Nå går det mot mørkere tider

Vi brente verken hekser eller hadde noe lekebryllup, men vi hadde dog bål i fjæra, noe godt å drikke på og varmedressen på. Det ble til og med en salutt med kanonen, hvor undertegnede fikk æren av å fyre av. Små barn, store gleder, større barn større gleder. Dette varmet et pirathjerte og smilet gikk antagelig fra øre til øre.
St.Hans ble en aften for historiebøkene, en av få kvelder hvor vi kunne sitte ute å faktisk se havet, kjenne sola varme i ansiktet og nesten vindstille.
Sola har snudd og det går sakte men sikkert mot mørkere tider. Før den tid er det masse stunder som skal nytes, fiskesesongen begynner å nærme seg og det ryktes veddemål om størst Røye. Vi har vært en snarrtur til Hausvannet for å sjekke forholdene, men på grunn av litt lite tid, ble det dessverre dårlig med fangst. Fortvil ikke, røverhistoriene om storrøya kommer fort nok.
Ellers så ligger det personer både fra Norsk Polarinstitutt og fra NTNU rundt omkring på øya, med sine prosjekter. Så helt alene blir vi nok ikke med det første. Det er trivelig med litt besøk, og NTNU folkene la igjen så og si ferske aviser til oss, noe som settes stor pris på her hvor postmannen ikke er så ofte.

 

Etter salutten kvittet vi oss med Corona

2 tanker om “Nå går det mot mørkere tider

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.