Den 24.1., feira vi vår evig unge driftsleder, Ivar. Ivar er glad i fart og spenning, så bordet ble pynta med fallskjermhoppende smurfer og en grottedykkende Drakula. Til middag, varta Bjørnøyas eminente kjøkken opp med hjortebiff. Feiringa ble runda av med badstu og et særdeles friskt sjøbad.

Ivar beundrer borddekorasjonene.

Improvisert grottedykkerdekorasjon.

Middagen falt i smak.

I de siste par ukene har vi fulgt spent med på utviklinga av havisen mellom Bjørnøya og Hopen. Været har vært kaldt, og vindretninga gunstig for at vi kanskje skulle få et glimt av is. Den 18. februar, var det såpass mye issørpe ved kaia at sjøtemperaturmåling ble bytta ut med isskjema. Dagen etter, kunne vi endelig se drivisen fra stasjonen.

Isen har endelig kommet sør til Bjørnøya.

Isen øker raskt i mengde.

Drivisen kan skimtes i horisonten.

Isskjema – en ny rutine for de fleste av oss.

Vinterstormene hadde fart stygt med pipa på vår vestligste velferdshytte, Teltvika. Heldigvis, har vi driftige folk på stasjonen, som ikke ser mørkt på å bruke en fridag på litt vedlikeholdsarbeid. Ragnar, Ivar og Tone tok på seg jobben, og resultatet ble ei velfungerende pipe på ei sjarmerende hytte.

I tillegg til pipereparasjonen, ble det vaska og etterfylt med ved.

Ei kvart pipe er neppe i henhold til brannforskriften.

Nypipa monteres.

Teltvika, klar for vintersesongen.

I følge almanakken, skulle sola vende tilbake til Bjørnøya den 4. februar. Stasjonens besetning gravde derfor dypt inn i kleskap for å finne fram Hawaii-skjorter, sommerkjoler, shorts og solbriller for å gi sola en varm velkomst. Sola gjemte seg dessverre bak et tykt skylag, så vi må smøre oss med tålmodighet i noen dager til.

Uansett, solgløtt eller ei – stasjonen ble pynta til fest, og fantastisk mat ble fortært på kvelden.

Husbamsen med solglorie.

Palmesus på Bjørnøya.

Dagen ble feira med skalldyraften.

Snart får vi se den.

Dagene begynner å bli merkbart lengre, og i de siste ukene, har vi hatt nok snø til at vi kan ta oss rundt omkring på ski. Hyttene er tatt i bruk, og store og små severdigheter har fått besøk av nysgjerrige bjørnøyborgere. Nå går vi bare og lengter til den 4. februar, når sola atter kommer opp av horisonten.

En pust i solveggen på Røyvasshytta.

På tur hjem fra Tunheim, Miseryfjella ses i bakgrunnen.

Lokomotivet på Tunheim.

Naturens flotteste lysshow danser over stasjonen.

Etter å ha venta i spenning, har vi endelig fått dommen i Ishavets pepperkakehuskonkurranse for 2018. Vinneren ble, ikke helt uventa, Bjørnøya. Vi sender en, forholdsvis, ydmyk takk til Hopen for deltakelsen, og håper de ikke tar tapet for tungt.

Hopens tapre vaffelkjekskreasjon kan dere se HER. 

Det synlige beviset.

De siste par dagene har vært prega av mye vær fra Spitsbergen i nord til Nordland i sør. På Bjørnøya har vi hatt liten storm og mye snø, noe som har bydd på visse utfordringer ved sondeslipp.

Nytt forsøk i liten storm.

Stor glede over at ballong og sonde, etter et par krumspring, gikk til værs.

Det har falt mye snø de siste par dagene, så skia må fram når vinden løyer.

Da har 2019 rukket å bli snart to uker gammel. Bak oss har vi ei julefeiring som var fattig på snø, men rik på opplevelser.

Hammerfesthuset – Svalbards eldste bygning, bada i nordlys på julaften.

Julegrøten spises, tradisjonen tro, i Hammerfesthuset.

Hatteleken ble et populært innslag på nyttårsaften.

Et nytt år skal feires med et brak. Her er stasjonssjef og driftsleder i dyp konsentrasjon ved lading av saluttkanon.

Siste fredag før jul, var det klart for det årlige førjulsbesøket fra Sysselmannen. Det ble spist god mat, sunget julesanger og lest juleevangelium. 

Julegrana pynta og klar til storfint besøk. Den ene nissen i bakgrunnen, er nok ikke helt fornøyd med årets plassering.

Det ble folksomt ved matbordet, men alle fikk plass.

Etter maten, var det kaffe og kaker i stua. Julesanger ble sunget av alle og enhver (lydopptak eksisterer heldigvis ikke, da bloggens forfatter har en stemmeprakt best egna til å skremme kråker), juleevangeliet ble lest og taler holdt av Sysselmann og Stasjonssjef.

Årets pepperkake-stasjon.

Bjørnøya har utfordra Hopen i en høytidelig pepperkake-konkurranse. En uhildet jury, bestående av Sysselmann og Diakon, skal avgjøre hvem som går av med seieren – vi venter i spenning!

Søndag, 16. desember, var det duket for stor festivitas på Bjørnøya da selveste stasjonssjefen hadde bursdag. Ragnar hadde, et par dager før den store dagen, kommet i skade å røpe at han gikk under navnet «Fiplekongen» som barn – dermed var dagens tema for feiringa gitt.

Festbord verdig en jubilerende «Fiplekonge».

En ekte konge krones.

I gave fikk «Fiplekongen» utrangert radioutstyr – her skal det det fiples til siste skrue.