Kystvaktbesøk og eit nakenbad

Vi har hatt kystvaktbesøk! KV Harstad trossa nordavind og bra med sjø, sjøbjørnen surfa på bølgene og slapp i land den eine pulja etter den andre. Da var det duka for triveleg kaffeslabberas i stova, shopping i velferdsbutikken og for nokre få staute karar: eit forfriskande nakenbad!

4 staute karar lader opp til eit forfriskende bad med fotosesjon ved totempælen.
Sjøtemperaturen held 4,1 grader. Her er det berre å hoppe uti! KV Harstad i horisonten til venstre.

Målet med det iskalde badet er å bli medlem i Bjørnøya Nakenbaderforrening og få utstedt eit gjevt nakenbader-diplom som ein kan henge opp t.d. på lugaren. Desse gutta fekk bestått med glans!

Full sprint tilbake til varm badstu 🙂

Etter badinga var det dags for litt hopping i Velferdsbutikken. Fine ulltrøyer, wiskyglas, badehandkle med nakenbadelogo og handlenett (veldig lurt!) var blant favorittene for denne gjengen!

Desse gutta har sikra seg nokre flotte suvenirar i Velferdsbutikken.

Gjestane kom ikkje tomhendte på besøk, dei hadde med seg to svære bagger med mjølk til oss! Vi har vore tomme for mjølk i fleire veker, so mange vart nok glade for desse «edle dråpene».

Grønsakslageret er også ganske tom, vi ventar nemleg framleis, litt på overtid, på «haustbåten» som skal kome mye nye forsyningar. Særleg POTETER er sakna av mange! Men eigentleg merkar vi ikkje stort til grønsaksmangelen, for kokkane våre greier å trylle fram dei mest fantastiske måltidene likevel, med grønt frå både fryseboksen og vinduskarmen!

Vindusgrønsaker, Her: spirer av gule erter.

Som dokker ser: her er berre velstand!

LdB

Skoddesesongen er slutt – hausten kjem med snø!

Etter ein sommar med skodde i lange baner kom det endeleg eit verskifte: det blei kaldare i lufta og skodda forsvann! Sola titta frem og vi fekk endeleg eit etterlengta solglimt i auget. Vi kunne sjå Miseryfjella igjen, utsikta over havet var tilbake, og mange nytta høvet til å komme seg på tur!

Deilig å vere på tur igjen utan skodde! For ei lukke å komme til Russehamna slik ein nydeleg kveld!

Men med den temperaturendringa tok det ikkje lang tid før det torna seg opp med bygeskyer over det «varme» hav, og nedbøren kom – som snø! Den som vakna på hytta i Russehamna fekk seg ei overrasking om morgonen!

Morgonsol i Russehamna. Og, for den dom ser godt etter: nysnø på bakken! Her skal morgonkaffeen nytast ute!!
Kapellet – den gamle velferdshytta.
Hundehuset og «Kafe Lognvika». Servitøren er inne og kokar graut til frukost!
Finaste plassen altså! Russehamna med Miseryfjella i bakgrunnen.
Kafferast og bok på «Blåsa».
På veg opp Miseryfjellet
Forsøk på å bestige Urd (536moh). Dessverre hadde sola og vinden glassert fjellet, og utan broddar var det berre å snu her!
Etter å ha gått ned Fallvindsdalen går turen retning Skutilen. Ein svær CB nærmer seg og slepper ned ei kraftig haglbyge!
Ved vatnet «Grautauget» viser det seg å vere både isete, steinete og blaut – heile vegen rundt. Typisk Bjørnøyaterreng!

Kveldane er mørke no. Koseleg å komme på hytta og kunne tenne oljelampa og stearinlys! Ute dansar nordlyset!

Kobbebukta (mellom Emmaholmene og Teltvika). Fin surfestrand?
Polygonmark – frosten har sortert stein og grus. Det blir nesten som eit labyrint – her gjelder det å finne den lettaste vegen! Men verre blir det, dessverre går terrenget etterkvart over i berre stein: grov ur! Slik kan det gå når ein prøver ei ny løype!
Engelskelva i solnedgang. Snart tilbake på stasjonen – målet er å rekke middag!
Ute for å «obse». Observatøren noterar seg CB (Cumulonimbus) og VCSH (nedbør på avstand).

