Fritid og utforskertrang

Tiden flyr, og plutselig er det gått tre uker siden vi kom opp hit. Vi begynner å komme inn i rutiner, flere av oss har fått utvidet radiusen hvor vi beveger oss – noe som har betydd hytteturer, og vi begynner å bli kjent med hverandre – noe som betyr mye latter, fine samtaler og koking i stampen eller badstuen. Akkurat som ærfuglene begynner å finne roen rundt stasjonen på reir, har vi funnet roen her på stasjonen.

Det kokes

Siden vi begynner å føle oss noenlunde trygg på arbeidsrutiner, har vi nå også overskudd til å være kreative på fritiden. Noen benytter seg av snekkerverkstedet, hvor produksjon av ulike ting i tre foregår, til nå er det produsert et nattbord og sjefskokken har fått lagd seg versjon èn av et balltre, han har store planer om flere. Stasjonssjefen har gått til innkjøp av et nytt leketøy, metalldetektor, og den har han lånt villig vekk til oss andre. Som en gjeng barnehageunger kravler vi rundt på bakken på jakt etter skatter – eller spiker som det også kalles.

Sjefskokken finner gull (eller var det gråstein?)
Teltvika

Det kribler etter å få se mer av plassen hvor vi bor, og flere av oss har benyttet fridagene til å utforske øya. Hytter har blitt besøkt, vann har blitt fisket i og steinur har blitt nøye undersøkt (med blåmerker som bevis!). Vi nye i besetningen kan nå også si at vi har opplevd det mer «vanlige» været på Bjørnøya – tåke og et tungt grått skylag hengende over stasjonen, tilogmed litt snøbyger har vi hatt her den siste uka. Det er den arktiske sommeren vi har sett frem til!

Tunheim – Siriphan og Laban inspiserer utedassen
Hundene vet å kose seg på hyttetur

Vår førstekokk, Siriphan, er en ivrig turgåer og fisker. Han benytter hver ledige stund til å farte rundt øya, og jeg kan med ganske sikkerhet si at han er nok den som oppnår både kjentmannsmerket og toppturmerket på kortest tid av vår besetning. Met.fullmektig Helen har holdt han med selskap til både Teltvika, Tunheim og Kapp Levin, men akkurat nå freser han rundt på egenhånd sammen med Yukon i noen dager.

1.kokk med sjumilssteg.
Laban og Taggen
Ikke bare stein her på Bjørnøya, mykt og bløtt terreng finner vi også!
Fuglene rundt oss har begynt å ruge på egg, bortsett fra når vi uheldigvis skremmer dem opp. Ikke lett alltid å få øye på på disse fuglene der de ligger.
Gulli og Yukon i fjæra

Vi har heller ikke trengt å kjenne på ensomheten enda, da vi har hatt godt med besøk. Tre seilbåter med tilsammen ca 24 personer og kystvakten med 40+ mann har vært innom, for både litt guiding rundt på stasjonen, muligheten til å bli medlem i nakenbadingklubben og handling i velferdsbutikken vår. Vi er spente på å se hvor travel sommeren blir videre med besøk.

Samtale på en stokk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.