Søndag, 16. desember, var det duket for stor festivitas på Bjørnøya da selveste stasjonssjefen hadde bursdag. Ragnar hadde, et par dager før den store dagen, kommet i skade å røpe at han gikk under navnet «Fiplekongen» som barn – dermed var dagens tema for feiringa gitt.

Festbord verdig en jubilerende «Fiplekonge».

En ekte konge krones.

I gave fikk «Fiplekongen» utrangert radioutstyr – her skal det det fiples til siste skrue.

Onsdag kveld var det duket for en stor begivenhet på øya og hele befolkningen møtte opp, spent som små barn på julaften. Det var nemlig dags for gjenåpning av klatreveggen etter at den har gjennomgått ombygging og utbygging de siste dagene. Signe og Iris, med kyndig bistand fra Ragnar, var primus motor for byggeprosjektet. I tillegg skulle Ishavet Klatreforening (avd. Bjørnøya) stiftes, og dette måtte jo feires med brask og bram.

Vår store leder Ragnar fikk æren av å klippe snora (knytte opp knuten) og offisielt åpne veggen på nytt. Veggen ble opprinnelig bygget av vinterbesetninga i 2007 og Ishavet Klatreforening vil rette en stor takk til disse initiativrike folkene!

Bilder av byggeprosessen og åpninga:

Klatreveggen ble bygd av vinterbesetninga i 2007, og årets besetning så store muligheter i å utvide veggen.

Materialer kappes under stor konsentrasjon.

Plater males.

Høytidelig snoroppknyting av ny klatreseksjon.

Hele besetninga satte stor pris på klatreveggen.

Første søndag i advent, kom endelig vinterbesetninga seg i land på Bjørnøya etter å ha fått haik med «KV Svalbard». I vinter, befolkes Bjørnøya av en god blanding med både førstereis og erfarne ishavsfarere.

Den første uka har gått med på å gjøre seg kjent med stasjonen, daglige arbeidsoppgaver og alle andre store og små gjøremål. 

Opplæring i bruk av knallskudd

Sikker bruk av våpen er viktig når man skal ferdes i mulig isbjørnland

Avtroppende besetning gir innføring i ballongsslipp. Vinterbesetninga skal sende opp fire værballonger i døgnet.

Vi som er her på øya skal snart reise hjem og ny besetning overtar stasjonen etter oss. Siden vi nærmer oss jul og slutten på oppholdet, ble det arrangert et flott julebord. Vi fikk forsyninger til matlageret i november og her var det ingredienser som ble foredlet til et uforglemmelig måltid. Kjøkkenet disket opp med fantastisk julemat og en flott oppdekking til måltidet. Det ble spilt julesanger på radioen og julestemningen var på topp!

Oppdekkingen til middagen vekket julestemning på stasjonen

Måltidet bestod av juleribbe med svisker, appelsin og fantastisk sprø svor, fløtesaus og brun saus med julekrydder, mandelpotet, medisterkaker og pølser, surkål og rødkål.
Til dessert fikk vi mye godt å velge i. Her var det kranskake, multekrem, dronning Maud pudding, vaniljesaus, klementiner og marsipan. Det ble servert julebrygg og akevitt i god tradisjon til et verdig julemåltid.

Et fantastisk måltid med alle ingredienser som en julefeiring behøver.

Søtsaker for enhver gane. Her var det bare velstand.

Det ble tid til et siste stort velferdsprosjekt før mørketiden senket seg over Bjørnøya. Det har lenge vært planlagt å skifte taket på Skutilen hytta. Materialer til taket har vært fraktet opp på snøscooter av en tidligere besetning og prosjektet har ligget på vent til en gylden anledning for et snekkerlag å ta turen.
Vi har ved flere tilfeller hatt planen klar om å ta turen for å starte på prosjektet men det har hele tiden kommet noe i veien som gjør at det har blitt utsatt. Nå fikk vi en mulighet som vi måtte benytte oss av. Sea King Saver 33 kom på besøk og vi fikk mulighet til å fraktes med helikopter sør til Ellasjøen med personell, verktøy og materialer.

Sea King Saver 33 setter oss av ved Ellasjøen med proviant, verktøy og materialer.

Vi ankom sent og måtte gå flere turer opp og ned fra Ellasjøen til Skutilen med tunge materialer, verktøy, proviant og oppakning.
Morgenen etter kunne vi starte på prosjektet med riving av det gamle taket og demontering av pipehatt og ovnsrør. Vi startet med snekringen av det nye sutaket samtidig i tilfelle regnet kom. Første dagen var vi heldige med været

Tilstanden på det gamle taket var ikke særlig god og det var modent for utskifting.

