For ca en uke siden fant Vidar ut at han ville ta en rusletur. Håpet var en langtur, men han la kursen sent en kveld til Røyvasshytta i første omgang, – for å se an formen, – og som han sa «derifra kan en jo egentlig gå i alle retninger». Han bunkret i alle fall opp nok Drytech, kvikklusj og hundepølse for flere dager, og labbet avgårde hengende etter Laban i bånd. Og bra tur ble det: Framme på Røyvasshytta ved midnatt. Videre til Russehamna neste dag. Dagen etter sightseeing i Kvalrossbukta før kursen ble satt nordover til Tunheim. Siste dag sightseeing på Tunheim, før nesa ble siktet inn hjemover igjen
. (Selvsagt hjemme til middag).
Vidar på tur
. Den gode Lehrner hadde visstnok en svær stige (Vi får håpe det stemmer)» src=»http://bjornoya.org/wp-content/uploads/2014/08/DSCN0170-150×150.jpg» alt=»DSCN0170″ width=»150″ height=»150″ /> 
Morsomt å lese om turen. Jeg har ikke greie på hunder, men mener at noen fra tidligere besetninger har sagt at hundene bør gå i sele på turer og ikke bare bånd. Et godt poeng?
så kjekt å få være med på tur 🙂
Ja, sikkert et poeng, -som sikkert også kan diskuteres. Men nå er det i alle fall slutt på båndtvangen, så for tiden lurer vi også på om Laban har en dash Greyhound i blodet… I helga var vi i Teltvika, og store deler av turen hadde han bokstavelig talt frie tøyler, – så tidvis bare blårøyken etter’n!
Så koselig at du også har hatt overvintring sammen med 2 ishavsveteraner som Olaf Ullestad og Robert Dearsley, Vidar! Det har altså jeg også hatt! Olaf pleide jo å ta permisjon fra sin lærerstilling i ungdomsskolen ca hvert 5. år for å ta en Bjørnøya-overvintring. Jeg har jobbet sammen med hans søster Brita i mer enn 40 år her på Meteorologisk Institutt.
Jeg glemte å legge inn en link til bildet fra vinteren 1995/96: http://bjornoya.org/wp-content/uploads/2012/07/1995-1996-vinter.jpg ; der altså du, Olaf og Robert er med 🙂
Ja, det var den gang, – mye artig. Topp-år for isbjørn det året forresten (246 observasjonerer logget), siden har antallet bare gått ned, – i vinter ingen.
He, he, en herlig hund denne Laban med futt og fart, skjønner jeg.