Dessverre blei det ikkje mange soldagar før det skya til igjen, riktignok utan skodde denne gongen, men derimot med masse vind! No nytar vi heller dagane inne og kosar oss med utsikta over hav og bølger frå stoveglaset. Dagane blir merkbar kortare og langtursesongen ser ut til å vera slutt for denne gong.

Sjøen bygger seg opp i Herwighamna

LdB

Gøy med gravemaskin

Med sommarbåten kom det ein splitter ny Bobcat til øya. Til stor glede for særleg ein i besetninga! Ruben er stadigvekk å observere i minigraveren, det blir gravd både her og der, grøfter, hol og hauger. Det er visst mykje som skal gravest!

Her graves det grøft, og det kjem opp masse rart, som bein og knokler! Vi tipper på kvalross og isbjørn..

Ruben er eigentleg øyas tekniker, og vi ser han gjerne i sving med nye antenner som skal installerast, eller ved 3D-printeren som han får til å printe alt mogleg.

Men han ser meget dreven ut med gravemaskina også, der han sit med kaffekoppen og styrer spakene samstundes. «Kor har du lært detta her då?» lurar eg. «Bare gravd litt heime i hagen og sånn«.

Vi andre får også prøve. Det er veldig gøy, men ikkje so lett, viser det seg. Det er mykje stein! Og berg! Ruben veit råd: «Vi setter på piggen!».

Litt pigging må til når ein møter på berg.
Litt grafsing for hand gjer seg også innimellom.
Sånn ja. No er det snart klart her til å sette poteter!

Medan Ruben graver grøft har 3D-printeren skrive ut ein ølboks-holder til badestampen. Med passende inskripsjon!

Ny ølboks-holder til badestampen. Det viser seg at boksene ikkje passar, men den er derimot perfekt til sjampagneglas!

Etter intensiv graving den siste tida tipper vi at det no snart går tomt for graveprosjekt. Har du eit oppdrag til han kjekke karen her?

Har du eit graveprojekt? Ruben er ledig for oppdrag!

PS: Må vera lokalt da graveren har ein toppfart på 3,5 km/t!

LdB

Eventyrleg røyefiske

Eit ekstra gode for oss som jobbar her på eventyrøya er eit meget eksklusivt fiskekort, som det berre blir utstedt nokre få eksemplar av i året! Det er nemleg berre besetningsmedlemmar som får tilgang på røya i vatnene her, og skal vi tru dei som har prøvd fiskelukka, er det er eit eventyrleg fiske!

Mads berga middagen.

Mads er ein av dei som gjerne nyttar ein sein kveld med yr og skodde til å prøve fiskelukka. Her har han testa fisket i Hausvatnet. Ein nøgd gut kom heim med mat til heile «familien».

Minner for livet

Nyleg opna det også for fiske i Laksevatnet. På sommaren er det ferdselsforbod der pga hekkande islom. Her går det ryktar om å vera ekstra stor og fin fisk!

Foto: Mads Opedal Gulbrandsen

Mads var ikkje sein om å komme seg til Laksevatnet når ventetida endeleg var over. Ein vakker dag med forbausande lite skodde og til og med litt sol fór han av stad. Og fangst blei det! Men det hadde visst vore ein kamp å lande røya…

«Han drog båten med seg!»

Ein stolt fiskar fortel om fisk som var so stor at han drog båten med seg! No må det seies at her er det er snakk om ein liten robåt, nesten som eit nøtteskal å rekne, men likavel, vi er imponerte!

Han som taua båten.

Vekta stadfestar at det er fin storleik på røya i laksevatnet. Her eit eksemplar på nesten 2,2 kg!

