde og til og med litt sol fór han av stad. Og fangst blei det! Men det hadde visst vore ein kamp å lande røya…

«Han drog båten med seg!»

Ein stolt fiskar fortel om fisk som var so stor at han drog båten med seg! No må det seies at her er det er snakk om ein liten robåt, nesten som eit nøtteskal å rekne, men likavel, vi er imponerte!

Han som taua båten.

Vekta stadfestar at det er fin storleik på røya i laksevatnet. Her eit eksemplar på nesten 2,2 kg!

Fin farge på Bjørnøyarøya. Foto: Mads Opedal Gulbrandsen

Mads har fiska mykje før han kom til Bjørnøya også, Alt frå gjedde i det finske skogene til kveite utafor Kvaløya. Men slik fin røye som her på Bjørnøya har han aldri sett makan til.

Dette er minner for livet!

Kjøkken take-over

Men fisketuren sluttar ikkje ved sløyebenken for Mads, nei, no skal røya saltast og røykjast og so skal det kokkelerast! Sjefskokken Anna synes det er hyggeleg med besøk på kjøkenet.

Metfullmektig i kokkeklær.

Når god-duftane spreiar seg frå kjøkenet er det berre å byrja å glede seg til middag!

Røykt røye *Mads Spesial* med potet og Beurre blanc.

Ser ikkje detta godt ut? «Røykt røye *Mads Spesial* med potet og Beurre blanc». Vi har det jamen godt her på ishavet!

Over 700 vatn å velje i

Men no som storrøya er lokalisert er Mads klar for å utforske nye fiskevatn. Han har høyrt om at det skal vere sett ut fisk i eit ikkje namngitt fiskevatn – no gjelder det berre å finne detta vatnet! På Bjørnøya er det over 700 vatn so her er det litt å velje i 🙂 Satelittkart er studert nøye – det må vera eit djupt vatn – meiner Mads, da kan det vera stor fisk! Han mumler noko om Lygnavatnet, eller var det Holmevatnet – og stryk på dør.

Mads klar for fisketur fisketur til ukjente fiskevatn

Om det blei fisk? Det veit berre vi som er her!

LdB

Tre snikkarar og eit ballongslepp

Det er ei stor bygningsmasse på stasjonen som krevjar sitt av vedlikehald. Her er snikkarlaget i gang med å legge nytt asfaltpapp på taket til gangen ved «Lille Ida» (reserveaggregatet).

I nokre veker har vi hatt selskap av tre snikkarar; tre spreike, sjekke gutar med godt humør! På dagtid var det snikkering og på kvelden trening, og kanskje ein fotballkamp (om det er nett). Men innimellom slaga blei det også litt tid til å halde oss med selskap; både til måltidene, trekaffen og til og med eit slag Bezzerwizzer blei dei med på – noko vi satt stor pris på!

(No som Mats «Gubbjævel» har tatt over som stasjonssjef er det jamnleg duka for eit slag Bezzerwizzer – og vi har alt jobba oss gjennom alle korta fleire gonger og har begynt å pugge svara – på tide å skaffe eit nytt sett kort?)

Isbjørngangen får nytt golv.

Men tilbake til snikkeringa – Robin, Ørjan og Raymond har jobba so flisane fauk, og har utretta litt tå kvart her på huset! Eller rettare sagt; i husa, husa og utafor husa. Ja til og med under husa har dei vore – Isbjørngangen har fått nytt golv – frå undersida vel å merke. Det har gått unna i ei rasende fart med både store og små oppdrag, nokre synlege, andre meir skjulte (men særs viktige!). Her kjem eit knippe bilete av dei litt mer synlege prosjekta:

Her er snikkarane i gang med å rive ein av lugarane (Lugar nr.2). Medan vi framleis drakk trekaffe byrja det hagle både skapdørar og panel forbi stoveglaset, og det var nære på at fuglehuset blei truffa av vrakgods! Heldigvis gjekk det bra. Medan snikkarane jobbar med sitt syter driftsleiar Ben for at Yukon får litt velfortent kos.
Resultatet: ein tom lugar! Det skjer ikkje meir her i denne omgang – men følg med ved neste snikkarbesøk – det er visst store ting på gang!
Eit anna snikkarprosjekt: Ballongrommet har fått dør – med trapp! No kan ein gå ut gjennom ein lettvint dør, i staden for å måtte opne ein tungvint port. Dette er særleg praktisk når sondeleder skal ut til autosonden, td for å fylle på med nye ballonger.

