Siden sommerbåten var her så har det skjedd veldig mye

. Med båten kom snekkeren Jon Petter og Rørlegger Stig Ove som har gjort en fantastisk innsats med litt hjelp fra oss som er stasjonert på øya
. Under operasjon » kjøkken» har våre kokker innstalert seg på reserven hvor vi hadde lagde til et midlertidig funksjonabelt kjøkken
. Alt har godt smertefritt for seg og nå har vi 2 glade kokker som nyter et flott nytt kjøkken:)
Mye skjedde i løpet av den første dagen. Stor iver blandt alle på øya.Kaja rakk akkurat å lage et siste måltid på det gamle kjøkkenet før strømmen ble kutta
. Både den nye Traktoren og gamle gode Forden sto klare for å fjerne alle spor:)Vi har hatt noen hyggelige uker på reservestasjonen, kokkene har disket opp med de lekreste retter fordi om plassen var knapp.Nå ser vi frem til å sette igang på det nye kjøkkenet, med mye deilig mat og hyggelige stunder.Et flott resultat har det blitt…bare noen duppe dingser og nytt utstyr så begynner det å bli koselig

. Takk til Snekker Jon Petter, Rørlegger Stig Ove og Elektrikker Fred som har stått på for å få det ferdig.

Midt oppe i riving og oppbygging av bad og kjøkken feiret vi snekkeren Jon Petter som fylte år
. Dagen ble feiret med en deilig middag bestemt av bursdagsbarnet
. Senere på kvelden var det duket for sang, kake og kaffe.Hipp Hurra

Det første man ser når man kommer inn i TV-stua på stasjonen er ikke TV slik man gjerne skulle tro, men et isbjørnskinn som henger på veggen
. Et skikkelig staselig skinn av en isbjørn som en gang har levd og bodd i nabolaget.

Sommerbåten har vært her og snudd hverdagen vår på hodet

. Båten har nemlig etterlatt seg to nye beboere med midlertidig oppholdstillatelse, et nytt kjøkken, flere paller med flis som er i ferd med å bli et bad, en ny garasje og en irrgrønn traktor

. Dagene flyr og ingen har tid til å se på TV. Hadde vi hatt det, hadde vi kanskje merket at isbjørnen ikke hang på veggen lenger. Den var rett og slett borte
. Flere dager gikk, men fremdeles ingen isbjørnskinn.

Så plutselig en natt hørte vi fremmede lyder oppe i andre etasje
. Bikkjene stod ute på tunet og ulte, noe de vanligvis ikke gjør. Noe er galt, var det en som sa. Vi samlet litt mot og listet oss opp trappa. Det var mørkt i gangen, bare en måne ga litt lys. Plutselig, ut av den ene lugaren, stakk et isbjørnhode ut!! Den må ha klatret opp på flispallene og kommet seg inn gjennom et åpent vindu. Den så på oss, de spisse tennene glinset. Sekunder føltes som evigheter!! Isbjørnen rygget sakte bakover og ble borte. Vi så nå at den kom fra lugaren der solsengen står, – kanskje den frøs? Vi listet oss litt videre og den modigste av oss gløttet inn døra. Vinduet var lukket og lugaren var tom.

Isbjørnskinnet mangler fortsatt på TV-stua.