Fin farge på Bjørnøyarøya. Foto: Mads Opedal Gulbrandsen

Mads har fiska mykje før han kom til Bjørnøya også, Alt frå gjedde i det finske skogene til kveite utafor Kvaløya. Men slik fin røye som her på Bjørnøya har han aldri sett makan til.

Dette er minner for livet!

Kjøkken take-over

Men fisketuren sluttar ikkje ved sløyebenken for Mads, nei, no skal røya saltast og røykjast og so skal det kokkelerast! Sjefskokken Anna synes det er hyggeleg med besøk på kjøkenet.

Metfullmektig i kokkeklær.

Når god-duftane spreiar seg frå kjøkenet er det berre å byrja å glede seg til middag!

Røykt røye *Mads Spesial* med potet og Beurre blanc.

Ser ikkje detta godt ut? «Røykt røye *Mads Spesial* med potet og Beurre blanc». Vi har det jamen godt her på ishavet!

Over 700 vatn å velje i

Men no som storrøya er lokalisert er Mads klar for å utforske nye fiskevatn. Han har høyrt om at det skal vere sett ut fisk i eit ikkje namngitt fiskevatn – no gjelder det berre å finne detta vatnet! På Bjørnøya er det over 700 vatn so her er det litt å velje i 🙂 Satelittkart er studert nøye – det må vera eit djupt vatn – meiner Mads, da kan det vera stor fisk! Han mumler noko om Lygnavatnet, eller var det Holmevatnet – og stryk på dør.

Mads klar for fisketur fisketur til ukjente fiskevatn

Om det blei fisk? Det veit berre vi som er her!

LdB

Tre snikkarar og eit ballongslepp

Det er ei stor bygningsmasse på stasjonen som krevjar sitt av vedlikehald. Her er snikkarlaget i gang med å legge nytt asfaltpapp på taket til gangen ved «Lille Ida» (reserveaggregatet).

I nokre veker har vi hatt selskap av tre snikkarar; tre spreike, sjekke gutar med godt humør! På dagtid var det snikkering og på kvelden trening, og kanskje ein fotballkamp (om det er nett). Men innimellom slaga blei det også litt tid til å halde oss med selskap; både til måltidene, trekaffen og til og med eit slag Bezzerwizzer blei dei med på – noko vi satt stor pris på!

(No som Mats «Gubbjævel» har tatt over som stasjonssjef er det jamnleg duka for eit slag Bezzerwizzer – og vi har alt jobba oss gjennom alle korta fleire gonger og har begynt å pugge svara – på tide å skaffe eit nytt sett kort?)

Isbjørngangen får nytt golv.

Men tilbake til snikkeringa – Robin, Ørjan og Raymond har jobba so flisane fauk, og har utretta litt tå kvart her på huset! Eller rettare sagt; i husa, husa og utafor husa. Ja til og med under husa har dei vore – Isbjørngangen har fått nytt golv – frå undersida vel å merke. Det har gått unna i ei rasende fart med både store og små oppdrag, nokre synlege, andre meir skjulte (men særs viktige!). Her kjem eit knippe bilete av dei litt mer synlege prosjekta:

Her er snikkarane i gang med å rive ein av lugarane (Lugar nr.2). Medan vi framleis drakk trekaffe byrja det hagle både skapdørar og panel forbi stoveglaset, og det var nære på at fuglehuset blei truffa av vrakgods! Heldigvis gjekk det bra. Medan snikkarane jobbar med sitt syter driftsleiar Ben for at Yukon får litt velfortent kos.
Resultatet: ein tom lugar! Det skjer ikkje meir her i denne omgang – men følg med ved neste snikkarbesøk – det er visst store ting på gang!
Eit anna snikkarprosjekt: Ballongrommet har fått dør – med trapp! No kan ein gå ut gjennom ein lettvint dør, i staden for å måtte opne ein tungvint port. Dette er særleg praktisk når sondeleder skal ut til autosonden, td for å fylle på med nye ballonger.

Den nye døra har glasvindu og slepper inn godt med lys i ballongrommet. Det har blitt ein heilt ny og triveleg atmosfære her inne!

