Trøndere, trillekoffert og diverse puss

Vi har hatt gleden av å dele øya med noen ivrige røyefiskere fra NTNU i over en måned nå, hvor vi har fått gleden av å lære mer om det spennende prosjektet som de har holdt på med, blitt bedre kjent med trønderbatalionen og delt noen hyggelige øyeblikk både med og uten trøndernes nasjonaldrikk.

Da de ankom øya, hadde de en drøss med utstyr med seg. De hadde garn for fiskets dels, de hadde telt for å sove i, og noe godt åt kaffen. Det som forundret oss mest var trillekoffertene de kom drassende på. Da Bjørnøya er naturreservat, er det en del restriksjoner på hvor en har lov å kjøre. Dermed var det duket for en god del bæring for trønderne.

Uten noen større form for introduksjon, lev deg gjennom Professor Berg og hans trønderbrorskap månedslange røyefiske med mer.

Vi er fem biologer fra NTNU som har nytt godt av gjestfriheten til våre naboer på meteorologisk stasjon. Denne er nå bemannet med sosiale, turglade og muntre kompiser og det er allerede et savn etablert. Når vi jobber i arktiske strøk er det alltid greit å ha noen å dele en kaffekopp med over en fin røye.

På jakt etter dverger og kannibaler – røyeforskning på Bjørnøya.

Bjørnøya er en fantastisk plass for å drive forskning på den ferskvannsfisken som finnes lengst nordover- røye. Ingen vet det nøyaktige tall, men øya har sannsynligvis rundt 300 vatn med røye. Så langt nord som Bjørnøya er det ikke mange dyr som lever i ferskvann og røya har derfor lite tilgjengelige næringsdyr, og fjærmygg er dominerende i dietten til røya.  Fjærmygg er en liten tass, det er derfor ikke store næringsmengder tilgjengelig for røya og røya som spiser fjærmygg blir derfor dvergrøye i størrelse. Den gyter allerede i ca 10 cm lengde og bruker deretter all tilgjengelig næring til rogn, melke og slossing ved gytinga.  Vi har derfor ett stort antall innsjøer med dverger og da blir det en nisje ekstra ledig for kannibaler som lever av dverger! 

 

Vi har i år prøvefisket 11 innsjøer for å se på hvilke forhold som gir rekruttering inn i røyebestanden basert på aldersanalyser av røya.  Røya anlegger vekstmerker («årringer») på øresteinene (ottolittene) som dermed kan brukes til å finne ut alderen på røya og dermed når den ble klekt og rekruttert inn i bestanden. Dette og flere andre materialer er innsamlet og vil bli brukt i arbeidet framover. Det første resultatet fra årets undersøkelser vil sannsynligvis foreligge til jul, når vår masterstudent Tonje Hornnæs leverer sin masteroppgave i biologi.

For ytterligere opplysninger om temaet kan du google Ole Kristian Berg  – char og slå opp artikler vi har skrevet om temaet basert på undersøkelser i fjellet i Sylane (Trøndelag) og på Bjørnøya (Trestikkelen).

Puss, hyss og fant

Som våre nærmeste naboer er det naturlig at det blir gjort litt hyss oss i mellom, for å vise vår kjærlighet selfølgelig. Det hele startet da våre nye midlertidige, men trivelige naboer ankom øya med kystvakta. Det ble bestilt t-skjorter og diverse fra kystvakta og til stasjonens besetning, men posen med det rare dukket aldri opp. Kystvakten mente at varene ble lagt oppi en IKEA-pose, i sjøbjørnen som skulle frakte trønderne til land.

Det ble lovet fra alle kanter at denne posen var ankommet øya, det skulle letes gjennom alt, men resultatet lot seg vente på. For å døyve sorgen over at posen ikke lot seg finne, ble det laget en liten sak i lokalblekka om profesoren og hans bande, hvor ting ble satt litt på spissen kan en si. Til stor glede for både trønderne som tok det hele med store smil og for stasjonsbesetningen som hadde sine interne spøker.

Posen kan ikke bekreftes funnet den dag i dag, og ingen vet om den noen sinne har ankommet øya. Selv om det ble sagt fra flere hold at posen var kommet i land.

Kort fortalt, kan en si at det ikke bare var oss på stasjonen som satte pris på litt humor og sprell

. Det ble satt i gang et spill, trønderne mot røkla, hvor det ble skrevet lokale nyheter fra hver sin kant, det ble blant annet gjemt en klokke, med mildt sagt irriterende pipelyd, inne i munnen på isbjørnen som pryder veggen i kaffistova. De laget også en meget interessant artikkel om oss fastboende, til stor glede for alle leserne. Som en liten revansje til våre fake news, kunne vi nå si at stillingen var 3-2 i favør hjemmelaget.

Time to say goodbye

Det var duket for neddrigging av camp, bæring av gods og siste natt på reservestasjonen for trønderne. Som en hyggelig gest ble badstua fyrt opp, slik at de kunne svette ut en måned med gåing i steinrøys, bæring av båt i nevnte røys som har fått diverse tilnavn uten av vi trenger å gå noe nærmere inn på navnene. Vi trenger ikke å avsløre alle detaljer, men det skal visstnok ha vært meget trivelig i varmen. Det ble mørkt og kveld, om ikke annet tid for å køye.

I kulissene mens trønderne nøt siste kveld, ble det pakket ned litt ekstra i tingene deres, som en siste gest og avskjed. Dagen etter kom sjøbjørnene og plukket opp naboene våre, og ut til kystvakta ble de fraktet. Det viste seg at Profesor Berg ville se over alt utstyr og fikk lagt det utover heli-dekket til kystvakta, og så fort at det var noen gjenstander for mye. Disse ble da sendt tilbake til øya, da et gjeng menige ankom øya for å bli medlem av nakenbadeforeninga. Til stor ergelse for besetningen. Heldigvis, hadde guttene sans for humor og de ville ikke la hjemmelaget tape.

På Vegne av besetningen vil jeg gjerne takke profesor Berg og hans trønderbataljon for et fantastisk samarbeid, og sist men ikke minst det kan hende du har fått deg noen ekstra IKEA-poser tilbake til bartebyen.

5-2. Hjemmeseier.

Bilder og tekst er publisert med tillatelse fra profesor Berg og resten av hans forsker-gjeng.