Nå blåser det så hardt at det knirker godt i vegger og tak. Den 76 meter lange isbjørngangen mellom radioen og servicbygget er fin å ha, ikke bare som beskyttelse mot bjørn, men også for å ikke blåse bort på vei til sondeslipp. De siste førjulsballongene har vært viltre, og ikke spesielt enkle å få til værs med sonden i god behold. Kanskje ikke så rart når det blåser liten storm. Nå er det julaften, og vinden har løyet nok til at ballongene har vært vellykkede.
Førjulstida her oppe har vært befriende lite preget av stress og julestri. Juleforberedelser har vi hatt, men av det mer tilbakelente slaget. Vi har hatt besøk av Sysselmannen og presten fra Longyearbyen, fått forsyninger fra Kystvakta, laget navneskilt til Nanuk og Laban, bygget pepperkakeutgave av stasjonen (fritt tolket, så klart!), vasket og pyntet

. Og så har vi selvsagt tatt årets julebad! Enkelte benyttet årets mørkeste dag til å bli medlem av nakenbaderforeningen, med minusgrader i vannet og bål i fjæra for å markere solas tilbakekomst
. De fleste foretrakk likevel stampen, som slett ikke holder minusgrader. Det kommer garantert til å bli flere stampbad i romjula, selv i storm og snøfokk. Nå på julaften har vi vært en tur i Hammerfesthuset for å spise grøt og drikke gløgg, og vi gleder oss til resten av julekvelden!
Riktig god jul og et godt nyttår fra alle oss her oppe!