Riving av taket i sør samtidig med snekring av nytt sutak.

Andre dagen startet vi tidlig med riving og snekring da vi hadde relativt dårlig værmelding å forholde oss til. Det var meldt sterk kuling og regn utover dagen så det gjaldt å peise på for å få taket tett.

Nesten ferdig med nordsiden

Siste spikerslag i sutaket. Nå gjenstår bare takpappen.

Reinskjæring av sutaket for tilpasning av vindskeier og vannbord før takpappen rulles på.

Da taket var tett og pappen skulle legges, var det slutt på hellet med været. Det blåste kraftig opp og det begynte å regne. Det ble litt av et strev å få på plass takpappen under slike forhold og alle tre måtte på taket for å holde pappen nede. 
Resultatet ble likevel veldig bra og etter 5 dager med riving, snekring, måling, kapping, tilpasning, maling, montering av piperør, ventilasjonsrør, pipehatter og antenne sto endelig taket ferdig.

Takpapp på plass og vindskeier under tilpasning

Det ferdige taket ble meget bra. Dette skal holde i mange år fremover.

Det har rent mye vann i Lakselva siden deltakerne i 71 grader Nord som sendes på TV-Norge, var her på Bjørnøya på et av sine oppdrag i årets utgave. Været viste seg ikke fra sin fineste side da de steg i land på sørøstsida av øya, i Hvalrossbukta, sammen med produksjonscrewet og sikkerhetsfolk. Deltakerne ble delt i to lag og fikk i oppdrag å finne hvert sitt punkt henholdsvis på østsida og vestsida av øya, før de skulle finne hver sin person blant besetningen på Bjørnøya. 

Første gruppe er på vei inn til stasjonen. Foto: BOF

Gruppe to på vei inn til stasjonen. Foto: BOF

Etter en strabasiøs tur rundt om øya kom første gruppe fram til stasjonen og spurte etter Mats Kågstrøm. De hadde med et brev fra hans familie på fastlandet. Det ble noen tårevåte øyeblikk og gledesutbrudd, noe som sikkert lager god TV-underholdning. De ble invitert inn på stasjonen og fikk tilgang på varmt vann til sine drikker og drytech-mat. 

Gruppe nr to fikk kontakt med stedlig leder Erik Sommerseth. Han inviterte dem inn på stasjonen. Foto: André G. Røsberg.

Deltakerne ble intervjuet inne i finstua samtidig som de fikk varmen i seg igjen. Foto: BOF

Her har Mats fått brev hjemmefra, overlevert av den første gruppa som kom til stasjonen. Foto: André G. Røsberg.

Etter en god stund kom gruppe nr 2 inn til stasjonen. De hadde med et brev til Nina Skogheim, og om det ikke ble noen tårer hos Mats, ble det ihvertfall masse gledestårer både hos Nina og oss andre, da hun åpnet brevet med bilder, tekst og hilsener fra barn og barnebarn. 

Andre gruppe kom stasjonen med brev til Nina. Bjørn Ove og Erik ser spent på. Foto: André G. Røsberg.

Denne gruppa ble også invitert inn i varmen og gjensynet mellom de to gruppene var flott. De fikk etter hvert etablere seg på mesaniet i hangaren og overnatte der da været ute ikke var blitt noe bedre. 

Produksjonscrewet fikk derimot kose seg med kaffe, kaker og deilig småsteik til middag. Det var hyggelig å slå av en prat med de som er med og lager dette programmet.

Tidlig neste morgen dro alle i samlet flokk sørover til Sørhamna. Foto: BOF

Tidlig neste morgen var det klar for avgang sørover. Været var ikke blitt noe bedre så de hadde en røff tur sørover de 18 km til Sørhamna. Der ble de værende noen dager da været lot ikke å bedre seg. 

Nå har vi endelig fått snø på bakken her på øya.
Vi har gjort værobservasjoner av forskjellig art denne sessongen og nå kan vi legge til snø, sludd, kornsnø, hagl og sprøhagl i listen over nedbørsformer. Det har ikke kommet de store mengdene foreløpig og temperaturene har ikke sunket veldig lavt, men det nærmer seg at vi kan spenne på oss skiene når vi skal ut på tur. Vi håper selvsagt også at det skal bli scooterføre snart, slik at vi kan frakte tyngre bører frem og tilbake fra hytter og fiskevann. Vi har hatt noen nydelige dager med sol og god sikt, nesten påskestemning enkelte dager. 

