Kaiarbeid

Stasjonen på Bjørnøya har ingen havn som kan ta imot skip eller større båter for lossing, men her er kai hvor småbåter kommer inntil. Til tross for at kaia ble utbedret i fjor sommer, kan det likevel være utfordrende å komme seg i land – særlig ved lavvann, eller når det er mye sjø. For å gjøre adkomsten litt enklere, er det nå montert fester slik at man kan bruke taustige tre ulike steder på kaia.

Ergonomisk korrekt arbeidsstilling? Effektiv var den, i alle fall! Rune borer hull for boltene til taustigen som kan festes på utsida av kaia.


Borehullene blir fylt med betong før boltene settes inn.


Betongfylling.

Bolte-spissing!


Bolting! Tre slike boltepar for festing av taustige er montert langs utsida av kaia.


Bildet over tyder kanskje på det motsatte, men tross det noe originale slagredskapet, finnes det utstyr og verktøy for mange slags arbeidsoppgaver på Bjørnøya.


Stigen er på plass, og alt er klart for å ønske gjestene velkommen!

Hviledag

Det er travelt å være hund på Bjørnøya; alltid er det noen som skal på tur, aldri er det fred å få! Aki, Eerkki og Tassen vet imidlertid å innrette seg, og helg er tross alt helg, så hviledagen – den kan man gjerne tilbringe i vårsola på bar grasbakke på Kapp Kjellström. God søndagskveld til alle!

«En god soldat hviler når han kan»; Tassen, Eerkki og Aki slapper av i vårsola på Kapp Kjellström.


Tassen


Eerkki og Aki er sjelden langt unna hverandre.

Chartertur til Nordpolen

Det er ikke lenger nødvendig å legge ut på noen stor ekspedisjon for å komme seg til Nordpolen. Drøyt 100 år etter at Robert E. Peary visstnok var førstemann på polpunktet, kan man enkelt og greit dra på chartertur til 90° nord. I samarbeid med flyselskapet Air Berlin, arrangerte den tyske reisearrangøren Deutsche Polarflug/AirEvents, sightseeingtur til Nordpolen idag. Det blir riktignok ingen landing underveis, men underveis flyr man over både Bjørnøya, Spitsbergen og selve Nordpol-punktet.

Manuel Kliese, en av de ansvarlige for turen og programmet underveis, hadde på forhånd avtalt et direkteoverført intervju med den som var på vakt på stasjonen. Intervjuet ble gjennomført da flyet passerte Bjørnøya i formiddag, og de 280 passasjererene og crewet ombord fikk et aldri så lite innblikk i dagliglivet på Bjørnøya Meteorologiske Stasjon.

Årets tur var den sjuende i rekka, og flyet, en Airbus 330-200, tok av fra Berlin kl. 08.00, idag tidlig. Flyturen er beregnet å ta tolv timer, og forventet ankomst Berlin er klokka 20.00, lørdag kveld.

Manuel Kliese hos den tyske reisearrangøren Deutsche Polarflug/AirEvents, har lagt opp programmet for sightseeingturen til Nordpolen. Bjørnøya var en av attraksjonene underveis. På grunn av tett skydekke i formiddag måtte passasjerene ombord dessverre nøye seg med å se bilder av øya.


Da AB1111 passerte Bjørnøya på vei til Nordpolen i formiddag, fikk passasjerer og crew ombord et innblikk i dagliglivet på Bjørnøya Meteorologiske Stasjon.

Trøstesløs torsdag

En kombinasjon av regn, sludd, kuling og tåkedis har ført til en heller trøstesløs og grå torsdag hvor det slett ikke har fristet med langvarige utendørsopphold. Overflatevatn, råtten snø og gjørme sørger også for at framkommeligheten i terrenget er både begrenset og utfordrende for tida, så idag har det vært minimal utfart fra stasjonen. Trøsten får være at man tross alt får gjort unna mye innearbeid på slike dager, og – etter regn kommer jo som kjent sol!

Det er verken sol eller fullmåne i sikte for kveldsvakta som er ute for å observere været.


Jovisst er det vår i lufta, men det blir verken bråtebrann eller raking av plen idag!