Rett utafor ballongrommet ligg Autosonden. No har det blitt lettvint å gå mellom ballongrommet og autosonden!

Pause frå arbeidet

Ein dag når vakthavende skulle til å sende ballong var det noko veldig til romstering på loftet over sondekontoret. Kva i alle dagar er det som skjer? Det synte seg at snikkarane var i gang med å bære opp noko stort og tungt til ventilasjonsrommet. I trappa var det stopp, i alle fall foreløpig, det store og tunge skulle gjennom ein sving og gjennom ein dør…

Skal dokker heller vere med på å sende ein ballong?

… Jaaaaa!

Her fekk snikkarlaget innsyn i meteorologiens verden – det er tid for å sende ballong! Robin er klar med radiosonden. Raymond og Ørjan er også klar for innsats – kva det no skal vere!
Her ser ein ein snikkar i ferd med å sleppe ballong! Ballongen er blåst opp med passe mykje hydrogengass – målet er at ballongen vil stige med 300 m/ min.

På veg opp igjennom atmosfæren vil radiosonden registrere data som lufttemperatur, lufttrykk, vindretning og luftfuktighet. Medan den stig blir han større og større, og kan bli stort som eit hus! Til slutt sprekk han.

Totalt er det over 800 ballonger som blir sluppet samstundes rundt omkring i verda, og til saman gir dei viktige, synkrone data til meteorologiske institutt verda rundt.

Resultat av snikkarrballongen:
Høgde: 31428 m.
Tid i lufta: 5988 s.
Fart: 315 m / min.

Tid til kos

Før snikkarlaget for heim måtte dei jo få prøve badestampen.

Stampesjefen Ruben tar ansvar for å fylle og fyre – godt hjulpet av ein god klunk helifuel. Snart er det klart for stamping.

Ein runde i stamper er ein luksus i tilveret!

Når ein sit i stampen på Bjørnøya, med utsikt over Barentshavet – og midtnattsola titter fram – ja da står tida stille!

LdB

Reisebrev frå Ymer

For ein stund sidan reiste Ymer frå oss, han drog med KV Bison for å flytte til Hopen! Vi har sjølvsagt lurt på korleis det går med godguten, og no har vi fått reisebrev! Vi trykker like godt heile brevet her i bloggen, for kan jo hende fleire der ute i den stor verda som lurar på kva Ymer har opplevd på ferda si mot Håpens øy i nord!

Ymer ligg og slapper av i huset sitt, i velkjent positur. Her framleis lukkeleg uvitande om det som snart skal skje! Namneskiltet fekk han forresten med seg til sitt nye hus på Hopen.

Kjære alle mine venner på Bjørnøya!

 Dere vil ikke tro hva som skjedde med meg!

Jeg lå og slappa av i huset mitt på Bjørnøya etter noen dager med mye mas og kjas og folk som føyk fram og tilbake – til fots, i traktorer, og i en rar ny gul-oransje innretning med lang snabel. Innimellom fikk jeg masse kos og oppmerksomhet. Riktignok ikke så mye som jeg ønsker, men det var akseptabelt nivå på kosen så jeg var i grunnen ganske fornøyd.

Så – lykke over all lykke – noen kom bort til meg med tursele og bånd! JIPPI! Jeg elsker jo tur, så jeg uuuulte og var hoppende glad. Turen gikk til kaia sammen med uvanlig mange mennesker, selv om det ikke er sååå overraskende siden jeg jo er umåtelig populær. Men det var da det skrekkelige skjedde! Jeg ble helt skjødesløst kasta om bord i en slags balje som de kalte for sjøbjørn. Alle andre som var om bord hadde på seg overlevelsesdrakt (pyser), men jeg, tøff som jeg er, klarte meg med min fluffy pels.

