Rundturer rundt øya

De siste dagene har det vært vær og vindforhold som tilsier at vi har kunnet gå rundt øya med båt. Derfor har halvparten av besteningen benyttet seg av den muligheten. Og her  kommer det noen bilder fra de 2 turene.

Båten vår ULKA

Svart hav fikk ei ny betydning

Lomvi,Polarlomvi og Ringvi

Laguna i Russehamna

Hytta i Russehamna

Perleporten

Fuglefjell

Ringvi

Sylen

Lagt inn av Karin

Festkveld

 Ettersom det ikke finnes en eneste spesiell dag, ifølge kalenderen i løpet denne kontigentens opphold,har vi måttet lete litt i arkivene for å finne årsaker til feiring.
Og ifølge met.no står det som følger,og jeg siterer:
«Etter at kulldriften tok slutt, vedtok Stortinget at Det norske meteorologiske institutt skulle ha ansvaret for administrasjonen og drift av radiostasjonen, fra 1. juli 1932».
Det er jo i disse dager og derfor valgte vi å ha en liten markering av 80 års jubileet sist lørdag,med en 4 retters festmiddag.
Kollega Jørgen hadde jobben på kjøkkenet,mens jeg fungerte som vinskjenker og ryddepike.
 Første rett besto av stekte Kamskjell,blomkålpure og spekeskinkechips.
Neste rett var stekt Rypebryst med rødbetrisotto,og «arktiske» grønnsaker
Hovedretten var Hjortefilet,med røstipotet,soyastekt aromasopp,tomatconfite,tyttebærkokt pære og rosmarinsaus
Og tilslutt serverte vi en Sjokolademoussekake med bringebærcoulis og basilikummarinerte appelsinfileter.
Lagt inn av Karin

Misery

Litt fri og utsikt til brukbart vær:  da er det forsøket verd å prøve på en fjelltur. Miseryfjellene er innhyllet i tåke det meste av sommeren, men noen dager er de relativt tåkefrie.

Turen gikk via Tunheim og Kapp Levin opp Jutulsetet. Her hekker alkekongene i ura og latteren deres runger gjennom dalen.

Oppe på platået under fjellene ser man hvor flat den nordlige delen av øya er. Flat og full av vann.

På sørsia av Miserytoppene produseres orografisk tåke.

 

Utsikt østover langs tåkefabrikken.

Oppgangsdalen ble brukt til nedgang. Det er altså et potensiale for snøskred 300 m.o.h. i juli på Bjørnøya. Det er ikke verst!

 

Vel nede igjen kan Urd beskues fra den gamle blyglansgruva ved foten av Antarcticfjellet. Synd toget har slutta å gå.

Aki ble trøtt etter fjellturen og ville gjene slutte å gå han også.

Etter litt overtalelse gikk begge over øya og tilbake til stasjonen, ei for å «passe på været», og en for å passe på at polarmåken ikke stjeler maten hans. Og begge for å la beina gro til neste tur.

Lagt inn av:  edel

Hyttetur til Kapp Levin (Sagatun)

Tur til Kapp Levin via Tunheim var planlagt og det var ingen vei tilbake. Med sekken på ryggen og fint vær satte vi i vei. Denne gangen var følget Asbjørn, Reidar, Eerkki og Aki. Vi tok oss god tid på Tunheim siden forrige tur ikke gikk helt etter planen. Det gamle gruvesamfunnet måtte selvfølgelig dokumenteres fra alle vinkler med fotoapparat og studeres nøye. Tunheim er virkelig en vandring i historie og en plass hvor timene går fort. Vi ble imidlertid hjulpet videre av kombinasjonen svette klær og kald vind. Vi regner med at Tunheim blir besøkt flere ganger i løpet av sommeren.

Verktøy og maskiner står igjen etter gruvedriften

Turen videre til Kapp Levin gikk radig og det tok ikke så veldig lang tid før vi så den lille røde hytta. I bakgrunnen lå Miseryfjellet med de høyeste toppene inne i tåke. Når vi var fremme ble den lille hytta fort varm og vi fikk en fin kveld på Sagatun.

Kapp Levin med Miseryfjellet i bakgrunn

Sagatun

Skrevet av Reidar

 

Hyttetur til Tunheim

Første overnattingstur gikk til Tunheim og med på følget var Asbjørn, Reidar og Eerkki. Tunheim ligger nordøst på øya og er et gammelt gruvesamfunn og en vandring i historie. Turen til Tunheim gikk langs brinken. Fuglelivet er uten tvil det som fanger oppmerksomheten i tillegg til formasjonene havet har meislet ut over tusener av år. Den ikke helt anonyme Lundefuglen ble for vår del observert for første gang og Havhesten var trofast som alltid.

Brinken og veien mot Tunheim

Asbjørn og Eerkki

Vi var ikke framme på hytta før klokken ti. Kvelden gikk med på å varme hytten og få i seg litt mat.

Asbjørns medbrakte multer er på bordet

I løpet av natten fikk Asbjørn en runde med feber og full rulle. Historie og kultur måtte derfor legges på vent. Gruvene på Tunheim ble også spart til en senere anledning. Turen tilbake gikk til tross for nattens hendelser bra. Vi tok en liten rast på Nordpunktet hvor vi tok en kopp kakao og hentet krefter til siste etappe hjem til stasjonen.

Skrevet av Reidar

 

Ny besetning på plass

Natt til andre juni ankom sommerbesetningen Bjørnøya med KV Senja. Lossingen gikk både raskt og greit og håndtrykk ble utvekslet på kaia. Bagasje og ferskvarer ble fraktet opp til stasjonen med traktor og henger. Kystvakta kastet ikke bort tid og satte umiddelbart baugen nordover med mannskap til Hopen. Morgenen etter startet vi med gjennomgang av arbeidsoppgaver. For de av oss som ikke har vært på lignende steder før var det mye ny informasjon å svelge. Den avtroppende besetningen gjorde en hederlig innsats for å få oss i sving så raskt og effektivt som mulig.

Oddmund gir opplæring til Frank Otto og Hans Petter

Det tok ikke veldig lang tid før KV Senja igjen lå utenfor stasjonen klar for å ta med den gamle besetningen til Tromsø. Lasting gikk like raskt som lossing og før vi viste ordet av det var det vi som holdt stasjonen i drift. Fra atten til ni personer merkes godt og stillheten senket seg i gangene. De første dagene gikk med til å finne vei gjennom skap, ganger og prosedyrer. Fra kjøkkenet kommer det nå både god lukt, mat og musikk. Værtjenesten går sin gang og på resten av stasjonen snurrer maskineriet. Vi er på vei inn i et fint halvår her på Bjørnøya.

Skrevet av Reidar