Bjørnøya rundt

For ei stund tilbake letta skodda plutseleg medan vi åt lunsj, og det vart strålande fint vær i nokre timar. Vi heiv oss rundt og fekk hivd nybåten på sjøen, og for dei av oss som ikkje var på jobb vart det ein fantastisk båttur rundt øya. Jamen byr naturen her på mektige opplevingar med klipper, bratte fjellvegger og eit yrande fugleliv. Høgdepunkt på turen var nok å køyre gjennom «Perleporten», og i det heile tatt vart dette ein tur som vi kan leve på lenge!! Her eit bildeglimt frå turen.

formasjonar  lomvi4  inge og torstein    S  perleporten  S S  11737860_10207144443678714_4935531910053207271_n  20104_10207144442758691_1614981238877298987_n

Hurra for Vidar!

vidar56Vår allers kjære Vidar feira dagen sin for vel ei veke sidan, ein dag han seint vil gløyme, trur vi. Til middag hadde han rett og slett ønskja seg «meddag», altså flesk og duppe, og blautkake til dessert.Slik det går fram av bileta fallt dette i smak hjå det fleste, og særleg bursdagbarnet verka godt nøgd med serveringa.

middag2

Utpå kvelden vanka det både kaffi og konjak, og dessutan nokre heilt spesielle gåver, i ei «innpakning» heilt utanom det vanlege. Inge (eller var det Laban?) hadde nemleg funne den knekte enden av vandrestaven til han Vidar, som han etter sigande mista ein gong på 90-talet han var på walkabout. No fekk vi høyre litt tå kvart om kva ein slik walkabout går ut på…bcfg

Etterpå vart det song av ein lokal variant av Voi-Voi til han Vidar, og overrekking av ei hue som met-fullmektig-jentene strikka på natteskift. Vi håpar hua kan vere til hjelp når Vidar skal ut og obse i skodda, for å hugse på METAR-koden «Broken fog»: BCFG.

Kvelden vart avslutta med eit forrykande foredrag av arkeologen Dag Nevestad, om piratveksemd på 16/1700-talet i nordområdene.

Ps: Siste gong Vidar vart sett var med hua på hovudet og Laban i band, klar for ein ny walkabout.

 

 

Ny medarbeider!

Vi har fått en ny medarbeider. – Vet ikke helt om det er en han eller hun, kanskje det er en «hen»?
I alle fall er hen av den stille sorten, – sier faktisk ingenting, men vi har allerede rukket å bli ganske glad i ??? (hvordan bøyes hen egentlig?)
– Nok om det, vi snakker her om et Ceilometer (Eliassson CBM80) som ved hjelp av laser måler skyhøyden(e) over oss. Nykomlingen har slått seg ned ut mot brinken på vestsiden av hovedbygningen hvor hen sender usynlig laserlys rett opp. Når lyset treffer skyer eller tåke spres det, noe reflekteres tilbake og registreres. Resultatet vises på en dataskjerm inne på radiorommet. Dette er til stor hjelp i metar-observasjonene våre der vi med større sikkerhet kan fastslå høyden til skylag over oss, eller vertikalsikt i tåke eller snødrev. Dette kommer spesielt til å komme godt med i den mørke årstiden. Utstyret er satt opp av to karer fra Avinor som var her med Polarsyssel.
DSCN2892 Skjermbilde

Lossing

DSCN0514

27-28. juni var Kystvakta her med en masse som skulle i land. Tidlig sommerbåt, – fordi vi har et stort byggeprosjekt her i sommer med ny fløy med b.l.a. nytt vanntankrom (erstatter mesteparten av «Blindtarmen»). Vi fikk i blant annet hovedforsyning, masse materialer og ting og tang i forbindelse med byggingen, ny stasjonsbåt og ny flåte. (Nå er det jul igjen!!!!). Første dagen var det Sjøbjørnene fra kystvaktbåten som stod for jobben, de tok i land b.l.a hovedforsyning av proviant og andre forbruksvarer, samt post og andre pakker og 150 femhundre-kilos sekker med sand og grus til bygginga. Neste dag var det flåteoperasjon: – Vi brukte både gammel stasjonsbåt med den gamle flåten, samt Kystvaktas Sjøbjørner med den nye flåten, og fraktet i land alt av materialer-, sement-, nye vanntanker- og maskiner som skulle til for å bygge den nye fløyen på stasjonen. Alle på stasjonen var involvert på en eller annen måte, to sendt opp av Vervarslinga, en utlånt traktorkjører fra Kystvakta, og fantastisk dyktige båtfolk og kranførere fra Kystvakta bidro sammen til at den store operasjonen ble en ubetinget suksess. Her følger noen bilder fra operasjonens dag 2, samt noen bilder av noe av det som kom i land.