Den nye døra har glasvindu og slepper inn godt med lys i ballongrommet. Det har blitt ein heilt ny og triveleg atmosfære her inne!

Rett utafor ballongrommet ligg Autosonden. No har det blitt lettvint å gå mellom ballongrommet og autosonden!

Pause frå arbeidet

Ein dag når vakthavende skulle til å sende ballong var det noko veldig til romstering på loftet over sondekontoret. Kva i alle dagar er det som skjer? Det synte seg at snikkarane var i gang med å bære opp noko stort og tungt til ventilasjonsrommet. I trappa var det stopp, i alle fall foreløpig, det store og tunge skulle gjennom ein sving og gjennom ein dør…

Skal dokker heller vere med på å sende ein ballong?

… Jaaaaa!

Her fekk snikkarlaget innsyn i meteorologiens verden – det er tid for å sende ballong! Robin er klar med radiosonden. Raymond og Ørjan er også klar for innsats – kva det no skal vere!
Her ser ein ein snikkar i ferd med å sleppe ballong! Ballongen er blåst opp med passe mykje hydrogengass – målet er at ballongen vil stige med 300 m/ min.

På veg opp igjennom atmosfæren vil radiosonden registrere data som lufttemperatur, lufttrykk, vindretning og luftfuktighet. Medan den stig blir han større og større, og kan bli stort som eit hus! Til slutt sprekk han.

Totalt er det over 800 ballonger som blir sluppet samstundes rundt omkring i verda, og til saman gir dei viktige, synkrone data til meteorologiske institutt verda rundt.

Resultat av snikkarrballongen:
Høgde: 31428 m.
Tid i lufta: 5988 s.
Fart: 315 m / min.

Tid til kos

Før snikkarlaget for heim måtte dei jo få prøve badestampen.

Stampesjefen Ruben tar ansvar for å fylle og fyre – godt hjulpet av ein god klunk helifuel. Snart er det klart for stamping.

Ein runde i stamper er ein luksus i tilveret!

Når ein sit i stampen på Bjørnøya, med utsikt over Barentshavet – og midtnattsola titter fram – ja da står tida stille!

LdB

Reisebrev frå Ymer

For ein stund sidan reiste Ymer frå oss, han drog med KV Bison for å flytte til Hopen! Vi har sjølvsagt lurt på korleis det går med godguten, og no har vi fått reisebrev! Vi trykker like godt heile brevet her i bloggen, for kan jo hende fleire der ute i den stor verda som lurar på kva Ymer har opplevd på ferda si mot Håpens øy i nord!

Ymer ligg og slapper av i huset sitt, i velkjent positur. Her framleis lukkeleg uvitande om det som snart skal skje! Namneskiltet fekk han forresten med seg til sitt nye hus på Hopen.

Kjære alle mine venner på Bjørnøya!

 Dere vil ikke tro hva som skjedde med meg!

Jeg lå og slappa av i huset mitt på Bjørnøya etter noen dager med mye mas og kjas og folk som føyk fram og tilbake – til fots, i traktorer, og i en rar ny gul-oransje innretning med lang snabel. Innimellom fikk jeg masse kos og oppmerksomhet. Riktignok ikke så mye som jeg ønsker, men det var akseptabelt nivå på kosen så jeg var i grunnen ganske fornøyd.

Så – lykke over all lykke – noen kom bort til meg med tursele og bånd! JIPPI! Jeg elsker jo tur, så jeg uuuulte og var hoppende glad. Turen gikk til kaia sammen med uvanlig mange mennesker, selv om det ikke er sååå overraskende siden jeg jo er umåtelig populær. Men det var da det skrekkelige skjedde! Jeg ble helt skjødesløst kasta om bord i en slags balje som de kalte for sjøbjørn. Alle andre som var om bord hadde på seg overlevelsesdrakt (pyser), men jeg, tøff som jeg er, klarte meg med min fluffy pels.