Turen gikk utover på havet, vekk fra hus og heim og kjentfolk! Vi kom til slutt fram til en enda større balje, og der måtte jeg smyge meg opp og ned skumle trapper før jeg til slutt havna innerst i et hjørne med gitterdør foran. Jeg ble altså satt i kasjotten! Selv om jeg fikk med meg et mykt og deilig pledd og velfylt vannskål, så var det såpass utrivelig i dette buret at jeg så meg nødt til å gi høylytt uttrykk for min misnøye gjennom heile natta i form av mine velkjente uuul. Om gaster, ansatte fra VNN eller skipssjefen mista sårt tiltrengt nattesøvn på grunn av dette, ja, det gir jeg fullstendig BENG i!

Etter mange timer til sjøs kom tante Stine og forbarmet seg over meg utpå morgenkvisten. Hun tok meg med UT av buret (HU-FØKKINGS-RRA!) og ned på dekk for en liten luftetur. Der hevna jeg meg på KV Bison med ca. 7 liter tiss og 14 kg bæsj pent fordelt utover dekk. Ferdig snakka.

Jeg fikk hvile meg på dekk i noen timer, og det var mange snille gaster innom for kos. Det var nesten så jeg angra på både uling om natta og bæsj på dekk… Men jeg fikk snart bekrefta at det var heilt innafor med nevnte hevnmetoder da jeg på nytt ble tatt med til en sånn liten balje som lå ute på havet. Jeg var ikke så veldig lysten på enda en båttur, men jeg havna nå nedi den lille baljen igjen, og jeg kikka meg nysgjerrig rundt for å se om Gravodden eller Emmaholman på Bjørnøya var å se. Men nei, det jeg så var ei veldig lang og veldig smal øy, og det sto noen brune hus nede ved brinken. Da vi nærma oss øya, så ble jeg veldig glad for jeg så at det var noen mennesker der, og jeg tenkte at det var en liten velkomstkomité til ære for meg. Jeg hoppa lykkelig i land så snart den lille baljen nådde fjæra, og jeg fikk endelig fast land under potene igjen. Det var deilig! Jeg fikk snuse litt rundt og så fikk jeg rusle langs fjæra bort til hovedhuset, hvor det sto et ubebodd hundehus med fersk treull i klart til meg. Jøss, for en service! Jeg måtte umiddelbart markere med både piss og pels.

Nå har jeg testa dette nye huset i noen timer, og det virker å være svært solid. Jeg har imidlertid allerede klart å snurre kjettingen min fast flere ganger, så tante Stine har vært nødt til å komme ut fra det store brune huset for å redde meg sånn at jeg har litt mer enn 30 cm kjetting tilgjengelig. Tante Stine har også gitt meg mat og kos, så det er ikke så aller verst med nytt hus og ny øy. Enn så lenge… Jeg har observert at det er noen andre pelsræver litt lengre bort på gårdsplassen her, og jeg lurer veldig på om jeg kan få hilse på dem. De har allerede blitt gode venner med tante Stine, for de får masse kos på magen av henne, og hun får litt i overkant mye trynsleik av dem, så de må jo være ok pluss, tenker jeg. De heter Suggen og Siff, og jeg gleder meg til å gå på tur ilag med dem.

Nå er det snart natta for store hunder her på denne lange og smale øya, og siden jeg er så dausliten etter en strabasiøs reise det siste døgnet, så skal jeg krype helt innerst i det nye huset mitt og sove. Tante Stine skal ikke sove, for hun er på vakt. Hun observerer været så sjeldent at hun verken husker at hun skal observere været når hun faktisk skal, eller hvilket vær det har vært siden forrige gang… O’gremmelse!

Håper dere har det fortreffelig nå når freden og roen har senket seg på Bjørnøya, og at dere koser dere max resten av sesongen! Siden jeg er så uselvisk av meg så må jeg helt på tampen be om at dere koser masse med Yukon og at dere tar han med på mange turer (sånn at han blir sliten i potene, mihihiiihihiiii…). Tante Stine hilser «takk for laget» enda en gang, og hun sier at hun gleder seg til neste gang hun møter dere  

Forvirra og sliten hilsen fra Ymer!

