Tenk snart er seks måneders ishavstjeneste over, forbi og slutt. Vi har opplevd både opp- og nedturer på denne reisen. Vi har utforsket kriker og kroker på øya, og sist men ikke minst vi har spist masse god mat. Vi har blitt kjent med åtte andre mennesker, og undertegnede har lært masse nytt og spennende. Selv om det ble sagt at noen ikke kom hit for å få seg venner, kan en vel trygt si at en forlater redet med nye bekjentskap.

Å nå er oppholdet snart ved veis ende. Jeg ønsker med dette å oppsummere mine 6 måneder med ishavstjeneste på øya som Willem Barents oppdaget i 1596. Hvordan skal en nøste opp denne reisen? Hvor skal en starte?

En begynner selvfølgelig med det mest åpenbare, tåka. Siden slutten av mai, da vi ankom øya har vi hatt sikkert en million dager med tåke. Og dermed x antall turer vandrende i tåke, og en kan spørre seg selv hvorfor noen gidder å legge ned innsatsen for så å sitte på ei hytte med 20meter sikt? Det enkle svaret for meg er nok en kombinasjon av frihet og nærhet til naturen.

Hvor går ferden videre? Så skal en altså tilbake til hverdag. Til en pandemi som herjer verden over. Vi skal gå i fra ifra å være så fri og frank en kan være på ei øy, til å begynne å tenke over smittevern, en-metersregel og en del mer håndvask. La oss bare si at vi må ut av bobla vår, og det skal bli litt rart å komme til fastlandet igjen. Vi skal altså tilbake til å lage vår egen mat, ingen kokker som lager den til oss. Heldigvis så kan en leve lenge på nudler, i følge en vis trønder.

Før vi forlater øya, så skal vi ha en overlapp med avløserne. Noen av de som har ankommet har vært her mang en sesong før, mens noen er førstereis. Per nå er det full rulle med opplæring, rutiner og en god del kaos. Det må en nesten bare forvente når det har blitt doblet antall personer på øya. Det skal være litt armer og bein, men til slutt lander man trygt og er klar for å overlevere øya til neste besetning.

Det ser dessverre ut til at vi ikke får stått på ski før vi drar, men vi har fått kastet snøball, og det må da være noe? Fikk heller ikke prøvd hundesleden, så kanskje en må komme tilbake en vintersesong?

Det er 500km til nærmeste nabo. 500km. Det er lenger enn de fleste klarer å kaste stein. I alle fall lenger enn en klarer å kaste flyndre. På en måte kan en si at vi har hatt vår egen ishavsøy i et halvt år. Mye på grunn av at vi har vært så mye bare oss, isolert midt ute i Barentshavet.

Vi har i løpet av vår tid her vært, stilasbyggere, malere, fiskere, kunstnere, guider, brannpersonell, fugleforskere, apekatter, hobbysnekkere/oppfinnere og værmeldere. Et bredt spekter av yrker prøvd på 6 måneder, og vi har fått prøvd både nye og utfordrende saker som vi knapt nok hadde vært borti før vi kom hit.

Stort sett alle prosjekter rakk å bli ferdig før vi vasket rundt stasjonen, men det vil jo alltid være noen prosjekter som får ligge urørt for denne gang. Med seg hjem tar undertegnede med seg en hel haug med erfaring, og en opplevelse for livet.

Hva har vi egentlig rukket å gjøre på øya ute i havet? Vi har fått plukket mange kilogram med søppel, hvor vi har prøvd å gi litt tilbake til naturen. Vi har fått oppleve en av Europas største hekkende fuglekoloni på nært hold på Fuglefjellet i sør, vi har fått prøvd oss på det berømte Bjørnøyafisket, som i følge sagnet skal være legendarisk. Røya har vært bitevillig i Ellasjøen, men ellers har den virket ganske umotivert og lat. Hva med torsken da? Den hopper nærmest ombord i båten på sommerstid, og det er lett å skjønne hvorfor det er så mange fiskebåter rundt om i Barentshavet.

Vi har selfølgelig nytt godt av å ha naturen så tett på oss. Ikke en knaus eller topp står igjen ubesteget, så da ble det altså nye tindebestigere i boka. Vi har spradet rundt naken, badet naken og solt oss naken. Det vil si, noen. Så har vi vell alle trasket rundt i steinrøys og tåke, samtidig som vi har forbannet oss på at vi aldri skal gå i steinrøys igjen. Så går det noen dager å du finner deg selv gående i, ja du vet den røysa du snakket så pent om for tre dager siden.

Undertegnede vil så gjerne takke alle som har fulgt med på reisen vår, alle som har kommentert, som har stilt spørsmål og som har engasjert seg. Tusen takk! Vil samtidig ønske den nye besetningen masse lykke til!

Takk for oss!