Utsikten fra trammen i sør

Utsikten fra stuevinduet med KV Nordkapp på besøk

Ellasjøen i tidlig vinterdrakt

Da KV Harstad var innom med hovedforsyninger sent i august hadde de også med seg en ny hund som skal bo her på Bjørnøya. Endelig fikk Laban selskap og en sprek lekekamerat!
Den nye hunden er av rasen Alaska Husky og har fått navnet Yukon etter et høytidelig navnevalg blant besetningen.
Laban og Yukon går veldig bra sammen, de trives i hverandres selskap og det ser ut  som Yukon har funnet seg godt til rette i hans nye hjem. Han har allerede fått bli med på fjelltur til Misery og toppen av Skuld.

Vår nye vakthund og turkamerat Yukon

Han er nysgjerrig på sine nye omgivelser

Yukon og Laban har blitt gode venner med både besetningen og hverandre. Her får de en godbit av Venke etter første luftetur uten bånd.

Yukon er med på topptur til Skuld.

Etter at fugleforskerne fra Norsk Polarinstitutt forlot Bjørnøya tidlig i August fikk vi melding om at de hadde etterlatt litt proviant ved hytta i Amfiet og på Teltvika. Vi fikk forsyne oss med det vi måtte trenge av det som stod igjen, hvis vi tok oss en tur innom å hentet. Det var en mulighet vi ikke ville la gå fra oss!
Vi ventet på flatt hav for å ta Tåkefyrsten vestover, sjøveien for å hente det som ventet på oss. Det viste seg å bli en fantastisk tur både til vanns og til lands.
Vi kjørte båten til Teltvika først. Arild passet båten mens Nils Rune og Alexander tok med seg en tom ryggsekk og en proviantkasse opp til velferdshytta for å hente proviant.

Arild venter i båten ved Teltvika

Velferdshytta i Teltvika

Etter turen i Teltvika kjørte vi litt lenger nord og fant en passasje for båten helt inn på stranda under Amfiet. Her var forholdene på sjøen så gode at alle tre gikk i land. Alexander og Nils Rune tok beina fatt og fant en sti opp det bratte Amfiet mens Arild benyttet muligheten til å rydde opp alt søppel og skrot som har skyllt inn på stranda fra sjøen. Det ble en luftig og fin tur opp den bratte skråningen. På toppen var det flott utsikt i alle retninger.
Vi fikk fylt opp sekken med proviant ved hytta til Norsk Polarinstitutt før den nervepirrende nedstigningen fra Amfiet. I mellomtiden hadde Arild rensket opp alt søppel fra stranda og vi fikk tatt det med oss i båten tilbake til Herwighamna.

Amfiet er bratt!

Alexander på vei opp Amfiet

Alexander utfordrer høydeskrekken på toppen av Amfiet

Hytta til Norsk Polarinstitutt ved Amfiet

Arild benyttet ventetiden effektivt og ryddet hele Amfiet for plastsøppel og skrot.

Mot slutten av August venter vi at sommerbåten skal komme med forsyninger til stasjonen. Det er den store leveransen i året da alle lager skal fylles opp for et helt år. Vi skal i den sammenheng transportere masse varer og materialer fra båten og inn på stasjonen. Dieseltankene skal fylles opp og helikopterfuel skal bunkres. Dette er en operasjon som det er etablert gode rutiner for å gjennomføre, men vi trenger en gjennomgang og litt tørrtrening på utførelsen av oppdraget.
Vi må klargjøre slangene som skal brukes til fylling av diesel og helifuel. Det skal graves en grøft til slangen over veien slik at traktoren kan kjøre over den.
Varene skal transporteres på flåte fra båten og inn til kaia. Flåten skal slepes av stasjonsbåten som vi ikke ar hatt på sjøen ennå i år. Vi må øve på rutinene for sleping av flåte og trene på sjøsetting og opptrekk av både flåte og stasjonsbåt.
Alle i besetningen har sine arbeidsoppgaver som må innøves før den store dagen.

Fuelslanger klargjøres og strekkes ned til Herwighamna og grøften graves over veien

Stasjonsbåten sjøsettes

Flåten sjøsettes

Nils Rune sleper flåten med Finn og Vegard ombord

Flåten heises på land etter prøveturen