Ymer i sitt nye hus på Hopen. Bilde: SM

Sommarbåten kjem med fuel og jordbær

… og masse meir! Tørrvarar og dopapir for eit heilt år, diesel til aggregata, helifuel, byggematerialer og til og med ein funklande ny gravemaskin, ni nye senger og stasj til ni nye bad, frysevarar, frukt og grønt, yoghurt, mjølk og andre deilige ferskvarar, og … post! Vi har grua og gleda oss, høyrt om den sidan allereie før avreise, og so endeleg og plutseleg dukkar den opp, gjennom grautjukk skodde, «sommarbåten» KV Bison.

Sjøbjørnen med flåta på slep, lossinga er i gang! (Kapp Posadowski til høgre)

Nattevakta på radioen ser den først, når den passerar Kapp Posadowski tidleg om morgonen. Fram med kikkerten! Joda, på dekket er det stappfullt med alt det der som skal på land, og det er ikkje lite! Om ikkje lenge er sjøbjørnen på sjøen, flåta sjøsettes og traktorar durar ned på kaia. No er det alle mann til pumpene!

Ny leike til besetninga kjem på land.

«Sommarbåt» er eit fenomen på Bjørnøya som høyrar sommarkontingent til. I løpet av nokre hektiske dagar blir det lossa og lessa; etter kvart som dekket blir tømt for alt som skal på land er det dags å sende nokre pallar i retur også, som søppel (pent sortert i glas, metall og plast), strandsøppel, gamal motorolje og utrangert fuel.

Anna og Kine veit å få varene på plass i ein fei!

Traktorer køyrer att og fram, hangaren fylles opp med varar, kjøl og frys fyllast til randen, garasje og naust brukast som mellomlager, det som ikkje får plass må stå ute. Kokkane smører på baguetter i fleng og sender ut grønkasser med servering til arbeidsfolka ute. Når lunsjbufféen er servert dukkar ingen opp, men so plutseleg er vi dobbelt so mange til middag. Slik er det med sommarbåt!

Fuelslanger trekkes gjennom sjøen og på land.

So trekkes fuelslanger gjennom sjøen, og tankanlegg til både helipaden og aggregata får påfyll med ørten kubikk fuel. Det fylles i mange timar, medan koplingar og tankar sjekkes kontinuerleg. Det er full fres døgnet rundt! Og so plutseleg er det slutt. Vakthavende på radioen høyrer at «Nå er det snart fullt her» og «Nå er det fullt.» og so «Vi ruller in slangene». Besøkande elektrikere og teknikere melder frå på radioen at no drar dei tilbake til Bison, og Sjøbjørnen køyrer att og fram med dei siste som skal vere med vidare med Kystvakta. Det er snart klar for avgang.

Tid for avskjed! Mads, Ruben og Alexander gir Ymer all kosen han vil ha!

Vi samles på tunet for å vinke farvel, for også to av «våre» skal reise! Det er Stine, som har vore her to mnd på overtid og no skal heim etter åtte mnd på ishavet i vervarslinga si teneste. Men ho reiser ikkje åleine, ho skal ha med seg han Ymer! Ymer får på seg sele og band, og er hoppande glad fordi han trur han skal på tur, og er ekstra oppglødd over at alle vil klappe og kose med han akkurat no! Det han ikkje veit enda er at han snart skal ombord i KV Bison, han er på flyttefot til Hopen! Vi takkar for laget med kyss klapp og klem, og ønskjer begge to ein god tur, med forhåpentleg minst mogleg sjø.

Tilbake i stua sitt ni besetningsmedlemmer og pustar letta ut etter strabasene. Ny stasjonssjef er på plass og ønskes velkomen. No skal posten opnes, vi skal nyte jordbær og fløyte i store mengder og roen får senke seg igjen. Dei som har vore her ein sommarsesong veit korleis det er: det er godt når sommarbåten kjem, og det er godt når han fer!

Roen og sommarstemninga senker seg over stasjonen!

