Oppvasknytt på Bjørnøya

Siste nytt på ishavet er at steamoppvaskemaskinen har brutt sammen på grunn av sensorfeil i hytt og gevær. I følge lokale kilder sverger mannskapet på ni til en såkalt normal vaskemaskin hvor vi har vaskemiddel som kanskje holder til vi blir hentet og avløst. På bakgrunn av denne hendelsen har besetningen på Bjørnøya tatt i bruk oppvaskbesparende midler, hvor vi bruker tallerkener og kopper og kar flere ganger om dette lar seg gjøre. Gjerne ting som har flerbruksverdi, slik at en ikke trenger et glass til vann og et til juice og et til brus.

Vaskemiddelbeholdning per 04.10.2020

Det har naturligvis ført til at det hoper seg opp stabler på enkeltes plasser da en fort kan glemme at en allerede har et middagsfat stående på bordet. Det er altså ikke sånn at vi bare lar fatet stå med inntørket middagsrester og annet kjafs som måtte ligge igjen. Vi skyller fatene, slik at vi kan bruke de på nytt. På grunn av tiltakene som er satt i gang, hender det at våre kjære kokker av å til må mase for at vi skal fylle opp maskinen. Da de helst ser at maskinen er fylt opp helt før den settes i gang.

Har gått ut i streik, uvisst om den kommer tilbake i arbeid

Den såkalte normale oppvaskeren er hentet i fra reservestasjonen, så vi får håpe at den holder ut. Ellers kan det bli enda strengere oppvaskbesparende tiltak, og kanskje vi andre også må bidra på oppvaskfronten. Det skal dog nevnes at det er flere i besetningen som er dyktig med oppvaskkosten, så dette tar vi med knusende ro.

Ellers så skjer det noe halvstort på andre siden av dammen hvor de skal velge hvem som skal styre landet fremover. Selv om vi befinner oss midt ute i intet er dette noe som har vært pratet en god del om i det siste, og enkelte har intensjoner om å sitte ut i natten å følge med. Siden det halvstore eventet på andre siden av dammen foregår, ble det naturlig med en amerikansk helaften med store saftige amerikanske hamburgere og ved siden av ble det servert nasjonal drikken der borte nemlig Coca cola.

American-style

Annet som har skjedd siden sist er at stedelig leder, kapteinen eller bestefar har vist oss hvordan en rydder snø fra trappa. Med stor iver kunne han fortelle at kosten var første verktøyet vi skulle ta i bruk. «Svosj svosj», og et lite lag med snø forsvinner, vi slipper å tråkke ned snøen så den blir is. For da må vi frem med «Barkeskrapen» eller ishakka som det kalles på folkemunne i Tamokdalen. Og om det ikke skulle funke må vi til med salt. Og det vil vi absolutt ikke.

Chiefen vet ikke om at det nå er laget et oppheng for hørselsvern slik at de har en fast plass i hangaren, så hadde vært fint om ingen sa det til han. Så blir det en liten overraskelse til ham.

Vi har nå passert 1.november så vi har lov til å begynne å snakke om en viss vask. For de som ikke allerede har gjettet det, så omhandler dette rundvask av stasjonen. Å vaske er ikke det morsomste som finnes, men det er trivelig å komme til en ren og pen stasjon. Så tiden fremover vil bli brukt til rydding, vasking og boning av stasjonen.

Slik at når avløsningsdagen kommer, så er det ryddig, rent og pent. Det er noe med å overlevere ting i samme, men aller helst litt bedre stand enn hva når du selv overtok. Det sier seg selv at det er noen kvadratmeter med vegger, tak og ikke minst gulv som skal vaskes
. Sengklær, dyner, puter og annet skal vaskes, tørkes og puttes tilbake på sengen. På et nyvasket rom, med duft av lunket zalo-vann.

Til syvende og sist vil jeg bare påpeke at snøen er forduftet i fra bakken, og utsikten for å få gått på ski før vi reiser ser dårligere ut. Dog så krysser vi fingrene!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.