Fellesferien tikker mot slutten, og vi håper at folket har nytt late sommerdager, hvor grillen er tent, skuldrene langt unna ørene og kanskje noe godt å drikke på.
Her på 74 grader nord slipper vi unna timesvis med fergekøer, stappfulle turistattraksjoner og generelt stresset som en Norgesferie kan by på.
Dagene er generelt rolige, selv om vi er på jobb er det tross alt fellesferie, en for alle og alle for en eller noe sånt.
Livet går sin gang, og det dukker stadig opp seilbåter i horisonten som ønsker å komme i land for å ta en titt. (Må ha vært minst 2 den siste tida). Med tanke på dagens situasjon, må vi være forsiktige og dermed må all besøk holde seg på avstand, og det blir dessverre ingen kaffebesøk før gjestene har vært på øya i 10 dager. Dette virker å være for lenge å vente for de fleste, men ikke for ornitologene som er på øya på vegne av Norsk Polarinstitutt.
Fly min venn!
Et par av de kom tuslende for et par dager siden, da de skulle se litt nærmere på havhesten. Dette medførte at de fikk bo på reservestasjonen, få servert mat, og litt etterlengtet selskap av andre enn fugleforskere. Det lyste glede av de da det ble servert noe søtt til kaffen, og dette var noe de satte stor pris på
3 4 5 viagra billig General Considerations.
– Cerebral Vascular Accident, CVAthe overall cardiovascular condition of the patient. Is this viagra no prescription.
attending physician. cialis otc usa associated with significantly less efficacy than direct.
.
Norsk Polarinstitutt gjør en hel drøss med ting, men på Bjørnøya i disse dager går det i fuggel. Da er det havhest, storjo og et par andre arter som de ser litt ekstra på. Det skal merkes og måles, fjær -og blodprøver skal tas. Havhesten ser søt og uskyldig ut, men den er ikke husren av den grunn. Den kan nemlig finne på å gulpe og/eller spy på deg. Dette er vist noe som lukter ganske ille, om vi skal tro på de som jobber med fuglen
.
Vi har vært så heldige å få lov til å være med på en del av arbeidet deres, sett litt hvordan de jobber og fått lov til å slippe fuglen løs etter at prøver er tatt. Som det kan sees på bildene, var dette kanskje en skrekkblandet fryd(?)
De er et lite gjeng spredt sør på øya, som arbeider med forskjellig fuggel. De har med seg sitt eget landbaserte VHF-system, som gjør at vi kan kommunisere med dem. Det går som oftest i værmeldinger, da mye av arbeidet deres kreves litt sikt. Da det ikke er så enkelt å telle fugler i tåke.
Vi takker så meget for besøket og for alle høytflygende spøker!
Fanging av havhest
Ellers så kan jeg informere om at vi den 19.07.2020 hadde tosifret antall grader for første gang i sommer, dette ble feiret med is og shorts. Siden vi hadde godvær, ble folket grepet av arbeidslysten og startet med malingsarbeid
. Blant annet så må «skjitrenna» skrapes og males.
Flaggstanga har også vært tatt ned, skrapet og malt. Så etterhvert skinner hele stasjonsområdet takket være Chiefen og alle andre som bidrar til et pent stasjonsområde.
skjitrenna skal males, men først skal den skrapes
Når sjefen er borte, kan man ta seg enkelte friheter
Vedlikehold av flaggstanga
La den fly, la den fly, la den fly nå!
Takk til besetningen på Bjørnøya for flotte reportasjer. Hilser så meget til Hege.
Bjørnøya er ei flott øy, var der vinteren 91/92.
Tusen takk for fine ord på morgningen! Det skal jeg gjøre, da blir hun nok glad! Spennende, hvordan var det å være her på 90-tallet?
Flott også på 90-tallet.
Ikke noe sosiale medier, lengter faktisk av og til tilbake til den tiden. Ca 90 observerte bjørn, 6 samtidig og 11 forskjellige på samme dag. En albino bjørn og da kunne en se at bjørnen ikke er helt hvit når den var sammen med de andre. 12 personer da det også var telegrafister på øya.
Viggo
Det kan jeg se for meg var en morsom og spennende tid. Vi klarer nok dessverre ikke å være helt fri for sosiale medier idag, men det er deilig å komme seg på tur, og vite at du er aleine, at om telefonen er med så brukes den til å ta bilder og ikke noe særlig mer.
Det er rått det, kanskje en form for rekord på antall bjørn? Vi har ikke sett verken bjørn eller spor siden vi kom, og håper egentlig vi slipper noen sulten og sint sommerbjørn. Dog så hadde det nok vært en opplevelse å få se bamsen.