DSCN0509 DSCN0513 DSCN0525 DSCN0521DSCN0527 DSCN0537 DSCN0547DSCN2919 DSCN2920 DSCN2921 DSCN2969 DSCN2970

Spennende dager for Ærfuglen

DSCN2898

Ærfuglene har spennede dager for tiden. Da vi kom opp vagget noen hanner og hunner ennå rundt, mens de lette etter en bra plass å ha reir, men de fleste var allerede etablert. – Dvs. hunnene lå på reir, mens gutta var dratt på «guttetur». Nå, etter nesten en måneds ruging uten mat, så mødrene lyset i tunnellen, eggene ble klekket, og det siste farefulle hinderet skulle forseres, – ferden til sjøen med de små. Noen «tanter» var da stand-by for å hjelpe, men menge skumle fiender som for eksempel Polarmåse, Joer (Storjo, Tyvjo og Polarjo) og Polarrev lurer i kulissene, og dessverre får mange av de små et kort liv. Nå har alle forlatt reirene, men vi har observert nye par som vagger rundt omkring, og nylig sett noen som ruger. Prøver de på en «second chance», – eller er det bare noen som er sent ute? – Vi får se….. Her er noen flere bilder av de involverte i dramaet som utspilles hvert år.

DSCN2895DSCN0413DSCN2829DSCN2783DSCN2801DSCN2967

Ps. etter å ha konsultert herværende ornitologer, må vi nok heller helle til teorien om at de som ruger nå enten er sent ute, eller har hatt feilslått (relativt kort) ruging. Det er lite trolig at en mor som har mistet kyllingene til predatorer vil starte en ny runde med ruging. – Husk at de ligger der nesten en måned uten å ta til seg næring, og bare tærer på oppsparte fettreserver.

«Mord og mysterier på Bjørnøya»

DSCN2946Nei, nå skal vi roe ned litt! Både overskrift og innledende bilde er jo ganske sterk kost, så vi får ta en ting om gangen.
Den 23 juni hadde vi sysselmannsbåten Polarsyssel på besøk. Ombord var et team på fire som skulle se nærmere på lokaliteten «St. Sebastian». «St. Sebastian» er for øvrig et noe villedende navn på et sted i Nordhamna, oppkalt etter en britisk tråler som forliste på nordsiden av øya 29. september 1938. På «St. Sebastian» finnes et inngjerdet kors, som det har blitt til på «folkemunnet» at skulle markere graven til en av de omkomne etter forliset. Korset og graven er nok mye eldre. På stedet er det flere hustufter og graver, etter russiske pomorer som fangstet hvalross på 1700 tallet, og kanskje opp på tidlig 1800-tall.
På grunn av sterk erosjon er stedet truet, og det er besluttet å foreta en nødutgravning av en av gravene som holder på å rase på sjøen. – Flere graver har nok alleredet forsvunnet. Da Polarsyssel dro sin vei etter et par dager, ble de to arkeologene Dag Nævestad og Arild Skjæveland Vivås tilbake for å foreta utgravning på «St. Sebastian»
. De har egen blogg (som dette innlegget har stjålet navn fra), ført i tastaturet av  Arild, hvor vi kan følge med i progresjonen.
Det hører også med til historien, at Sivert Tobiesen i 1865 fant en massegrav i Hvalrossfjæra, som innheholdt det som sannsynligvis var 14 russiske fangstfolk, som var omkommet på mystisk vis……

 DSCN2873 DSCN2942 DSCN2943 DSCN2944 DSCN2949 DSCN2952 DSCN2953 DSCN2957 DSCN2965