Turen gikk utover på havet, vekk fra hus og heim og kjentfolk! Vi kom til slutt fram til en enda større balje, og der måtte jeg smyge meg opp og ned skumle trapper før jeg til slutt havna innerst i et hjørne med gitterdør foran. Jeg ble altså satt i kasjotten! Selv om jeg fikk med meg et mykt og deilig pledd og velfylt vannskål, så var det såpass utrivelig i dette buret at jeg så meg nødt til å gi høylytt uttrykk for min misnøye gjennom heile natta i form av mine velkjente uuul. Om gaster, ansatte fra VNN eller skipssjefen mista sårt tiltrengt nattesøvn på grunn av dette, ja, det gir jeg fullstendig BENG i!

Etter mange timer til sjøs kom tante Stine og forbarmet seg over meg utpå morgenkvisten. Hun tok meg med UT av buret (HU-FØKKINGS-RRA!) og ned på dekk for en liten luftetur. Der hevna jeg meg på KV Bison med ca. 7 liter tiss og 14 kg bæsj pent fordelt utover dekk. Ferdig snakka.

Jeg fikk hvile meg på dekk i noen timer, og det var mange snille gaster innom for kos. Det var nesten så jeg angra på både uling om natta og bæsj på dekk… Men jeg fikk snart bekrefta at det var heilt innafor med nevnte hevnmetoder da jeg på nytt ble tatt med til en sånn liten balje som lå ute på havet. Jeg var ikke så veldig lysten på enda en båttur, men jeg havna nå nedi den lille baljen igjen, og jeg kikka meg nysgjerrig rundt for å se om Gravodden eller Emmaholman på Bjørnøya var å se. Men nei, det jeg så var ei veldig lang og veldig smal øy, og det sto noen brune hus nede ved brinken. Da vi nærma oss øya, så ble jeg veldig glad for jeg så at det var noen mennesker der, og jeg tenkte at det var en liten velkomstkomité til ære for meg. Jeg hoppa lykkelig i land så snart den lille baljen nådde fjæra, og jeg fikk endelig fast land under potene igjen. Det var deilig! Jeg fikk snuse litt rundt og så fikk jeg rusle langs fjæra bort til hovedhuset, hvor det sto et ubebodd hundehus med fersk treull i klart til meg. Jøss, for en service! Jeg måtte umiddelbart markere med både piss og pels.

Nå har jeg testa dette nye huset i noen timer, og det virker å være svært solid. Jeg har imidlertid allerede klart å snurre kjettingen min fast flere ganger, så tante Stine har vært nødt til å komme ut fra det store brune huset for å redde meg sånn at jeg har litt mer enn 30 cm kjetting tilgjengelig. Tante Stine har også gitt meg mat og kos, så det er ikke så aller verst med nytt hus og ny øy. Enn så lenge… Jeg har observert at det er noen andre pelsræver litt lengre bort på gårdsplassen her, og jeg lurer veldig på om jeg kan få hilse på dem. De har allerede blitt gode venner med tante Stine, for de får masse kos på magen av henne, og hun får litt i overkant mye trynsleik av dem, så de må jo være ok pluss, tenker jeg. De heter Suggen og Siff, og jeg gleder meg til å gå på tur ilag med dem.

Nå er det snart natta for store hunder her på denne lange og smale øya, og siden jeg er så dausliten etter en strabasiøs reise det siste døgnet, så skal jeg krype helt innerst i det nye huset mitt og sove. Tante Stine skal ikke sove, for hun er på vakt. Hun observerer været så sjeldent at hun verken husker at hun skal observere været når hun faktisk skal, eller hvilket vær det har vært siden forrige gang… O’gremmelse!

Håper dere har det fortreffelig nå når freden og roen har senket seg på Bjørnøya, og at dere koser dere max resten av sesongen! Siden jeg er så uselvisk av meg så må jeg helt på tampen be om at dere koser masse med Yukon og at dere tar han med på mange turer (sånn at han blir sliten i potene, mihihiiihihiiii…). Tante Stine hilser «takk for laget» enda en gang, og hun sier at hun gleder seg til neste gang hun møter dere  

Forvirra og sliten hilsen fra Ymer!

Ymer i sitt nye hus på Hopen. Bilde: SM