Det har vært nyttårsdvale på Bjørnøya. De fleste av besetningsmedlemmene har blitt en smule døgnville i påvente av lysere tider og turvær. I skrivende stund har vinden løyet, skyene lettet på sløret og nå skimtes en gyllen glød bak Misery.
NRK har dratt sørover, og vi koser oss i det hele og det store med en stille tid

. Nuvel, alt er jo relativt. Vi greier åpenbart å finne på nok til å ikke kjede oss et sekund. I tillegg har vi fått i oppgave å drive litt analyse av sikkerheten. Et fast rituale ved tre-kaffen har blitt å fylle ut en såkalt TOFS – Time-Out For Sikkerhet. Der tenker vi gjennom tiltak for å unngå skade eller fare når vi er ute på jobb. Her en tidlig morgen ble det klart at også de tilsynelatende uskyldige aktivitetene – som å komme seg helskinnet gjennom en gang – kan medføre en viss risiko. Det kom nemlig en mengde frodige gloser fra Kirstis munn (som hun neppe kan ha lært sørpå) da hun skulle hive seg på sparkesykkelen vi benytter som transportmiddel gjennom den 76 meter lange «isbjørngangen» mellom hovedbygget og servicebygget hvor vi utfører sondeslipp. På et eller annet vis hadde hun greid å kveste leggen idet hun røsket sykkelen ned fra veggen. Lekre bilder følger
. Neppe TOFS-verdig, men det sved nok godt.

Sparkesykkelskade!

Rekonstruksjon på ulykkesstedet

Kirsti er tilbake på hesten!