Nei det tror jeg en aldri kan bli, selv ute på ishavet hvor alle skal være så tøff og barsk lekes det med ballonger. Det er nemlig en del av den daglige driften på Bjørnøya, og nå tenker du sikkert at dette må være bortkasta skattepenger, men faktisk så innebærer ballonglekingen en massiv informasjonsinnhenting. Denne informasjonen brukes blant annet til å «spå» været som kommer. Til forskning av værdata. I tillegg så hjelper den oss med å tolke skylaget, som trossalt er grunnen til at vi er her, nemlig for å observere og rapportere. 

Og som vår kjære sondeleder sier så fint:

«Radiosonden er montert til en elastisk latexbeholder (også kalt en værballong på folkemunnet) fra en ukjent asiatisk produsent (Ikke Vandelay industries), som fylles med en avmålt mengde lett gass av typen Hydrogen.
Målet med dette er å få radiosonden til å stige med en jevn hastighet opp i atmosfæren, samtidig som den sender signaler tilbake til stasjonen, med informasjon om temperatur, luftfuktighet, vindretning, vindstyrke, lufttrykk og geografisk posisjon (GPS koordinat). Målingene blir logget og brukes til beregning og kartlegging av værets utvikling. Værballongene som slippes rundt om i verden, gir meteorologene informasjon som gjør det mulig å beregne hvordan været vil utvikle seg de neste dagene, et såkalt langtidsvarsel.»

Med ballongslipp to ganger i døgnet får vi inn en haug med data, men det er spesielt et data som er viktigere for oss på Bjørnøya enn andre dataer. Kan du gjette hvilket? La meg bare si at når en ballong stiger opp i luften, så vil den på grunn av trykk og atmosfæriske forhold etterhvert gi opp, og sprekke. Det er selvfølgelig høyden vi er interesserte i her på øya, da det har blitt en slags intern konkurranse om å sende ballongen høyest.

For å teste hva som gjør at ballongen går høyest, har det blitt knytt på forskjellige måter, høyt på halsen, lavt på halsen av ballongen, sendt en kald ballong, varm ballong, fylle fort med gass, eller sakte. Til syvende og sist så handler det om alt som skjer etter en slipper ballongen, nemlig trykk, fuktighet og vind. Det er uansett gøy med konkurranser i hverdagen. Og når vintertiden tikker inn, så skal vi få sende 4 ballonger i døgnet, noe som kan sette et større press på den som har høyeste ballong?

«En slutter ikke å leke fordi en blir gammel, en blir gammel for en slutter å leke»

Per dags dato har vi ikke hatt så mye vind at ballongen har sust i bakken, eller inn i bygninger. Vi nærmer oss dog en tid på året hvor det ofte er mye vind, og en kan se hva som skjer på fastlandet i disse dager når det herjer stormer langs norskekysten. Ofte får vi bare et lite blaff av dette, og ballongslippet går ganske så greit. Hvordan takler vi tøffere vindforhold? Det får tiden vise.

Det har også hendt seg at enkelte ikke har festet ballongen godt nok når den skulle fylles, og plutselig endte opp i taket

. Uten at vi trenger å gå inn på detaljer her, la oss bare si at personen fikk har det absolutt laveste slippet denne sesongen, og jakter stadig på nye rekorder.

Det er altså så gøy å slippe ballong at snart er det bare hundene som ikke har sluppet, i alle fall under denne besetningen, men hvem vet hva de har fått gjøre tidligere?

Hvor mange meter er det høyeste ballongslippet til nå tror dere?