At sjøl Eerkki foretrekker å ha tak over hodet, sier det meste om de rådende værforholdene.


Det er heller dårlige odds for å få se sola gå ned i havet ved Gravodden i kveld.

Sjøtemperatur

Etter å ha sendt daglige ismeldinger i nøyaktig to måneder, fra 22. februar til og med 22. april, har havisen forsvunnet, og vi kunne starte opp med måling av sjøtemperatur igjen fra idag. Dagens badetemperatur er minus 0,86 grader, og forholdene på stranda er bra nok til at vårens badesesong ble innledet i går kveld.

Tassen var med som kontrollør, og koste seg stort i vårsola på kaia da vi for første gang på to måneder målte sjøtemperatur idag.

Sol opp og sol ned

Enn så lenge kan vi nyte de flotteste lysstemninger idet sola står opp eller går ned. Idag, den 23. april, stod sola opp kl. 02.49, mens solnedgang er kl. 22.43. Om ei ukes tid er det slutt på både opp- og nedganger for ei stund; når sola stiger over horisonten den 1. mai, holder den seg der hele døgnet i de drøye tre månedene hvor det er midnattssol på Bjørnøya.

– Sola er god, sola er toppen, har fotograf Elin kalt det flotte solskinnsbildet sitt.


Soloppgang over dieseltankene og Kapp Posadowski.


Solnedgang over Gravodden.


Kveldene blir stadig lengre og lysere.


Sola går ned i havet ved Emmaholmane.


Takk for idag, og på gjensyn i morgen!

Vårtegn

Såvel kalenderen, som forholdene utenfor stuedøra vår, bærer bud om at vinteren er på hell, også på Bjørnøya. Med unntak av en mildværsperiode i januar, har temperaturene i hovedsak holdt seg under null hele vinteren. De siste par dagene har imidlertid vært preget av vind fra sør, plussgrader og regn. Resultatet er stor snøsmelting, mye vann og markant økning i antall observerte fuglearter.

Tidligere i vinter var vannet vårt nær ved å fryse bort, men for øyeblikket er det ingen vannmangel på Bjørnøya. Siste uka har vannstanden i brønnen steget med hele 90 cm.


Vårpuss av båt et sikkert vårtegn for mange. Denne våren har Helge gitt Laksvatn-båten en seriøs ansiktsløftning. Etter formidabel innsats er båten både tett og nymalt og framstår nærmest som ny! Med dagens vannstand kan båten nesten ros tilbake til opplagsplassen sin ved Laksvatnet.


Laksvatn-båten var i forholdsvis dårlig forfatning da den ble hentet inn til stasjonen i januar.


Tassen er usikker på om han skal glede seg over de vårlige forholdene, eller om vinter hadde vært å foretrekke ei stund til.


Sikre vårtegn! Brinken er for en stor del fri for snø, snøspurven er på plass, og i ettermiddag ble båten sjøsatt.


Kjøttmeisa holder vanligvis ikke til på Bjørnøya, men sørlig vind har resultert i en aldri så liten gjesteopptreden for å holde snøspurven med selskap på fuglebrettet.

9176 Bjørnøya

I forbindelse med kulldriften på Bjørnøya ble Østervaag-Bjørnøy Poståpneri opprettet 20. juli 1918. Poståpneriet lå ved gruveanlegget på Tunheim, men fikk navn etter lasteplassen Østervaag-Bjørnøy. Posten hit ble sendt via Tromsø Postkontor for viderebefordring med A/S Bjørnøens skip omtrent hver 14. dag.

I vinter har Kystvakta levert post og proviant til Bjørnøya omtrent en gang i måneden. Da Lynx’en fra KV Nordkapp fløy inn nye forsyninger i går, var det halvannen måned siden forrige leveranse, og det var ekstra kjærkomment å motta både ferskvarer, pakker og post.

Søndagens postleveranse bar preg av at det var gått seks uker siden forrige gang postmannen var innom Bjørnøya.


