Værmeldingen

Fra gammelt av var Bjørnøya Radio en viktig faktor til at sjømenn kom seg hjem fra Barentshavet. Det var nemlig slik at telegrafistene hadde lytteplikt på radioene (Korte og lange bølger, med mer) hele døgnet. Den gangen satt det alltid to stykker inne på radiorommet, slik at når en skulle ta værobservasjon, gå på do eller spise så var det fortsatt en igjen til å lytte. Den gangen var Bjørnøya Radio som en kystradiostasjon å regne, men siden 1996 har Bjørnøya radio blitt styrt over satellitt fra Telenor Maritim Radios stasjon i Salten-området.

Bildet er lånt fra Wikipedia

I dag heter det ikke lenger Bjørnøya radio, og det er ikke bare telegrafister som jobber her. Den dag i dag heter det Bjørnøya Meteorologiske stasjon, eller bare på folkemunne Bjørnøya-Met. Det jobber alle mulige forskjellige personer her, med ulike bakgrunner, historier og ferdigheter. Selv om ting er litt annerledes, så er det fortsatt en del som er veldig likt, og da tenker jeg på at det leses maritim værmelding for «nærområdene» til Bjørnøya, to ganger i døgnet. Altså havområdene omkring Bjørnøya. Her kommer det en ferdig værmelding for kystområder i nord, inkludert Svalbard. Denne blir sendt i fra Meteorologisk institutt fra fastlandet på mail, både på engelsk og norsk.

Konsentrert værleser

Opplesningen foregår på to forskjellige bølgelengder, slik at flest mulig kan høre den. Det skal leses farevarsler, for eksempel om det ventes kuling, storm eller orkan på noen av plassene som inngår i vårt ansvarsområde. Synoptisk situasjon, altså lavtrykk, høytrykk og hvilken retning det beveger seg. Skal trykket stige eller synke. Først nå begynner en å lese selve «værmeldingen» altså vindstyrke, bølgehøyde, været (regn, snø, oppholdsvær) og til slutt siktforholdene.

«C4 østlig stiv kuling, etter hvert skiftende. Veldig røff sjø. Regn med moderat sikt.»

Slik kan en værmelding for området C4 se ut. For de som kjenner til det å lese værmelding, eller kanskje befinner seg i akkurat dett området vet da at C4 er det området som Bjørnøya ligger i. Det er delt opp i mange områder, slik at når værmeldingen leses fra de forskjellige stedene vet båtene om de ligger utsatt til, kanskje de bør forflytte seg.

Idag er ikke denne like kritisk som tidligere, da de fleste båter har både internett og satellitt tilgjengelig. Dermed holder de seg relativt oppdatert på hvordan været kommer til å bli. Dog så er det en del av jobben å lese hvermelding to ganger i døgnet, og ekstra stas for noen, er det om en kan lese om Nordpolen og hvilket vær som ventes der.

6 tanker om “Værmeldingen

  1. If I get this correct, then D2 contains Jan Mayen, B5 Hopen, both with their own weather stations. Do you share tasks with them? Or do they make their own forecasts?

    PS. Good to hear from you after 8(!!!) days of silence 😉

  2. Rainer,
    Forecasts for D2 and adjacent areas were read twice daily from the Met station on Jan Mayen. Unfortunately this service was ended in July this year.

    • So you (Bjørnøya) re-distributed the forecasts from Jan Mayen twice a day – until July 2020?

      And what I also want to know: Is your main task to provide the vessels in the area with weather data – or more meteorological science?

      You see: I’m after you 🙂

        • Rainer,

          The forecast for the entire area in the map above are made by the Norwegian Meteorological Institute twice daily, and distributed through their ordinary channels. The stations at Bear Island, Hopen Island, and Jan Mayen (until July) get a copy on mail and read selected parts of the forecast on radio.
          The main task for the stations are to collect data used in forecasting models and by meteorologists, both at Norwegian Meteorological Institute and the WMO network. The data are from ground observations (Synop and Metar), and upper air observations (radiosonde). By the way, Hopen Island do not send up radiosondes.

  3. Det var «ikke bare telegrafister» som jobbet på Bjørnøya i «gamle dager», heller. På radiosondestasjonen jobbet ca 5 personer som ikke var telegrafister. Helt til sommeren 1983 var to personer på jobb samtidig på «sonden». Èn jobbet med vindmålinger på èn mottager, og en annen leste av trykk, temperatur og fuktighet på en annen mottager og plottet radiodondeoppstigningen på et kart. Dessuten var der en CONSOL-tekniker, maskinist og to på kjøkkenet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.