LdB

Karmanvirlar på Bjørnøya

I går hadde vi eit sjeldent fenomen her på Bjørnøya; Karmanvirvlar! Dei spesielle virvlane vart oppdaga på satelittbileta som syner skydekket i området vårt. Spennande! På stasjonen var det grauttjukk skodde, men på satelittbileta ser vi va som foregår over skodda.

Yr la ut eit fint bilete av Karmanvirvlene på Facebook.

Karmanvirvlar kan oppstå når vind blåser kring toppen av eit kjegleforma fjell. Under bestemte høve kan vinden bli pressa kring fjellet i staden for over, og karmanvirvlane vil da oppstå i turbulensen i lesida av fjellet. Omtrent slik som når vann i ei elv møter på ein stein, og det blir laga virvler i straumen bak steinen!

I dette tilfellet kom vinden frå nordaust, og bretta seg kring fjellet Urd (536 moh), som er kjegleforma.

Karmanske virvlar kan opstå i væske eller gass, og er oppkalla etter den Ungarn-Amerikanske fysikeren Theodor von Kármán.
Les meir om Karmanske virvlar her.

Karmanvirvlar som værfenomen er sjeldne, og ein ser det berre nokre få stader på jorda; t.d. på vulkanske øyer som Jan Mayen eller i Stillehavet. No også observert på Bjørnøya!

LdB

Sankthansaften med bål og snapsvisor

Sjølv om det er vanskeleg å peike ut «årets lengste dag» her, og ein lett blir litt døgnvill når sola er på himmelen døgnet rundt (om enn ofte bak ei sky) er det all grunn til å feire at sola snur! Den observante leseren vil no undre seg over datoen på dette innlegget og lure på om vi har valgt feil dag til feiringa, men neida, vi er berre litt på etterskot med å poste bål-biletet vårt! Feiringa var 23. juni, slik seg hør og bør 😉 .

Vi lada opp i lunsjen med rjomegraut, og kom ordentleg i stemninga til trekaffen, da vi fekk servert solboller. Nokon av jentene blant oss fekk kvar si blomsterbukett, med sju ulike slag, til å legge under puta om natta. Han som da dukkar opp i draumane er visst han ein kjem til å gifte seg med! Da blomane her på Bjørnøya er ganske so små fekk bukettene lett plass i ei fyrstikkeske. So da var det berre å putte den i lomma og ein var klar for natta!

Her gjeres det klart til kosestund ved Hammerfesthuset (eldste huset på Svalbard!)

So braka det laus på kvelden med grilling ved hammerfesthuset. Da veret var ganske fint var det ikkje vits i å gå inn, so vi satt utafor og naut den arktiske kvelden for det den var verdt. Ymer og Yukon var også med på kalaset.

Ben og Nils Rune prøver seg på styltene. Yukon mellom stylteløparane. Skodda lurer i bakgrunnen, men enn so lenge har vi sol!

Ekstra artig var det å få nokre innslag av Sankthans-tradisjonane frå broderlandet, i form av svenske drikkeviser, altså «snapsvisor». Det var eit heilt hefte, so det gjekk med litt snaps for å komme gjennom det. Svenskekokka, altså Anna, førte an, so vi klarte oss fint!

Etterkvart kom skodda, og da passa det jo fint å tenne på bålet. Etter dei siste snapsvisorna var sjungit, og Lisanne hadde spelt nokre melankolske viser på trekkspelet bar det i badstua. Dupp i havet blei det også!

Blomsterbarn og bål

Vi skal ikkje sove bort sumarnatta, og det gjorde vi da heller ikkje, men det vart nokre timar på øyret til slutt. Om det var noko mannfolk som dukka opp i draumane til øyas piker og pepparmøer den natta vites ikkje, men uansett kan blomane visst brukast oppatt: om ein sparar dei til julebadet, og strør dei i badevatnet, ja da vil du halde deg frisk og rask heile beste år! So no gleder vi oss til julebadet, fortrinnsvis i stampen 🙂 !

LdB

Ny besetning i sving!

Da har ny besetning kome godt i gang med arbeidsoppgåvene og vi begynner å bli kjente! Både med kvarandre, hundene, hyttene, ærfuglene på reira kring husveggane og ikkje minst luksusen med badstu og badestamp!