Filatelistisk godbit: Ordinært poststempel med 9176 Bjørnøya, samt motivstempel med lomvi fra Bjørnøya. Da gruvedriften på Tunheim tok slutt i 1925, ble poståpneriet bare midlertidig nedlagt ettersom man ikke var sikker på om gruvedriften ville opphøre for godt. Poståpneriet Østervaag-Bjørnøy ble således ikke offisielt nedlagt før 1. april 1932. Idag er det brevhus på Bjørnøya Meteorologiske Stasjon. 9176 Bjørnøya er underlagt Tromsø Postkontor, og ble opprettet 1. desember 1972.


Arbeidskarene venter tålmodig på at helikopteret fra KV Nordkapp skal lande utenfor hangaren med nye forsyninger. Etter et par små formiddagstimer med effektiv sjauing, kom både post og proviant trygt i hus, og søndagsroen kunne senke seg over stasjonen.


Favnen full av kite- og kamerautstyr! 1. kokken har vært på postkontoret og hentet ut pakkeposten sin.

Postmesterlue av det gode, gamle og standsmessige slaget


Brev stemplet Østervaag-Bjørnøy, 14.08.1925 – samme dag som Svalbardtraktaten trådte i kraft. Bjørnøya lå omgitt av is størstedelen av året, og lastesesongen varte normalt bare fra omkring 1. juni til 1. oktober. Datostempelet ble derfor kun brukt i denne perioden, ellers brukte man et såkalt 4-rings nummerstempel 742.

Bjørnøya sett fra cockpit

Uansett hvor ofte man flyr mellom fastlandet og Longyearbyen, kan det gå lang tid mellom hver gang man får et glimt av Bjørnøya fra flyvinduet. Øya ligger ofte godt kamuflert under et tett lag med skyer eller tåke, ute av syne for ethvert fly som passerer over hodene på oss.

Desto større stas er det da når denne øya midt ute i ishavet en gang i blant åpenbarer seg mellom skyene. Som 8. april; da kunne passasjerene på SAS sin flyvning fra Longyearbyen til Tromsø fritt nyte utsikten over Bjørnøya.

Silje Rebecca Storleer var blant passasjerene på denne flyvningen, og nedenfor kommer hennes eventyrlige bilder av ishavsøya fotografert fra cockpit. En stor takk og Bjørnøya-hilsen til Silje Rebecca som vil dele bildene sine med oss!

Bjørnøya sett fra cockpit på SK4425 fra Longyearbyen til Tromsø den 8. april. – En flytur jeg sent vil glemme, sier Silje Rebecca Storleer som har sendt oss de flotte bildene av øya.


SK4425 med Kaptein Dagfinn Haakonsen og Styrmann Jon Morten Tøndel bak spakene, nærmer seg Bjørnøya den 8. april.


Bjørnøya sett fra nordvest.


Med unntak av de noe mer kuperte fjellområdene sørøst på øya, er Bjørnøya forholdsvis flat.

Sommertid på sonden

To uker etter at vi stilte klokkene til sommertid, har vi gått over til sommertid også på sonden. Fire sonderinger i døgnet er redusert til to, og nå sender vi kun sonder ved hovedobsene kl. 00 og 12 UTC.

Da man brukte primstav som kalender, ble 14. april regnet som første sommerdag; vinteren var over, og primstaven snudde. Ifølge gammel tro, er været denne dagen avgjørende for været til sommeren. «Slik været er denne dagen, blir det hele sommeren», heter det i Birger Sivertsens bok om gamle norske merkedager.
Den 14. april hadde vi både sol og snø på Bjørnøya, så om de gamle værtegnene stemmer, går sommerbesetningen en noe vekslende sesong i møte rent værmessig.

Sondeslipp i sandaler og med oppbretta ermer bærer bud om sommer! Radiosonden registrerer temperatur, fuktighet, trykk, vindhastighet og vindretning oppover i atmosfæren. Sonden festes under en ballong som er fylt med hydrogen. Gassen i ballongen utvider seg etter hvert som den stiger, og ballongen sprekker vanligvis 25-30.000 meter over havoverflaten. En radiosender sender måledata ned til mottakerutstyr på bakken etter hvert som sonden stiger. Der blir dataene bearbeidet og sendt videre til Blindern, og derfra distribueres de videre til resten av verden.


Sommertid på sonden! I sommerhalvåret som regnes fra midten av april til midten av oktober, er det kun to sonderinger i døgnet, hhv. kl. 00 og 12 UTC.