Er man oppvokst ved kysten nordpå, er det én matrett som slår det meste på de fleste menyer: Mølje

. Her i huset begynte både kjøkken- og driftssjefen å fantasere om møljemiddag lenge før skreien engang hadde begynt å tenke på å forflytte seg fra Barentshavet til norskekysten

.

Som kystfolk flest er også «vårres kara» av det handlekraftige slaget. Veien fra tanke til handling var kort, og om ikke hele himmelen og jorda ble satt i bevegelse for å få fatt i ferskfisk, krevde leveransen i alle fall en ikke helt ubetydelig del logistikk i Vesterålen

.

Og ferskfisk ble det. Takket være Yngvar Gustavsen på Myre, og – nok en gang – en utrolig serviceinnstilt og hjelpsom besetning ombord på Kystvaktskipet KV Senja, stod det mølje på middagsmenyen på Bjørnøya i går. Velbekomme!

Ferskfisk, lever og rogn er festmat for kystfolket! Mølja fra Vesterålen falt imidlertid også i smak blant dem som er oppvokst lengst inne i landet, og som av naturlige årsaker er mer ukjente med hva som faktisk ligger i begrepet ferskfisk.

«Mølja» av Arvid Hanssen

Kjøkkensjefen er i godlag etter å ha fått både fersk kveite og torsk i hus. Om et par ukers tid er torsken som henger til bokning oppunder taket over kjøkkentrappa klar for tilberedning!

Det tar på å spise fisk…