Utebilde med utebord der det blir planta og sådd.
Huset sine gartnere, Anna og Nils Rune, i gang med våronna. I bakgrunnen: «VCFG» – tåke på avstand.

Turliv

Noko som står høgt på lista hjå mange besetningsmedlemmar er å komme seg ut på tur. So snart skyteprøven var bestått strauk fleire på dør for å utforske eventyrøya, eller for å gå i «gamle trakter»- alt ettersom. Nokon har prøvd seg på røyefiske ved Hausvatnet, nokon har vore på byvandring ved Tunheim, nokon har vandra på fuglefjellet i sol og 14 varmegrader og nokon har vore på nattevandring opp Skrekkjuvet og over Misseryfjellet i grauttjukk skodde.

Ein av dei som har vist seg som ivrig turgåar er Mads, som kom heim heilt over seg av begeistring og kameraet fullt med flotte bilete av revungar, lomvi, gamle graver med hodeskaller i og fjell innhylla i skoddeflak. Når vi spur han kva som var det beste med turen får han vansker med å svare; alt, eigentleg, men Revdalen og fjella i sør, det var som ein utopi, der fann han sitt Nirvana!

Rød hytte ved sjøen
Russehamna er eit paradis! Foto: Mads Oppedal Gulbrandsen

For dei som ikkje er like ordsterke (som skribenten her) har vi slått opp desse fine orda:

Utopi = forestillingen om et perfekt sted eller lykketilstand
Nirvana = tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet eller glede

So da so! Dei som har vore her, vil nok kanskje kjenne seg att i omtalen av Eventyrøya?

Fjell og hav
Mot Norskehamna og Ingebrigtsøyne. Foto: Mads Oppedal Gulbrandsen
Fjell og hav og ei linsesky
Legg merke til den stilige skyen! Flott eksemplar av Lenticularis. Foto: Mads Oppedal Gulbrandsen
fjell omkransa av tåkeskyer og fugler i lufta
Mykje fugleliv overalt. Og lave tåkeskyer. Foto: Mads Oppedal Gulbrandsen
Fjellrevunge titter fram mellom steinene
Møte med ein nysgjerrig liten rakkar! Foto: Mads Oppedal Gulbrandsen
Hund i band går mot rødmalte bygningar
Sjølv om vi elskar skyer, er det flott med blå himmel også! Foto: Mads Oppedal Gulbrandsen

Måltider på ishavet

Vi har også rukket å bli bortkjemte med god mat.

det blir dekka på bordet

Glimt frå menyen:

  • Porchetta med salvie, aprikos og pistasjnøtter
  • Sushi
  • Steambuns med pulled pork
  • Suksesterte
  • Fiskepinnetaco
  • Lammeskanker med rotgrønnsaker
  • Piggvinge med sennepssaus. (Eller pingvin, som på folkemunne her)
  • Ishavsrøye
  • Festbord

Ein annen høydare var rett og slett pannekaker, med flesk og … stekte pærer! Dette håpar vi å få meir av 😉

Til alle måltider er det i tillegg ymse fruktfat og salater, noko for ein kvar smak. Smaksløkene våre får også rulle seg i eit velvære av smakstilsetningar frå huset si eige urtehage, som stadig blir utvida til nye avdelingar i vinduskarmer i både stua, spisestua og kjøken. Og god drikke er ikkje gløymt: her vankar det både cambucha og ingefærshot!

Det har blitt mange gode stunder kring matbordet, det naturlege samlingspunktet for besetninga! Kokkene Kine og Anna steller godt med oss, og vi set veldig pris på det!!

festbord dekka på med duk, servietter og små retter
Kine og Anna har laga til eit deilig festbord med rettar med hemmelege ingrediensar!

Med gode måltider fylgjer for øvrig også gode restar, og for oss som er på nattevakt er ein runde innom kjølen og restebordet der noko å sjå fram til!

Det var alt for no, men følg gjerne med i neste episode!

LdB